Labben
Elsker forumet
Hei, alle gravide. Jeg og min kjære skal ha vårt første, svært etterlengtede barn. Jeg har skrevet en slags kommentar som jeg gjerne vil dele med dere, kanskje noen kjenner seg igjen mens andre synes jeg bekymrer meg for mye...
En kommende mors bekymringer
Det er et under at det blir født barn i verden. Med tanke på alt som kan gå galt fra unnfangelse til fødsel. For ikke å snakke om før unnfangelsen.
For noen er det tilsynelatende nok å ha en utsvevende tur på byen. Når de våkner opp i bakrus neste morgen har underet skjedd og det er med blandede følelser man fordøyer nyheten en måned senere.
For andre kan det hele virke urettferdig. Det er faktisk så mange som ett av seks par som sliter med å bli gravide i Norge. Mange bruker årevis på å få det til å klaffe, andre må ha hjelp fra spesialister og kanskje lykkes man ikke selv etter gjentatte prøverørsforsøk. Visste du at det faktisk bare er 20 prosent sjanse for å bli gravid i hver syklus? Og det er om man er så heldig å treffe på den ene dagen i syklusen hvor egget er på vandring. Når en av de mange svømmerne frem i tide og klarer de å befrukte egget?
Allerede her kan mye gå galt. Fra naturens side har kvinnen paradoksalt nok blitt utstyrt med et ugjestmildt miljø der hvor ivrige sædceller håpefullt starter sin ferd. Er man røyker er forholdene enda dårligere.
Nå er det enkelte som er utstyrt med super-svømmere som faktisk kan overleve i opptil seks døgn inni der, de ligger bare og venter på å slå til. Kombinert med normale forhold i kvinnens vitale organer, må det bare bli match.
I min mage vokser det et lite under. En krabat omtrent like lang som en skolelinjal og med omtrent samme vekt som en pakke Melange. Han er seks måneder snart og vil muligens kunne overleve om han blir født nå. Men mors frykt for alt som kan gå galt ennå harmonerer ikke alltid med de gode oddsene. Lykkelig uvitende om hvor mange farer han har overlevd, trimmer han i vei inni magen.
Ikke mange er klar over det, men faktisk går halvparten av alle befruktede egg til grunne og kvinnen spontanaborterer før hun i det hele tatt vet at hun er gravid. Klarer den lille spiren å klore seg fast er neste bingoøvelse om hjertet utvikler seg som det skal og begynner å slå. Deretter går det slag i slag med alt som skal klaffe for at barnets indre organer vokser som de skal i løpet av de første tre kritiske månedene, og sjansen for at det går galt reduseres til fire prosent.
Samtidig dukker alle farene opp som mor må passe på for å ikke bli smittet av bakterier som i verste fall kan være dødelige for fosteret.
Unngå katter og rått kjøtt, redusere koffein-inntaket, holde seg unna spekemat, muggoster… og i det store og det hele mosjonere og spise sunt. Røyk, alkohol og medisiner er selvsagt bannlyst. Skulle man følge alle rådene til punkt og prikke var det ikke mye mat man kunne spise. Man kan lure på hvordan det overhodet ble født barn før i tiden - da de levde som normalt under svangerskapet.
Kommer man seg velberget gjennom den første tiden, dukker nye spøkelser opp. For mye sukker kan gi svangerskapsdiabetes og dessuten svangerskapsforgiftning… Nå er det kommet en ny bekymring. E.coli-bakterien. Det er ingen som vet om den kan skade fosteret, selv om mor ikke blir syk av bakterien.
«Hvis det bare går bra en stund til…» har jeg tenkt gjennom hele svangerskapet. Helt til jeg kom på at han fremdeles kan få navlestrengen rundt halsen dagen før termin eller jeg kan få en alvorlig sykdom som er livstruende for han. Og blir han født, velskapt og frisk og aldeles normal, slik oddsene skulle tilsi, så slutter vel ikke akkurat bekymringene da heller.
Noen vil vel kanskje si at det er da de begynner.
En kommende mors bekymringer
Det er et under at det blir født barn i verden. Med tanke på alt som kan gå galt fra unnfangelse til fødsel. For ikke å snakke om før unnfangelsen.
For noen er det tilsynelatende nok å ha en utsvevende tur på byen. Når de våkner opp i bakrus neste morgen har underet skjedd og det er med blandede følelser man fordøyer nyheten en måned senere.
For andre kan det hele virke urettferdig. Det er faktisk så mange som ett av seks par som sliter med å bli gravide i Norge. Mange bruker årevis på å få det til å klaffe, andre må ha hjelp fra spesialister og kanskje lykkes man ikke selv etter gjentatte prøverørsforsøk. Visste du at det faktisk bare er 20 prosent sjanse for å bli gravid i hver syklus? Og det er om man er så heldig å treffe på den ene dagen i syklusen hvor egget er på vandring. Når en av de mange svømmerne frem i tide og klarer de å befrukte egget?
Allerede her kan mye gå galt. Fra naturens side har kvinnen paradoksalt nok blitt utstyrt med et ugjestmildt miljø der hvor ivrige sædceller håpefullt starter sin ferd. Er man røyker er forholdene enda dårligere.
Nå er det enkelte som er utstyrt med super-svømmere som faktisk kan overleve i opptil seks døgn inni der, de ligger bare og venter på å slå til. Kombinert med normale forhold i kvinnens vitale organer, må det bare bli match.
I min mage vokser det et lite under. En krabat omtrent like lang som en skolelinjal og med omtrent samme vekt som en pakke Melange. Han er seks måneder snart og vil muligens kunne overleve om han blir født nå. Men mors frykt for alt som kan gå galt ennå harmonerer ikke alltid med de gode oddsene. Lykkelig uvitende om hvor mange farer han har overlevd, trimmer han i vei inni magen.
Ikke mange er klar over det, men faktisk går halvparten av alle befruktede egg til grunne og kvinnen spontanaborterer før hun i det hele tatt vet at hun er gravid. Klarer den lille spiren å klore seg fast er neste bingoøvelse om hjertet utvikler seg som det skal og begynner å slå. Deretter går det slag i slag med alt som skal klaffe for at barnets indre organer vokser som de skal i løpet av de første tre kritiske månedene, og sjansen for at det går galt reduseres til fire prosent.
Samtidig dukker alle farene opp som mor må passe på for å ikke bli smittet av bakterier som i verste fall kan være dødelige for fosteret.
Unngå katter og rått kjøtt, redusere koffein-inntaket, holde seg unna spekemat, muggoster… og i det store og det hele mosjonere og spise sunt. Røyk, alkohol og medisiner er selvsagt bannlyst. Skulle man følge alle rådene til punkt og prikke var det ikke mye mat man kunne spise. Man kan lure på hvordan det overhodet ble født barn før i tiden - da de levde som normalt under svangerskapet.
Kommer man seg velberget gjennom den første tiden, dukker nye spøkelser opp. For mye sukker kan gi svangerskapsdiabetes og dessuten svangerskapsforgiftning… Nå er det kommet en ny bekymring. E.coli-bakterien. Det er ingen som vet om den kan skade fosteret, selv om mor ikke blir syk av bakterien.
«Hvis det bare går bra en stund til…» har jeg tenkt gjennom hele svangerskapet. Helt til jeg kom på at han fremdeles kan få navlestrengen rundt halsen dagen før termin eller jeg kan få en alvorlig sykdom som er livstruende for han. Og blir han født, velskapt og frisk og aldeles normal, slik oddsene skulle tilsi, så slutter vel ikke akkurat bekymringene da heller.
Noen vil vel kanskje si at det er da de begynner.
