Marbo90
Første møte med forumet
Andre her som har erfaring med 16 mnd gamle barn som er ekstremt avhengig av mamma? Altså barnet har en pappa som er 100% tilstede, men allikevel en god periode er det kun mamma som er bra nok. Ved besøk hos hvem som helst er det hyl og skrik, ordentlig sår gråt om jeg er en halv meter unna og noen snakker til henne. Hu blir bedre når hu blir «varm i trøya», men slipper liksom ikke mamma av syne. Selv besteforeldre kan ikke bare plukke hu opp i tide og utide når jeg er i nærheten. Er ikke jeg eller pappaen tilstede går det bedre da. Føler hun seg overrumplet med mye oppmerksomhet sånn for eksempel med en gang vi kommer blir det ekstra ille, altså hvis mange vil klemme hu osv. Hverdagen hennes innebærer jo for det meste mamma og pappa, så er jo det som er kjent for henne foreløpig.
Er det andre som har erfaring med så skeptiske barn? Som er totalt avhengig av mamma i «utrygge» situasjoner? Selv da blir hun lei seg om det blir for «mye», men er det et sted hun iallefall vil være er det hos mamma. Spørsmålet er vel egentlig om det isåfall går seg til når hun blir eldre og veldig snart kan begynne i barnehage feks og blir vant til andre mennesker på daglig basis. Eller er det noe galt?
Er det andre som har erfaring med så skeptiske barn? Som er totalt avhengig av mamma i «utrygge» situasjoner? Selv da blir hun lei seg om det blir for «mye», men er det et sted hun iallefall vil være er det hos mamma. Spørsmålet er vel egentlig om det isåfall går seg til når hun blir eldre og veldig snart kan begynne i barnehage feks og blir vant til andre mennesker på daglig basis. Eller er det noe galt?
det var verst rundt 12 mnd for vår del og gikk seg gradvis til. Barnehagetilvending (da han var 19mnd) ble dessverre ikke noen kul opplevelse, så hvis du har mulighet til å avspasere/velferdspermisjon uten lønn eller ferie i tiden rundt tilvending så ville jeg hatt det. Bare fordi tilvenningen var så fæl for oss foreldre sist har vi spart litt pappaperm til høsten sånn at vi har god tid og ikke skal presse vesla på 14 mnd inn i noe i et tempo hun ikke er klar for. Ironisk nok er hun da HELT annerledes 
vinker hadet til meg når vi får besøk, stikker av inn på småbarnsavdelingen når jeg leverer eldste barnet til stor avdeling, velter seg frem og har mer enn en gang klar å skremme andre 1-åringer på lekeplasser fordi hun er nærgående og frempå 
Det kommer ofte alt fra 3-8 barn i ring rundt henne når vi leverer og henter i bhg som vil snakke pg tøyse med henne. I stedet for å gråte om det blir for mye sånn som broren ville ha gjort, så tar hun bare fart og klorer i ansiktet på de nærmeste barna når hun er lei 
tar henne vekk da såklart, og prøver å vise at hun ikke skal klore. Men ja, litt annen personlighet enn broren kan man trygt si 
Hun jeg har på 14mnd er jo også pandemibaby som i perioder har hatt lite kontakt med andre enn oss her hjemme, men virker ikke som det har hatt så mye å si. På nettene og til legging har hun likevel vært veldig mammajente da, det er nå helt nylig jeg kan dra ut en kveld og at pappaen faktisk får til å legge henne for natta.