Ekstremt kort lunte

Sopha

Glad i forumet
Marsipanene 2019
Er til vanlig en ganske tålmodig person, men nå blir jeg illsint for bagateller!

Kjenner ikke meg selv igjen.. det tror jeg ikke seksåringen min gjør heller :(

Jobber med barn 1-3 år, og klarer å beherske meg der, men kjenner at lunta er kort. Er konstant trøtt og sliten..

Noen som har opplevd det samme? Håper virkelig ikke at det kommer til å være frem til termin.
 
Helt normalt :p
Djevel mamma føler jeg :O
 
ja, virkelig! Kortlunte og langsint. Til vanlig er jeg veldig tålmodig og ikke langsint i det hele tatt. Var sint i hele går over at det var ventetid hos legen - som det alltid er. Men hele dagen ble ødelagt og jeg er fremdeles sint i dag, hehe.
 
Signerer den! Kor langt er du? Eg føle at eg har vore hormonell sidan før testen var positiv, men dei siste vekene har det tatt heilt av. Har ekstremt kort lunte, og griner for absolutt ingenting. Kan til og med vere sutrete... Lager krangler med sambuaren av ingenting, og tar meg nær av kvar minste kommentar som kunne blitt tolka i ein anna retning. Slitsomt både for meg og resten av husstanden!
 
Kjente raseriet i ettermiddag da jeg og minstemann på 3 år skulle krysse et fotgjengerfelt. Han på sparkesykkel og jeg med sykkel i hånden. Det er god sikt på begge sider og vi ser en bil som kommer litt fort... Fikk stoppet sønnen min før kjærringa med bånn gass kjørte alt hun kunne over fotgjengerfeltet!!!! Uten å ta seg bryet med å så mye se på meg og guttungen !! Jeg ropte høyt i det hun kjørte forbi og takk og lov at jeg ikke fikk tak i henne akkurat da... Jeg er fortsatt sint som bare det og tenker de styggeste tanker om hva jeg hadde gjort om hun hadde kjørt forbi igjen :dead:
 
Signerer den! Kor langt er du? Eg føle at eg har vore hormonell sidan før testen var positiv, men dei siste vekene har det tatt heilt av. Har ekstremt kort lunte, og griner for absolutt ingenting. Kan til og med vere sutrete... Lager krangler med sambuaren av ingenting, og tar meg nær av kvar minste kommentar som kunne blitt tolka i ein anna retning. Slitsomt både for meg og resten av husstanden!
Jeg gråter ikke engang, sambo synes jo det er litt ille. Han hadde jo forventet tårer og cravings, ikke illsint spetakkel som ikke skal ha noen ting! (20 sek senere så er det en bitteliten bønn om et stort glass med iskaldt vann og 5 isbiter, og vannet må ha rent i en evighet og vipps der var den kravstore hurpa igjen..)

Er 10+5
 
Jeg gråter ikke engang, sambo synes jo det er litt ille. Han hadde jo forventet tårer og cravings, ikke illsint spetakkel som ikke skal ha noen ting! (20 sek senere så er det en bitteliten bønn om et stort glass med iskaldt vann og 5 isbiter, og vannet må ha rent i en evighet og vipps der var den kravstore hurpa igjen..)

Er 10+5
Eg kjenne meg veldig igjen i det du skriver, er sjølv 11+1... Har fleire venninner som har hatt det på samme måten, og dei seier at sambuer berre må finne seg i det dei neste mnd, og prøve så godt som mulig å ikkje ta seg nær av det eller bli sprø av oss. Dei har iallefall ikkje funnet nokon kur for å gjere det betre før ungen er ute. For då kan vi visst forberede oss til sippefasen. Halleluja. Men det skal vere verdt det! :dead:
 
Kjente raseriet i ettermiddag da jeg og minstemann på 3 år skulle krysse et fotgjengerfelt. Han på sparkesykkel og jeg med sykkel i hånden. Det er god sikt på begge sider og vi ser en bil som kommer litt fort... Fikk stoppet sønnen min før kjærringa med bånn gass kjørte alt hun kunne over fotgjengerfeltet!!!! Uten å ta seg bryet med å så mye se på meg og guttungen !! Jeg ropte høyt i det hun kjørte forbi og takk og lov at jeg ikke fikk tak i henne akkurat da... Jeg er fortsatt sint som bare det og tenker de styggeste tanker om hva jeg hadde gjort om hun hadde kjørt forbi igjen :dead:
Tror jeg ville fått frem raseriet i enhver mamma! Du verden å mange biler jeg har arrestert i gata der vi bor! Enveiskjøring, kun for de som har parkeringsplass der egentlig. To lekeplasser og masse barn. Kommer av og til noen som kjører feil vei, eller altfor fort rundt svingen og de får høre det, gravid eller ei..! Skjønner virkelig ikke at folk ikke bruker hodet mer, jeg hadde ikke klart å leve med meg selv dersom jeg hadde kjørt på et barn. Men, godt det gikk bra med dere da!:)
 
Kjente raseriet i ettermiddag da jeg og minstemann på 3 år skulle krysse et fotgjengerfelt. Han på sparkesykkel og jeg med sykkel i hånden. Det er god sikt på begge sider og vi ser en bil som kommer litt fort... Fikk stoppet sønnen min før kjærringa med bånn gass kjørte alt hun kunne over fotgjengerfeltet!!!! Uten å ta seg bryet med å så mye se på meg og guttungen !! Jeg ropte høyt i det hun kjørte forbi og takk og lov at jeg ikke fikk tak i henne akkurat da... Jeg er fortsatt sint som bare det og tenker de styggeste tanker om hva jeg hadde gjort om hun hadde kjørt forbi igjen :dead:
Kjenner jeg blir rasende bare av å lese det du opplevde!!!!:mad: Makan til oppførsel på hun kjerringa da! Fres!!!!!
 
Uff dere.. i går klarte jeg å la dette hormonsinnet gå ut over bruden i et bryllup. Det var ikke kult. Min samboer og jeg hadde avtalt at vi ikke skulle si noe om graviditeten, fordi det er tidlig for fordi jeg vil vente til vi er over i trygg periode før vi sier noe til andre enn nærmeste familie. Bruden presset det likevel ut av min samboer, og da jeg fikk vite det så ble jeg så lei meg og sint at jeg styrtet ut. Og jeg klarte ikke å la sinnet gå over. Jeg følte meg så lei meg, sveket og sint av bruden at jeg var sint på henne hele kvelden. Herregud, i dag føler jeg meg skikkelig barnslig.

Men jeg har i alle fall lært at selv om man mistenker at noen er gravid, så skal man søren meg ikke spørre, for det kan være et sårbart tema og mange grunner til at man ikke forteller det. Blant annet at man ikke er så langt på vei...
 
Jeg har også ekstremt kort lunte, også har jeg hete tokter så blir ganske sur da også dessverre. Stakkars sønnen
 
Back
Topp