Av forberedelser så satt vi opp sengen tidlig slik at han kunne bli vandt med den. Den skulle stå der kurven hans var ved siden av sengen så vi tenkte å gi han god tid til å tilpasse seg ommøbleringen og ikke assosiere tap av plass ved siden av meg med baby
Ellers snakket vi bare samme og ble enig om at vi aldri dytter bort hunden eller kjefter på han for å være nærgående/interessert. Så Nils får snuse så mye han vil, slikke føtter osv. Eneste vi er obs på er at han ikke får slikke i munnen og egentlig ansiktet. Da dekker vi bare til med hånden og distraherer hunden med noe annet. Dytter aldri bort hunden
Da vi kom hjem fra sykehuset la vi bare babyen i babynestet på sofaen. Da svigermor kom med hunden som hun hadde passet så lot vi han gjøre det han hadde behov for som var å klikke av glede over å komme hjem/se oss. Etterhvert oppdaget han babyen. Da snuste han og vi oppfordret han til å ligge ved siden av/snuse mer, men han var ikke interessert
Heller skeptisk. Nå er han veldig rolig og skeptisk av natur så vi var overhode ikke nervøse for dette. Etter ca. 4 uker forsvant skepsisen og nå er han kjempe glad i babyen. Passer på vogna, sover under bedside criben og er skikkelig glad når babyen står opp etter en blund. Når vi kommer inn døra og M sover i vogna er han sykt glad for å se meg, men leter med en gang etter M. Snuser da opp i vogna og blir veldig glad når han skjønner at der er babyen også. Herregud det er så koselig!
Vogn og hund i bånd var et helvete, men bare fordi M hatet vogn de første 4 mnd så ble bare skriking og stressa mor og hund. Så jeg har stort sett bare bært i sele. Nå funker vogna bra. Det er litt klønete innimellom, og jeg liker best å gå tur i skogen med hunden løs, men går helt greit