En helt absurd følelse

[LilleLulu]

som dere kanskje husker skrev jeg tidligere om at jeg/vi er usikkre på om vi skal beholde. Hadde dette vært for 13 år siden (da keg gikk gravid med min første) ville jeg ha sjekket dopapiret hver gang jeg gikk på wc, og generelt vært påpasselig med alt! Jeg ville til og med kanskje latt meg provosere om noen snakket om abort. Det er merkelig å kjenne på denne følelsen. Samme meg, men med to ulike utgangspunkt.

Flere som har opplevd dette?

 

[Malvinka]

Har du/dere fått tenkt litt med over hva dere ønsker da?

Man endrer seg etterhvert som man lever livet og blir rikere på erfaring. Det er naturlig at meningene endrer seg og tilpasser seg sin egen situasjon

 

[Nordlys2018]

som dere kanskje husker skrev jeg tidligere om at jeg/vi er usikkre på om vi skal beholde. Hadde dette vært for 13 år siden (da keg gikk gravid med min første) ville jeg ha sjekket dopapiret hver gang jeg gikk på wc, og generelt vært påpasselig med alt! Jeg ville til og med kanskje latt meg provosere om noen snakket om abort. Det er merkelig å kjenne på denne følelsen. Samme meg, men med to ulike utgangspunkt.

Flere som har opplevd dette?

Jeg har hatt det omvendt: for mange år siden ble jeg gravid etter første natta med en mann som var 18 år eldre enn meg. Jeg var ung og dum hva angikk sex, forhold osv - men jeg var ikke dum hva angikk livet og framtid. Jeg var aldri opptatt av hva som var inni meg, jeg ville bare ha det vekk slik at livet kunne gå videre. Hadde aldri problemer med aborten, jeg danset nesten ut av sykehuset.

Denne gangen når jeg og min forlovede ble gravide var jeg kjempepåpasselig, og hver blødning gjorde meg dårlig. At vi fikk en MA var helt forjævlig og vi er enda ikke kommet over det. Veldig store kontraster.

 

[KR1ST1NE]

Jeg tror nok årene kan gi utvidet horisont, og at folk flest etterhvert innser at livet ikke er så svart/hvitt som man kanskje trodde.

Personlig brydde jeg meg ikke om abort før, hverken på den ene eller andre måten. Mens i dag er jeg rimelig opptatt av retten til selvbestemt abort, og at ingen bør sette seg til doms over personlige valg andre tar

 

[Izzymino]

som dere kanskje husker skrev jeg tidligere om at jeg/vi er usikkre på om vi skal beholde. Hadde dette vært for 13 år siden (da keg gikk gravid med min første) ville jeg ha sjekket dopapiret hver gang jeg gikk på wc, og generelt vært påpasselig med alt! Jeg ville til og med kanskje latt meg provosere om noen snakket om abort. Det er merkelig å kjenne på denne følelsen. Samme meg, men med to ulike utgangspunkt.

Flere som har opplevd dette?

Har ikke opplevd det selv, men tenker at dere må tenke på dere selv! Det er deres valg, å ikke noe noen andre har noe med. Håper dere finner ut av det! <3

 

[Rybia]

Jeg tok en provosert abort for noen år siden. Det forholdet var ikke rett for meg. Siden har jeg hatt 3 SA og 1 MA. Så har fått kjenne på de kontrastene som ligger i det. Men ville uansett ikke hatt barn med den forrige mannen, så har ikke hatt kvaler vedr. første abort, heldigvis.

Det er som flere sier her, livet bringer så mye forskjellig og de færreste går gjennom livet i kun svart og hvitt.

Jeg er veldig glad for abortrettighetene vi har i dette landet og jeg er veldig glad i små barn. Det er ingen motsetning i det. Jeg er glad vi kan velge omstendighetene vi setter små barn til livet i.

 

[ThilM]

Ingen andre enn deg selv som vet hva som er best for deg <3

 

[Hjerteskatten]

som dere kanskje husker skrev jeg tidligere om at jeg/vi er usikkre på om vi skal beholde. Hadde dette vært for 13 år siden (da keg gikk gravid med min første) ville jeg ha sjekket dopapiret hver gang jeg gikk på wc, og generelt vært påpasselig med alt! Jeg ville til og med kanskje latt meg provosere om noen snakket om abort. Det er merkelig å kjenne på denne følelsen. Samme meg, men med to ulike utgangspunkt.

Flere som har opplevd dette?

Håper dere fant ut av det, og at det går bra med deg