Vi har snart lagt bak oss ei uke med omgangssyke: Knerten har rundet ei uke i dag , jeg har ennå 2 dager igjen. Vi vet varigheten. Vi har vært på sykehuset. Lumskheten heter Rotavirus. Den vrenger systemet innvendig og tømmer i begge retninger, i all hast også. I tillegg kan det bli feber. Lille fikk, ikke jeg. Han fikk opp mot 40,2. Slik forløp det: mandag kveld: vi har bytta soverom og lille legges nå i sprinkelseng hver gang han sovner inntil meg i senga. Aberet er at han våkner hver gang jeg legger han i egen seng. Så da bærer det tilbake , og bruke puppen som smokk og bli liggende inntil han da i en halvtime til før vi prøver igjen ..og som feiler igjen.. Sånn holder vi på ca 4/5 ganger før jeg våkner med han inntil meg i senga mi..sånn har vi holdt på i 3 netter før mandag kveld kommer: kl er 00.30 og lille er lagt i egen seng. Jeg føler suksess og skal ta meg en kopp te. Endelig! Idet jeg går ut av rommet promper han. Jeg setter på vannkoker og går straks innom rommet igjen for å se til han. En stank møter meg og lille gullet som sitter og ser på meg med store øyne. Diare! Det er nå det starter. Feber kommer og varer hele natten. På morgenen er han utilpass og får stikkpille. Han kaster opp ca 3 g pr dag. Vil bare ha pupp. Diareen blir gulere og gulere etterhvert som dagene går. Noen ganger er det bare knallgult vann. Det er umulig å vite om han tisser. Tirsdag, onsdag, torsdag forløper likt. Bare pupp, bleier, oppkast. Men kontrollerte former. Helt til natt til fredag. Klokken er 00.30 og lille ammer i senga. Han sutrer og hiver seg i alle retninger. Vi setter oss opp i senga og gutten sprutspyr. Heldigvis får jeg styrt spruten i retning dyna hans som han bruker som underlag nå som han er dårlig.,nytt underlag..ny sprutspying..nytt underlag..sitter på sengekanten..han brekker seg ., jeg løper m han i på badet og lar han spy i vasken..det buldrer i bleia hans samtidig..det er andre bleia m diare siden kl 00:30..han vrenger seg når han brekker seg sånn som man bare gjør når man er helt fullstendig tom..men det kommer noe likevel. Jeg begynner å tenke at dette ikke er riktig retning at han skal bli verre og verre liksom..og jeg begynner å miste kontrollen på dette væskeuttaket! Ikke før jeg har tenkt dette og gått tilbake til senga skjer det igjen! Denne gangen over hele meg og hele han! Det drypper fra håret mitt og det renner fra hodet hans . Vi må bare ta en dusj! Vi baner oss vei på badet som nå er fullt av spyklær. Når vi endelig har dusjet oss rene og legger oss i senga kjenner jeg at vi begge er slitne..mest han, stakkars...vi lukker øya, så skjer det igjen..jeg ringer umiddelbart legevakta ...sier jeg nå er bekymra for dehydrering..kl er 01:20 og lillegutt har spydd 5 g på 50 minutter..hun er enig i at det høres mye ut..jeg får tilsendt en taxi og mens vi venter spyr han en 6 gang. Jeg er glad vi skal på legevakta. Lille er slapp. Taxi kommer 02:10. Legen på legevakta sier han har tegn på begge deler: tegn på dehydrering og tegn på ikke dehydrering, så det er opp til meg. "Nei, jeg drar ikke hjem nå" sier jeg. " Jeg kan ikke dra hjem og vurdere noe jeg ikke har kompetanse til, når selv dere er i tvil.." Hun er søt og god den legen. Hun skjønner meg godt sier hun. Så sendes vi til sykehuset . Sjåføren insisterer på å kjøre oss til andre enden av sykehuset enn dit vi skal og han er ikke til å rokke. Dette kan han! Vel fremme på akuttmottaket leser damen nøye, før hun spør om det gjelder meg el barnet mitt. Jeg konkluderer med at hun kanskje ikke kan lese. Vi skal helt på andre siden av sykehuset og må ta bena fatt. På barneavdeling tas blodprøver, feber og konklusjonen er dehydrert. Det var bra vi dro. Han får innlagt sonde med ekstra væske. Han skal få komme seg litt sier de. Han gnir seg litt i ansiktet , men sovner etterhvert ca kl 6. Kl 9 våkner vi. Kl 10 kan vi dra. Vel hjemme er det bare å sette frem den grønne bøtta for ho mor. Nå er det min tur! 
Last edited:
