En lidelse å vente

[FruHåpefull82]

Må bare lufte noen tanker... 15. Januar var jeg på ul, da var jeg 7 uker på vei. Siden det var utvendig ul, kunne ikke damen se annet enn at det var noe i livmoren. Fikk ny time 5.februar. Nå er det bare en drøy uke til, men tiden fra 15.januar har vært en lidelse!
Alle tankene som kommer! Hva om hjertet ikke slår? Når sluttet det å slå i så fall? I morgen er jeg 9 uker og har nesten ingen symptomer. Selv om jeg skal være glad for det, hjelper det ikke på frykten min ... I går hadde jeg hodepine og jeg tenkte: men da er jeg fortsatt gravid ...? Hvorfor er ikke puppene ømme? De «klør» bare litt. Hvorfor har jeg gått ned 1,6 kg på to uker, spiser som før.
8+2 tok jeg en digitaltest bare for å forsikre meg at det i hvert fall sto 3+ der. Føler det er galskap å gjøre det, men frykten har liksom satt seg i meg ...
Hadde ikke ventet å bli så engstelig, men så er jeg dum som leser om alt som kan gå galt, og jeg har liksom ikke alderen på min side, sies det. Blir 38 i år, men etter termin ... Utover det er jeg frisk og sprek som vanligvis trener mye. Nå har det blitt mindre, rett og slett fordi jeg er redd for å miste ...

 

[tulips]

Føler med deg Jeg føler meg heller ikke gravid. Har to fullgåtte svangerskap bak meg. Føler dette svangerskapet er annerledes. Har ikke vært noe særlig symptomer. Har tenkt på MA hele dette svangerskapet. 6+0 hadde jeg lange, dype, kraftige stikk på venstre side. Tenkte at nå er det dødt. Jeg skal til legen på torsdag, da er jeg 8+1. Håper hun utfører ultralyd og at vi ser et bankende hjerte. Helt jævlig og gå å tenke det verste i så mange uker.

Lykke til på den nye timen

 

[FruHåpefull82]

Føler med deg Jeg føler meg heller ikke gravid. Har to fullgåtte svangerskap bak meg. Føler dette svangerskapet er annerledes. Har ikke vært noe særlig symptomer. Har tenkt på MA hele dette svangerskapet. 6+0 hadde jeg lange, dype, kraftige stikk på venstre side. Tenkte at nå er det dødt. Jeg skal til legen på torsdag, da er jeg 8+1. Håper hun utfører ultralyd og at vi ser et bankende hjerte. Helt jævlig og gå å tenke det verste i så mange uker.

Lykke til på den nye timen

Takk Ja, det er virkelig jævlig å gå og vente sånn og å ha de tankene og den frykten. Skjønner deg godt når det er annerledes denne gangen, selv om ingen svangerskap er like. Håper virkelig at du får godt nytt på torsdag og du får se et hjerte som slår! Masse lykke til til deg også

 

[HJT]

Hei! Føler sånn med deg. Du er ikke alene! Hold ut, og prøv å holde deg opptatt, selv om det er vanskelig...

Jeg er selv 6+2 og føler meg ikke gravid. Er 90% sikker på at jeg har en MA, og skal på ul på fredag. Er forberedt på det verste. Men har jo googlet meg grønn, og ser at det også er såå vanlig å ha få symptomer uten at det betyr at det ikke er liv. Så la oss heller krysse fingrene for hverandre og muntre hverandre litt opp! Sender deg en klem

 

[FruHåpefull82]

Hei! Føler sånn med deg. Du er ikke alene! Hold ut, og prøv å holde deg opptatt, selv om det er vanskelig...

Jeg er selv 6+2 og føler meg ikke gravid. Er 90% sikker på at jeg har en MA, og skal på ul på fredag. Er forberedt på det verste. Men har jo googlet meg grønn, og ser at det også er såå vanlig å ha få symptomer uten at det betyr at det ikke er liv. Så la oss heller krysse fingrene for hverandre og muntre hverandre litt opp! Sender deg en klem

klem til deg også, og forhåpentligvis er alt bra med oss alle At det bare er frykten som tar overhånd, særlig når vi mangler symptomer. Sjansen for at det går bra er jo størst, prøver trøste meg med det.
lykke til på fredag

 

[CSS]

Så «godt» å høre at andre har det som meg! Første svangerskapet mitt var jeg ganske avslappet, men så hadde jeg en MA da jeg gikk gravid gang nummer to, og nå, andre forsøk på å få er søsken, har jeg blitt helt klin kokos. Jeg synes det er helt forjævlig å skulle gå så lenge og vente med å se om det er liv der. Jeg blir sur av det og føler det er noens skyld liksom. Jeg er tålmodig av natur, men IKKE nå. Har TUL neste uke og antar jeg vil roe meg ned hvis ting er ok da.

 

[FruHåpefull82]

Så «godt» å høre at andre har det som meg! Første svangerskapet mitt var jeg ganske avslappet, men så hadde jeg en MA da jeg gikk gravid gang nummer to, og nå, andre forsøk på å få er søsken, har jeg blitt helt klin kokos. Jeg synes det er helt forjævlig å skulle gå så lenge og vente med å se om det er liv der. Jeg blir sur av det og føler det er noens skyld liksom. Jeg er tålmodig av natur, men IKKE nå. Har TUL neste uke og antar jeg vil roe meg ned hvis ting er ok da.

Forstår deg så godt! Er rett og slett en lidelse å vente! Dette er første min, så har ikke noen erfaringer, men frykten sitter skikkelig i. Håper du får se hjerte som slår på tul i neste uke Masse lykke til!

Som foreslått over her får vi prøve avledning og noe som får tiden til å gå. Ikke lett altså. Blir noen serier på netflix her

 

[CSS]

Forstår deg så godt! Er rett og slett en lidelse å vente! Dette er første min, så har ikke noen erfaringer, men frykten sitter skikkelig i. Håper du får se hjerte som slår på tul i neste uke Masse lykke til!

Som foreslått over her får vi prøve avledning og noe som får tiden til å gå. Ikke lett altså. Blir noen serier på netflix her

Hehe! Hjelper å ha en hektisk jobb, nytt hus og en aktiv unge også.

 

[Luz M]

Må bare lufte noen tanker... 15. Januar var jeg på ul, da var jeg 7 uker på vei. Siden det var utvendig ul, kunne ikke damen se annet enn at det var noe i livmoren. Fikk ny time 5.februar. Nå er det bare en drøy uke til, men tiden fra 15.januar har vært en lidelse!
Alle tankene som kommer! Hva om hjertet ikke slår? Når sluttet det å slå i så fall? I morgen er jeg 9 uker og har nesten ingen symptomer. Selv om jeg skal være glad for det, hjelper det ikke på frykten min ... I går hadde jeg hodepine og jeg tenkte: men da er jeg fortsatt gravid ...? Hvorfor er ikke puppene ømme? De «klør» bare litt. Hvorfor har jeg gått ned 1,6 kg på to uker, spiser som før.
8+2 tok jeg en digitaltest bare for å forsikre meg at det i hvert fall sto 3+ der. Føler det er galskap å gjøre det, men frykten har liksom satt seg i meg ...
Hadde ikke ventet å bli så engstelig, men så er jeg dum som leser om alt som kan gå galt, og jeg har liksom ikke alderen på min side, sies det. Blir 38 i år, men etter termin ... Utover det er jeg frisk og sprek som vanligvis trener mye. Nå har det blitt mindre, rett og slett fordi jeg er redd for å miste ...

Ventetiden er det verste, og tenker akkurat de samme tankene som deg og vært like lir å lese om alt som går galt. Det var ikke lurt så tankene er på høygir, men må bare gjøre det beste av situasjonen og at dette er utenfor vår kontroll Ønsker deg masse lykke til

 

[FruHåpefull82]

Ventetiden er det verste, og tenker akkurat de samme tankene som deg og vært like lir å lese om alt som går galt. Det var ikke lurt så tankene er på høygir, men må bare gjøre det beste av situasjonen og at dette er utenfor vår kontroll Ønsker deg masse lykke til

Nei, det er jo ikke noe vi får gjort noe med, det er helt sant ... Så egentlig bortkastet å gå og være bekymret Er bare lettere sagt enn gjort he he

Ønsker deg også masse lykke til