ekstremt trassig 3 åring

[Sprettrompa!]

Hei, nå er det jaggu lenge siden eg har vært her inne. Men nå trenger eg råd og andre synspunkter.

Treåringen min er ekstremt trassig, nesten som eg begynner å lure på om det er unormalt. Hun blir så sint at hun skader seg selv, biter, slår, dunker hode og spytter. I tillegg hyler og skriker hun. ( eg veit det er normalt at de er noe trassig i denne alderen ) Men hun blir helt ustyrelig, umulig og trøste, er som hun ramler inn i ei sinne boble.
 
Og nå er hun begynt å slå, bite og spytte på meg også. Eg har prøvd alt med henne, snakket rolig og prøvd å nå henne, hun har time out på en fast plass. har prøvd og overse oppførselen hennes og kjeftet henne. noen ganger blanding av dette.

Prøvd førevar prinsippet, men allikevel får hun slike ekstreme utbrudd. og det skal så lite til, det kan være så lite som en ting/gjenstand som står i veien for henne. det kan være saker hun ikkje får til eller gjøremål hun ikkje får lov til. Hun skal klare alt selv, og det veit eg er normalt i denne alderen. men uansett om eg prøver å fortelle henne at mamma må få lov å hjelpe rabler det totalt.
 
Det finnes ingen grense i hva hun er i stand til å gjør med seg selv. eg begynner å bli bekymret for henne, og veldig usikker på hvordan eg skal takle dette. Eg prøver så godt eg kan å prate rolig med henne å sette meg på hennes nivå og forklare henne. Eg får respons på noe, men noen ganger virker det som hun ikkje forstår meg.
 
Eg har fortalt henne at det er ikkje lov å bite, ikkje lov å slå, ikkje love å dunke hode og ikkje love å spytte, men det er lov å være lei seg og sint, det er lov og grine og kjefte, men helst prate med mamma og fortelle hva som er gale. Hun viser til å forstå dette noen ganger når hun ikkje er sint eller etter hun har vært sint. Eg får aldri noe forvarsel på disse anfallene, og de kan vare fra 5 min til 30 min. utrolig slitsomt for både meg som mor og henne.. Ellers, til vanlig er hun en drøm, alltid smilende og fornøyd :)

Noen som har vært borti lignende eller har det på samme måte ??
Noen tips til hva eg kan gjøre for å unngå slike ekstreme anfall ??

Og hvordan "straffer" dere 3 åringene deres når de viser dårlig oppførsel??

 

[*Frk.Mamma]

her er det akurat likt bare min er 3,5 år men han er akkurat som du beskriver din bare han har enda mer sinne, men skal ikke mye til før han bli sinna og man ser det i ynene hans da at han blir helt svart og det hjelper ikke og snakke til han elel rnoe han er i sin egen boble da og klikker helt.

her sa vi ifra til lege og hs og de sendte han videre til bupa så vi skal på første time der til uka men nå har jeg adhd på det værste så de lurer på om han kan ha arvet det fra meg. så greit og sjekke det ut, men som straff her har vi time out elvom dte ikke funker så gjør vi de fordet i håp om at det skal funke til slutt

 

[pianøtt]

uff stakkars dåkke, tenke d e slitsomt for både foreldre og barn! koss e hu i barnehagen og koss gjør de me evet.situasjon der når hu blir utagerede? ville tatt en tur t hs og kanskje fått en time hoss ppt ? håpe dåkke finne ut av d og finne en gyllen middeelvei så d isje blir så mye sinne og frustrasjon ! lykke t :)

 

[bergfrue]

Huff, høres slitsomt ut.. Jeg har hatt en gutt i barnehagen jeg jobber i som var på samme måte. Eller, han ble ikke sint, men han bare gikk inn en transe. Han var villmann og slo, beit, spyttet og holdt på med de andre barna, og når man snakket med han om det så ble han helt borte i øynene og var akkurat som om han ikke forstod.

Meeen. Jeg ville først og fremst snakket med barnehagen om hva de gjør når det skjer der. Da kan dere gjøre det samme hjemme, eller de kan gjøre det samme i barnehagen alt ettersom. Det gjelder å være beinhard og holde på rutiner og regler, selvom det ikke alltid er like gøy. Har du prøvd en form for belønningssystem? Klistremerker feks? A4-ark på kjøleskapsdøra, hun får henge opp klistremerke når hun har løst en konflikt på en annen måte enn å få raseriutbrudd. Fem klistremerker gir en premie osv. 

 

[*Frk.Mamma]

er hu sånn i bhg eller? for han min er ikke det han er snill som bare dt i bhg de har hatt en episode med han som han var i bobla si men ikke noe mer en det men er her hjemme han er sånn og hos besteforeldre osv

 

[Sprettrompa!]

Nå er det slik at eg har ADHD og det er muligheter for at hun har arvet det. Vi unngår å gi henne sukker for det blir hun helt ekstrem av. Nå er det slik med Nina Alexandra at hun har fått en midlertidig diagnose CP Antaxi ( til de finner ut hva som egentlig feiler henne ). Hun er allerede under PPT, men hun har ikkje hatt oppfølging nå i sommer, pluss at vi nettopp har flyttet pga av skulegang for meg. Hun har de samme utbruddene i barnehagen, og der setter de henne i en stol slik at hun ikkje kan dunke hode, og det samme har vi gjort heime.

Men nå har hun begynt å bite seg selv, HARDT. en gang beit hun seg så hardt i fingen at hun begynte å blø. Tror eg skal ta kontakt med helsesøster snarast. det har forverret seg ekstremt i sommer. Kan være de store forandringene som gjør det også, med flytting osv

Eg har som regel veldig god tolmodighet og prøver å unngå å være veldig høgrøstet. Men i det siste har eg måttet heve stemmen veldig, og får så dårlig samvittighet når eg må kjefte høgt, men eg har rett og slett ikkje sjans å få kontakt med henne. Og det sises at ein ikkje skal holde barna med makt, men i noen tilfeller har eg måttet gjøre det for at hun ikkje skal bite og slå seg selv til blods.

Eg føler eg svikter som mor når eg ikkje klarer og roe henne på normalt vis. Det er så merkelig også, for hun er så snill ellers. Og når vi snakker om det etterpå viser hun en viss forståelse. Eg forklarer henne hvorfor eg måtte bli sint, hvorfor hun måtte sitte  time out og at neste gang må vi fortelle mamma hva som er gale. Men akkurat den siste delen der virker det som hun ikkje forstår. Hun klarer ikkje vise sinne i ord. Vi samarbeider godt sammen med barnehage og PPT, men i sommer har det ikkje vært noen form for oppfølging.

Skal prøve med den belønningsmetoden. Til nå har eg bare belønnet henne med masse ros om hvor flink hun var som klarte løse konflikten på en positiv måte, og de gangene hun har forstått førevarprinsippet og vært snill når vi evt har vært på butikken, forteller eg henne når vi setter oss i bilen hvor flink hun var og at eg blir stolt av henne når hun er så flink. Noen ganger har hun feks fått noe vi har handlet, noe eg vet hun har lyst på, evt juice eller tyggis.

Blir bare så fortvilet, har ikkje lyst og være sint på henne og det er sååå vanskelig å bare overse henne, det brenner i mammahjerte å høre henne så sint og lei seg. Og for så lite. Hun kan få anfall bare ved at hun ikkje får til en puslebit. Kan sitte helt rolig og pusle og plutselig får hun ikkje til en bit og der sier det bare "klikk". Eg prøver og fortelle henne at det er helt greit at den ikkje passer og at hun kan bli lei seg og sint. Men det nytter ikkje, rabler totalt for hele jenta. :(

 

[Rekekreke]

Er du sammen med pappan??

Mini var også veldig ekstrem en periode, høres faktisk veldig likt ut...
Jeg hadde samboer på den tiden, og det som fungerte på oss var at i det han satt i gang med anfallet så bytta vi.
Om jeg var på badet med han når han begynte og trasse ekstremt slik at det ble fysisk, så sa jeg "om du holder på sånn så går mamma" Jeg fortalte han også at det er lov å være sinna, men det er ikke lov å skade andre eller seg selv.
Ga han vel to advarsler før jeg gikk.
Ga han seg ikke (noe han aldri gjorde de første ukene), så gikk jeg inn i stua og samboeren min tok over. 
Han satt seg rett ned, og ga han beskjeden han skulle ha, f.eks. "Nå skal vi skifte bleie", hardt og strengt, og bare begynte og ta den av. 

De gangene han ikke ga seg fikk han samme beskjeden fra min samboer, "om du holder på sånn så går jeg, og da er du helt alene. Jeg kommer inn igjen når du roer deg"
Sa gikk han... Ikke lenger enn døråpningen selfølgelig så vi kunne se at han ikke skadet seg selv....Men som regel roet han seg når han fikk beskjed om at så lenge han holdt på sånn så fikk han ingen oppmerksomhet.
Når han da ga seg, som han som regel gjorde, gikk vi inn begge to, vi fokuserte på å skape positiv stemning, masse oppmerksomhet og masse kos :)

Og selfølgelig den andre veien om det var min samboer som var der når trassen startet.

Dette er råd vi fikk av barnepsykolog på resurshelsestasjonen...

Vet ikke om dette har noen mulighet til å fungere på deres jente, siden jeg ser at det er andre diagnoser enn ad/hd akuratt nå, men tenkte jeg skulle dele :)

 

[Sprettrompa!]

Takker for svar og for at du ville dele. Eg er alene, så tror nok jentavår kan være noe forvirret også. Eg og barnefar sammarbeider så godt vi kan og han sier han behandler henne på samme måte. ( men om han gjør det kan eg jo ikkje garantere da eg ikkje er der og ser det selv, men stoler på hans ord ) Eg gir også kun to advarsler og forbereder henne på hva som skjer om hun ikkje roer seg, men som sagt forsvinner hun inn i en boble og det er helt umulig å få kontakt med henne. Eg og går fra henne, sier til henne at hun får sitte her aleine til hun er ferdig og være sint. Hun sier ofte unnskyld etter utbruddene, men eg veit ikkje om hun skjønner hvorfor hun sier det.

Men skal kontakte helsesøster på mandag, eg er ganske sikker på at dette er unormalt. Eg snakka med mor mi om hvordan eg var på hennes alder, og hun kunne bekrefte at eg var ganske lik, men eg skadet ikkje meg selv på samme nivå som henne. Egveit at det ikkje mangler på omsorg og kjærlighet, for det oser det rundt henne med, fra meg, far og alle andre som er glad i henne. Eg er flink å leke med henne og aktivisere henne. Men det er som eg sier, midt i en koselig lek kan det klikke totalt for henne. Skal og snakke med PPT om dette, nå er det jo snart 2 mnd siden vi var der sist pga av ferie og flytting.

Takker til alle som har svart og delt sine erfaringer, det hjelper og det er ting eg vil prøve som dere har prøvd :)

 

[Alvepike]

slapp av , det begynner å bli folk av de(barna) når de passerer 4