Ja, i går var det ny ul igjen. Sist gang jeg var på sykehuset ble det bestemt at jeg skulle legges inn allerede nå, så det har jeg brukt de siste ukene på å psyke meg opp til. Vi har prøvd å løse logistikkproblemer i hverdagen med å involvere svigers, jeg har gjort alle babyinnkjøp og vasket alle klær og gjort klart her hjemme.
Vel; i går hadde venen som har ligget rett foran mormunnen flyttet seg litt til siden. Så i stedet for å gå midt foran panna på babyen, så lå den nå litt på siden på hodet (sist gang lå han ikke med hodet ned da, men ved en fødsel ville det blitt sånn. Nå lå han med hodet ned). Spesialisten trodde ikke sine egne øyne, for han har fra oul hatt null tro på at det ville endre seg. Så nå ble innleggelse utsatt i minst to uker til, så ny vurdering og ul da. Det ligger fortsatt an til keisersnitt, men med et ørlite håp om vaginal fødsel. Vet ikke om jeg skal le eller grine av dette. [emoji85] Kjenner jo jeg begynner å skru opp håpet om fødsel nå da, samtidig som jeg er veldig redd for at de ikke skal være 100% sikker... Problemet er om den venen brister, for da dør lillegutt på veldig kort tid. (For dere som ikke husker: Jeg har to morkaker, en foran og en bak, og mellom de går det en vene med fosterblod. Og den venen har til nå ligget rett over der lille skal ut)
Nå må jeg bare jobbe med meg selv for å innstille meg på at dette kan gå begge veier. Da kan det være 4 uker igjen, eller det kan være dobbelt så lenge. [emoji85]
Vel; i går hadde venen som har ligget rett foran mormunnen flyttet seg litt til siden. Så i stedet for å gå midt foran panna på babyen, så lå den nå litt på siden på hodet (sist gang lå han ikke med hodet ned da, men ved en fødsel ville det blitt sånn. Nå lå han med hodet ned). Spesialisten trodde ikke sine egne øyne, for han har fra oul hatt null tro på at det ville endre seg. Så nå ble innleggelse utsatt i minst to uker til, så ny vurdering og ul da. Det ligger fortsatt an til keisersnitt, men med et ørlite håp om vaginal fødsel. Vet ikke om jeg skal le eller grine av dette. [emoji85] Kjenner jo jeg begynner å skru opp håpet om fødsel nå da, samtidig som jeg er veldig redd for at de ikke skal være 100% sikker... Problemet er om den venen brister, for da dør lillegutt på veldig kort tid. (For dere som ikke husker: Jeg har to morkaker, en foran og en bak, og mellom de går det en vene med fosterblod. Og den venen har til nå ligget rett over der lille skal ut)
Nå må jeg bare jobbe med meg selv for å innstille meg på at dette kan gå begge veier. Da kan det være 4 uker igjen, eller det kan være dobbelt så lenge. [emoji85]
