Snart3barnsmamma
Forelsket i forumet
Tenkte jeg kunne skrive inn min fødselsopplevelse..........Den 30.november våkna jeg av at jeg måtte noe sinnsykt på do å tisse (trodde jeg). Løp på do, men det kom ikke noe...gaeg bare. Jaja tenkte jeg å gikk å la meg att[:)] Etter en halv time bråvåkna jeg igjen av det samme (kl 930) og denne gangen mye sterkere. Samboeren min jobber i Oslo, så han var ikke hjemme. Ringte han å sa at jeg har kjempevondt i magen.....Er det fødsel på gang spør han....veit ikke sier jeg. Takene i magen blir bare sterkere og sterkere....ringer til mamma som vilø kjøre meg til jordmor. Jordmor undersøker meg og kjenner ei vannblære og hodet, men har ikke kjent etter åpning, sier bare at vi ska reise til sykehuset.....nå er det ca 1-2min imellom riene. Dom er fremdeles veldig korte men sterke. Ringer samboer og sier han må komme....uheldigvis er dette den tida på dagen da det går sjeldne tog......
Etter en forferdelig time i bil kommer mamma og jeg til sykehuset (ca kl 12), blir tatt i mot og undersøkt.....OI HER ER DET FULL ÅPNING!!!!!! ops.....og hva med samboeren min som går og tråkker på Oslo S. Toget tar nesten to timer........jeg kan ikke føde nå!!!!!!!!!!!! Ca 1230 begynner de første pressriene...endelig får jeg gjort noe jeg også[:)], men vil helst ikke presse for mye for pappaen er jo ikke her. Mammaen min var heldigvis med hele tida.Riene mine var altfor korte så fikk litt hjelp med drypp, mem fremdeles økte dom ikke spesielt. Etter en time med pressrier, måtte jeg ha litt hjelp og lege kom med vakuum. Ei og ei halv ri etter hadde jeg gutten min på brystet (kl 1401). Og omtrent i samme øyeblikk kom pappaen stormende inn døra, akkurat litt for seint....
På grunn av at fødselen gikk så fort på slutten revna jeg temmelig mye. Jeg mistet også mye blod, litt over 2 liter, så jeg fikk ikke mange minuttene sammen med min lille familie før det var i full fart inn på operasjonsstua med full narkose og sying.
Heldigvis var alt bare bra med min lille gutt...som ikke var så innmari liten, han veide 4030gram og var 52cm lang. En nydelio gutt som har fått navnet Vemund!!!!!
Dette var min historie....og jeg synes IKKE fødselen var spesiell vond. Men derimot de fire ukene jeg gikk med maserier var vonde!!!!! Jeg var også veldig lettet for at vi slapp å bli satt igang. (hadde igangsettingstime 1.des)
Nå ska vi bare kose oss og nyte dagene som en liten familie[:D]
Etter en forferdelig time i bil kommer mamma og jeg til sykehuset (ca kl 12), blir tatt i mot og undersøkt.....OI HER ER DET FULL ÅPNING!!!!!! ops.....og hva med samboeren min som går og tråkker på Oslo S. Toget tar nesten to timer........jeg kan ikke føde nå!!!!!!!!!!!! Ca 1230 begynner de første pressriene...endelig får jeg gjort noe jeg også[:)], men vil helst ikke presse for mye for pappaen er jo ikke her. Mammaen min var heldigvis med hele tida.Riene mine var altfor korte så fikk litt hjelp med drypp, mem fremdeles økte dom ikke spesielt. Etter en time med pressrier, måtte jeg ha litt hjelp og lege kom med vakuum. Ei og ei halv ri etter hadde jeg gutten min på brystet (kl 1401). Og omtrent i samme øyeblikk kom pappaen stormende inn døra, akkurat litt for seint....
På grunn av at fødselen gikk så fort på slutten revna jeg temmelig mye. Jeg mistet også mye blod, litt over 2 liter, så jeg fikk ikke mange minuttene sammen med min lille familie før det var i full fart inn på operasjonsstua med full narkose og sying.
Heldigvis var alt bare bra med min lille gutt...som ikke var så innmari liten, han veide 4030gram og var 52cm lang. En nydelio gutt som har fått navnet Vemund!!!!!
Dette var min historie....og jeg synes IKKE fødselen var spesiell vond. Men derimot de fire ukene jeg gikk med maserier var vonde!!!!! Jeg var også veldig lettet for at vi slapp å bli satt igang. (hadde igangsettingstime 1.des)
Nå ska vi bare kose oss og nyte dagene som en liten familie[:D]
