Embracing my greys

Siadle

Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Junilykke2018
https://www.boredpanda.com/young-wo...ook&utm_medium=social&utm_campaign=BPFacebook

Jeg oppdaget mine første grå hår når jeg var 17/18, var bare ett og to til å begynne med, så jeg nappet de bare vekk. I midten av tjueårene ble det vanvittig mange grå hår, og jeg begynte å farge håret jevnlig. Dyrt og slitsomt. Når jeg var 29 ble jeg gravid med barn nummer fem, og da sluttet jeg å farge. Håret mitt oppfører seg rart under svangerskap og amming, så jeg turte ikke sjanse på at det gikk bra å farge. Nå er jeg 33, og de grå/hvite hårene er mange. I tinningene er alt håret hvitt, og på resten av hodet er det omtrent 50% grå hår. Jeg har egentlig ikke likt det, uvisst hvorfor - antagelig kommer det av at samfunnet sier at bare gamlinger har grått hår?

Selvbildet mitt er for tiden skakkjørt, selvtilliten min er på bunn. Jeg må lære meg å elske meg selv igjen, og nå begynner jeg på toppen. Jeg får ikke gjort noe med håret mitt, det er grått enten jeg vil eller ikke. Jeg kan selvfølgelig farge det hver tredje uke, men æsj, jeg orker ikke! Jeg skal bestille meg time til frisør heller, å få klippet det i en fab frisyre, som funker med ammefjon (helhvitt) og baby (mindre tid på badet).
 
https://www.boredpanda.com/young-wo...ook&utm_medium=social&utm_campaign=BPFacebook

Jeg oppdaget mine første grå hår når jeg var 17/18, var bare ett og to til å begynne med, så jeg nappet de bare vekk. I midten av tjueårene ble det vanvittig mange grå hår, og jeg begynte å farge håret jevnlig. Dyrt og slitsomt. Når jeg var 29 ble jeg gravid med barn nummer fem, og da sluttet jeg å farge. Håret mitt oppfører seg rart under svangerskap og amming, så jeg turte ikke sjanse på at det gikk bra å farge. Nå er jeg 33, og de grå/hvite hårene er mange. I tinningene er alt håret hvitt, og på resten av hodet er det omtrent 50% grå hår. Jeg har egentlig ikke likt det, uvisst hvorfor - antagelig kommer det av at samfunnet sier at bare gamlinger har grått hår?

Selvbildet mitt er for tiden skakkjørt, selvtilliten min er på bunn. Jeg må lære meg å elske meg selv igjen, og nå begynner jeg på toppen. Jeg får ikke gjort noe med håret mitt, det er grått enten jeg vil eller ikke. Jeg kan selvfølgelig farge det hver tredje uke, men æsj, jeg orker ikke! Jeg skal bestille meg time til frisør heller, å få klippet det i en fab frisyre, som funker med ammefjon (helhvitt) og baby (mindre tid på badet).

Hva med å farge hele håret grått/hvitt/sølv? Synes det er dritfint! En lob-klipp funker for de fleste og krever ikke egentlig no særlig jobb. Den ser flott ut ved å bare henge rett ned
 
Hva med å farge hele håret grått/hvitt/sølv? Synes det er dritfint! En lob-klipp funker for de fleste og krever ikke egentlig no særlig jobb. Den ser flott ut ved å bare henge rett ned

Har vurdert å farge ja, men så er jeg så redd for å gjøre det når jeg ammer, for jeg har erfaring med at det krøller seg til på grunn av hormonene.
 
Har vurdert å farge ja, men så er jeg så redd for å gjøre det når jeg ammer, for jeg har erfaring med at det krøller seg til på grunn av hormonene.
En krøllete grå lob er jo dritkult. Men om de gjør det hos frisøren har de sikkert noe gode tips! De får sikkert også farget det slik at det funker med litt mørk ettervekst! Så slipper du å dra til frisøren så ofte.
 
Jeg er også veldig grå i tinningene/over ørene, og «spettvis» ellers. Orker ikke bruke penger, og tid, på farging. Bestemte meg igrunn for det da de første grå hårene kom, og har holdt meg til det, så har aldri farget håret. Det valget tok jeg fordi jeg tror det er enklere å venne seg til at det gråner gradvis, enn å bli mer «plutselig» grå om man evt slutter å farge. Ønsket ikke være avhengig av å farge håret, og som sagt ikke bruke så mue penger og tid på det.
Har en slags bobfrisyre nå som fungerer godt, og de «helgrå» feltene i tinning:øreområdet dekkes av håret over.
Håper du finner tilbake til troa på deg selv og selvtilliten!
 
Jeg har også fått en del grått, merka det først etter at jeg fikk eldstemann da jeg var nesten 29.

Gidder ikke farge det jeg heller, det får bare komme sakte men sikkert.

Foreløpig gir det bare liv i håret med lysere striper :p
 
Jeg var også tidlig ute, var bare 15 da jeg oppdaget det første. Som deg ble de nappet ut, og pinsetten var flittig i bruk til de var for mange til at de kunne nappes uten at jeg til slutt ville bli hårløs... I tillegg sto de jo rett opp når de vokste ut igjen, og dermed enda mer synlige.

Jeg er 30 år og 65-70% grå nå, ifølge frisøren min, og naturlig farge er nesten svart så det er ganske stor kontrast. Jeg har farget i mange år, men for et års tid siden ble vi enige om å begynne å stripe det, sakte men sikkert, så forskjellen ikke ble så stor. Alt det mørke er under, så det får være som det er også blir det en fin dybde i håret. Det fungerer kjempefint for meg, selv om jeg savner det mørke håret mitt. Jeg har ikke råd til å gå til frisøren mer enn to ganger i året for tiden, men ventetiden fra sommerbesøket til julebesøket i år var ikke ille i det hele tatt - de lyse stripene er nå såpass like det naturlige grå at alle som så meg trodde det var gjort med vilje og ble skikkelig overraska da jeg viste hva som var naturlig ettervekst og hva som var frisørjobb.

Det har tatt litt tid å bli vandt til, og heeeelt fornøyd blir jeg vel aldri så lenge jeg ikke kan være mitt gamle, mørke, jeg! Men det funker, jeg har ingen skrikende ettervekst, og det gjør livet mitt ekstremt mye enklere med én bekymring mindre.:bag:

Lykke til med håret, og ikke minst jobbinga med selvfølelsen!:happy::Heartred
 
Har såpass blondt hår at de grå ser ut som blonde striper, så her stripes de vekk ;)

Her bør det også jobbes med selvfølelsen :p
langvarig alvorlig sykdomsbilde har latt utseende og selvtilliten havne nederst på priorieringslista :p

Så etter nyttår settes det av tid hos frisør, trene jevnlig , ta solarium(bare litt for DVitamin og velvære , med høy solfaktor i ansiktet)
fikse neglene , kjøpe nye klær når idealvekta er oppnådd. og ønske meg hud-spa til 40 års dagen min i januar :p
 
Er fremdeles på det stadiet at jeg napper de hårene jeg finner. Starta relativt tidlig med å finne mitt første gråe hår, var 18 tror jeg. Er 27 nå og napper de ut.
Tror nok jeg etterhvert bare lar de komme uten å nappe de, med en farging omtrent like ofte som jeg gjør nå (ca 1 gang hvert 3. år for litt forandring :p)
 
Finner en sjelden gang et hårstrå som er helt hvitt, dvs. mest gjennomsiktig. Det er altså ikke grå hår. Men skvetter jo litt allikevel.

Støtter forslaget om å høre med en frisør, og det å stripe håret kan også ha en wow-effekt. Håper det blir bra tross amming og hormoner. Du fortjener å føle deg vel ❤
 
Back
Topp