Jeg får vel også dele min historie; jeg har i hvert fall slukt de andre i ventetida 
Etter å ha gått med murringer og modning en uke-halvannen, våknet jeg på morgenen torsdag og kjente at "i dag er det annerledes". Langt fra særlig vondt, men såpass at jeg våknet av det, og en annen type verking. Rier, det kjente jeg med en gang. Stod dermed ganske tidlig opp, soving gikk uansett ikke, og bestemte meg for at jeg skulle dra avgårde og kjøpe vugge den dagen. Hehe, vet ikke helt hvor det plutselig kom fra, men jeg fikk så veldig lyst på det, og siden disse små, svake riene ikke var hverken intense eller kom tett (ca. 10 minutter, mellom, men plutselig 12-13 også), tenkte jeg det var greit. Fikk med meg på svigers på tur da, siden jeg selvsagt også fant ut av vogga skulle kjøpes på et kjøpesenter en times kjøretur unna. Fortalte ikke dem at noe var på gang, bare at det var kjekt, for sikkerhets skyld
I løpet av handleturen fortsatte småriene å komme ca. hvert 10. minutt, og de ble gradvis litt mer intense. Ble vanskelig å holde samtalen i gang da de kom, men skuespilleren i meg og god pusting klarte biffen
Jeg var hjemme i 15-tiden, og da begynte det å bli litt vondere. Veldig overkommelig, men klare rier. Ca. 8 minutter mellom. Lå på senga en times tid og slappet av mellom.
Da samboeren min kom hjem i 16-tiden, bestemte jeg meg; "nå får det snart bli føding her..!" Begynte å gå og gå og gå rundt i huset og opp og ned trappa - og riene kom tettere! Da det var ca. 4-5 minutter mellom, ringte vi føden, og fikk beskjed om å pakke og komme. Før vi rakk å dra, kom det et par-tre rier med bare 2-3 minutter imellom, så da var det bare å komme seg avgårde.
I bilen syntes jeg det dabbet litt av, da var vi tilbake til 4-5 minutter mellom.
Kom fram til sykehuset, stoppet og pustet meg gjennom et par rier på vei fra parkeringen og inn.
Vel oppe på føden, satte de igang en ctg, som jeg satt med nesten en halvtime. Etterpå undersøkte jordmor meg, og jeg hadde 3 cm. åpning. Altså litt i grenseland "aktiv fødsel", men de ville at jeg skulle bli likevel, da jeg var veldig moden og myk, og tredjegangs. Etter en time med litt tamme og ikke særlig hyppigere rier, var jeg kun oppe i 4 cm. Da ble jeg litt småskuffet, innstilte meg på at det kom til å bli en lang fødsel, og prøvde å forberede meg mentalt på det Jordmor mente imidlertid det likevel kunne gå veldig fort, for hodet hadde beveget seg betydelig lenger ned siden forrige undersøkelse - og det fikk hun veldig rett i..!
Jordmor lurte på om jeg ville ha klyx, både for å tømme tarmen og kanskje stimulere til økt riaktivitet, og det takket jeg ja til.
Fem minutter etter: Var på do, fikk rier, kom tilbake i senga, vannet gikk. Og dermed sa det bare "pang". Riene dro på skikkelig; vonde, hyppige, lange, nærmest uten pauser. På dette tidspunktet var klokka 20 (to timer etter ankomst føden), og jeg hadde altså 4 cm. åpning. Klokka 20:40 hadde jeg 6 cm, og litt før klokka 21 kjente jeg veldig trang til å presse. Jordmor sjekket, fant "full åpning her! Bare å kjøre på!", og 43 minutter etterpå kom hele jenta ut på ett press.
Jeg gikk altså fra 4 cm og da definert "aktiv fødsel" til full åpning på under en time. Så ca. 40 minutter pressrier. Pressriene bwgynte å avta litt etter en halvtimes tid, og de begynte å diskutere ristimulerende drypp - men da bestemte jeg meg for "DETTE skal jeg klare selv!", -og vips, etter et par skikkelige, vonde, slitsomme press, kom hun!
Verdens vakreste, selvsagt <3
En intens og fantastisk opplevelse!
en slik fødsel tar jeg gjerne en gang til (om det noen gang skulle bli aktuelt, da, hehe).
Louise veide ved fødsel torsdag 19. juni klokka 21:43 (fire dager etter termin) 3670 gram, var 51 cm. lang, og hadde en hodeomkrets på 36 cm. Frisk, rosa og fin fra første stund.
Nå venter vi på pappaen og bilen, -så drar vi hjem
Lykke <3
Sent from my iPhone using Tapatalk
Etter å ha gått med murringer og modning en uke-halvannen, våknet jeg på morgenen torsdag og kjente at "i dag er det annerledes". Langt fra særlig vondt, men såpass at jeg våknet av det, og en annen type verking. Rier, det kjente jeg med en gang. Stod dermed ganske tidlig opp, soving gikk uansett ikke, og bestemte meg for at jeg skulle dra avgårde og kjøpe vugge den dagen. Hehe, vet ikke helt hvor det plutselig kom fra, men jeg fikk så veldig lyst på det, og siden disse små, svake riene ikke var hverken intense eller kom tett (ca. 10 minutter, mellom, men plutselig 12-13 også), tenkte jeg det var greit. Fikk med meg på svigers på tur da, siden jeg selvsagt også fant ut av vogga skulle kjøpes på et kjøpesenter en times kjøretur unna. Fortalte ikke dem at noe var på gang, bare at det var kjekt, for sikkerhets skyld
I løpet av handleturen fortsatte småriene å komme ca. hvert 10. minutt, og de ble gradvis litt mer intense. Ble vanskelig å holde samtalen i gang da de kom, men skuespilleren i meg og god pusting klarte biffen
Jeg var hjemme i 15-tiden, og da begynte det å bli litt vondere. Veldig overkommelig, men klare rier. Ca. 8 minutter mellom. Lå på senga en times tid og slappet av mellom.
Da samboeren min kom hjem i 16-tiden, bestemte jeg meg; "nå får det snart bli føding her..!"
Begynte å gå og gå og gå rundt i huset og opp og ned trappa - og riene kom tettere! Da det var ca. 4-5 minutter mellom, ringte vi føden, og fikk beskjed om å pakke og komme. Før vi rakk å dra, kom det et par-tre rier med bare 2-3 minutter imellom, så da var det bare å komme seg avgårde.I bilen syntes jeg det dabbet litt av, da var vi tilbake til 4-5 minutter mellom.
Kom fram til sykehuset, stoppet og pustet meg gjennom et par rier på vei fra parkeringen og inn.
Vel oppe på føden, satte de igang en ctg, som jeg satt med nesten en halvtime. Etterpå undersøkte jordmor meg, og jeg hadde 3 cm. åpning. Altså litt i grenseland "aktiv fødsel", men de ville at jeg skulle bli likevel, da jeg var veldig moden og myk, og tredjegangs. Etter en time med litt tamme og ikke særlig hyppigere rier, var jeg kun oppe i 4 cm. Da ble jeg litt småskuffet, innstilte meg på at det kom til å bli en lang fødsel, og prøvde å forberede meg mentalt på det
Jordmor mente imidlertid det likevel kunne gå veldig fort, for hodet hadde beveget seg betydelig lenger ned siden forrige undersøkelse - og det fikk hun veldig rett i..! Jordmor lurte på om jeg ville ha klyx, både for å tømme tarmen og kanskje stimulere til økt riaktivitet, og det takket jeg ja til.
Fem minutter etter: Var på do, fikk rier, kom tilbake i senga, vannet gikk. Og dermed sa det bare "pang". Riene dro på skikkelig; vonde, hyppige, lange, nærmest uten pauser. På dette tidspunktet var klokka 20 (to timer etter ankomst føden), og jeg hadde altså 4 cm. åpning. Klokka 20:40 hadde jeg 6 cm, og litt før klokka 21 kjente jeg veldig trang til å presse. Jordmor sjekket, fant "full åpning her! Bare å kjøre på!", og 43 minutter etterpå kom hele jenta ut på ett press.
Jeg gikk altså fra 4 cm og da definert "aktiv fødsel" til full åpning på under en time. Så ca. 40 minutter pressrier. Pressriene bwgynte å avta litt etter en halvtimes tid, og de begynte å diskutere ristimulerende drypp - men da bestemte jeg meg for "DETTE skal jeg klare selv!", -og vips, etter et par skikkelige, vonde, slitsomme press, kom hun!
Verdens vakreste, selvsagt
<3En intens og fantastisk opplevelse!
en slik fødsel tar jeg gjerne en gang til (om det noen gang skulle bli aktuelt, da, hehe).Louise veide ved fødsel torsdag 19. juni klokka 21:43 (fire dager etter termin) 3670 gram, var 51 cm. lang, og hadde en hodeomkrets på 36 cm. Frisk, rosa og fin fra første stund.
Nå venter vi på pappaen og bilen, -så drar vi hjem
Lykke <3
Sent from my iPhone using Tapatalk
