Deseo Dorado
April 2013's handywoman
Endelig var dagen kommet. Vi skulle få se hvem som gjemte seg i magen... Jeg tror det er gutt var det siste sanbo sa til meg før vi gikk inn...
Vi snakket om løst og fast hos jordmoren... Sa at jeg hadde hatt litt brun utflod de siste dagene. Det trenger ikke bety noe farlig sa hun...
Så begynte hun undersøkelsen...
Det var visst noe med den blødningen din... Her er ingen hjertebank...
Jeg følte meg helt kald. Lille umistelige gullet vårt var ikke lenger... Jordmor målte og kom fram til at gullet døde ved ca uke 12... Og jeg har gått rundt i 6 uker uten at kroppen har gjort noe... Jordmor sa at morkaken hadde fortsat å vokse som om babyen var ennå i live...
Fikk time hos gyn neste dag kl 13.30... Mamma ble med meg, sidn sambo ikke har vært gjennom en fødsel før, så ville jeg ikke at han skulle gjennomgå dette... Jeg fikk tabletter opp i skjeden for å sette igang... Ingenting skjedde... Fikk tabletter igjen. Ingenting, så mer tabletter. Fikk beskjed at det ble utskraping på morgenen om ingenting var skjedd om natten...
I dag morres får jeg beskjed om at de skal ta meg i fem tiden... 5 tiden kom og jeg får beskjed at jeg må vente minst 1,5 time til... Tålomdigheten var begynt å svikte nå... Hadde ikke spist på 24 timer, og vat skikkelig lei...
Endelig kl Kvart på åtte ble jeg tatt inn, lagt i narkose... Og var ute av narkose kl kvart over åtte... Kl ti i kveld fikk jeg endelig kommet meg hjem... Og det er deilig. Nå skal jeg bare fordøye alt dette, ha en mens, så er det på an igjen...
Ønsker dere alle alt godt, og håper ingen behøver gjennomgå det jeg ar vært gjennom de 2 siste dagene... Seigpining til de grader... Klem fra meg...
Så trist! Og så mye tyngre det må føles med all ventingen i tillegg til den vonde følelsen av at det ikke gikk som det skulle.