Ekstremt aktiv og ulydig 2 åring

[Liilje]

Jeg kjenner at jeg snart ikke vet mine arme råd..

Jeg har en jente som har bikket 2,5 år. Hun er altså helt ekstremt aktiv, dette får vi bekreftet fra alle rundt oss, inkludert barnehagen. Alle jeg prater med sier at ”ja, men sånn er jo 2-åringer! Helt normalt!”. Men nei! Eller jo.. finnes sikkert mange som henne, men hun er virkelig i den ekstreme enden av skalaen.

Vi har vært trygge, tydelige og konsekvente foreldre fra dag en. Vi er ikke redde for å si nei eller sette grenser - noe jeg ofte føler at den nåværende foreldregenerasjon får kritikk for.

Datteren min er altså ekstremt aktiv og helt fullstendig uredd. Hun hører nada niks på oss og nesten alle beskjeder går inn det ene øret og ut det andre. Også i situasjoner der jeg ser at andre barn på hennes alder tar i mot samme type beskjed.

Hun evner over hodet ikke å underholde seg selv, og så fort vi ikke passer på/underholder så gjør hun ting som ikke er lov og som hun vet at vi er nødt til å reagere på.

I dag hadde hun vært på tur med barnehagen, og vi fikk beskjed når vi henta om at de hadde måttet bli en god del strengere med henne enn det de egentlig synes er greit. For hun hører ikke på og stikker.. alle de andre barna forstod at de måtte gå pent sammen med alle andre. Og jeg blir så fortvila (og flau)… hva gjør vi galt?!

Med dette sagt så er hun godt utviklet for alderen, det får vi også bekreftet. Veldig godt språk, og stiller spørsmål som er ganske langt fremme for alderen. Så det handler ikke om mangel på språk/kommunikasjon.

Har dere noen tanker/råd??

 

[Mymlens]

Høres litt ut som ADHD, uten at jeg skal drive å slenge ut diagnoser over nett. Jeg er heller ikke helsepersonell, og kan bare komme med personlige erfaringer. Har nære familiemedlemmer som også har vært godt utviklet både motorisk og språklig, samtidig som at de er helt turbo med mye energi og vansker med å forstå konsekvenser, beskjeder og lignende der ADHD har vist seg å være grunnen. Moren min er sånn enda, og hun var et sånt barn . Man KAN se ADHD helt ned i 2-årsalder, men de fleste blir ikke utredet før skolealder. Skjønner at det er vanskelig og kan føles flaut at barnet ikke hører etter, og at barnehagen sier de må være mer streng enn de ønsker. Dere har neppe gjort noe feil, og om ADHD ikke er fasiten her så kan det være at hun bare er litt turbo, som mest sannsynlig stabiliserer seg etter hvert. Har barnehagen sagt noe om ppt?

 

[Liilje]

Høres litt ut som ADHD, uten at jeg skal drive å slenge ut diagnoser over nett. Jeg er heller ikke helsepersonell, og kan bare komme med personlige erfaringer. Har nære familiemedlemmer som også har vært godt utviklet både motorisk og språklig, samtidig som at de er helt turbo med mye energi og vansker med å forstå konsekvenser, beskjeder og lignende der ADHD har vist seg å være grunnen. Moren min er sånn enda, og hun var et sånt barn . Man KAN se ADHD helt ned i 2-årsalder, men de fleste blir ikke utredet før skolealder. Skjønner at det er vanskelig og kan føles flaut at barnet ikke hører etter, og at barnehagen sier de må være mer streng enn de ønsker. Dere har neppe gjort noe feil, og om ADHD ikke er fasiten her så kan det være at hun bare er litt turbo, som mest sannsynlig stabiliserer seg etter hvert. Har barnehagen sagt noe om ppt?

Takk for svar!

Jeg må jo innrømme at jeg har tenkt tanken selv.. og har lest veldig kjapt på kjennetegn i så ung alder. Jeg kjenner meg igjen i mye av det, men så synes jeg det er litt vanskelig å skille på hva som er ”normalt” og ikke også. Mange av kjennetegnene høres for meg ut som vanlig 2-åring adferd.

Hun hadde kolikk og sov dårlig på dagtid hele det første året. Men etter fylte 1 år har hun sovet godt, er enkel å legge og sover hele natten. Selv om hun selvfølgelig kan ”klikke” som to-åringer flest, så kan hun også komme til meg og si at hun er sliten og vil kose sammen på sofaen. Hun spør av og til selv om vi kan gå og legge oss for kvelden. Hun forteller når hun har vondt, eller om hun er lei seg. Hun er altså veldig flink til å kjenne etter og sette ord på følelsene sine. Dette forbinder jeg ikke så veldig med ADHD? Eller tar jeg feil?

Barnehagen har ikke nevnt PPT, og på foreldremøter så har vi kun fått gode tilbakemeldinger. Bare at vi også får bekreftelser på det vi opplever. Mye energi, vanskelig for å respektere andres grenser, hører ikke etter osv. Men de sier at hun generelt sett fungerer godt sosialt med de andre barna.

Jeg nevnte faktisk ADHD under det ene møtet men det ble raskt feid bort. Men dette begynner å bli ganske lenge siden, hun var kanskje for ung da til at de kunne tenke i de banene.

 

[Liilje]

Jeg sendte sms nå til en som kjenner henne veldig godt, og som jobber som spes.ped. Spurte om hun tror lille kan ha ADHD, hun sier nei, og begrunner det. Bare at hun er ekstremt aktiv, utforskende og litt for tøff/trygg.

Jeg håper virkelig at det roer seg med årene, vi er utslitte

 

[Mymlens]

Jeg sendte sms nå til en som kjenner henne veldig godt, og som jobber som spes.ped. Spurte om hun tror lille kan ha ADHD, hun sier nei, og begrunner det. Bare at hun er ekstremt aktiv, utforskende og litt for tøff/trygg.

Jeg håper virkelig at det roer seg med årene, vi er utslitte

Det er tøft å stå i nå, det skjønner jeg. Håper denne fasen går over sånn at dere får senket skuldrene litt. Har du sjekket ut foreldremestring på Instagram? Hun som er bak kontoen har hatt noen svært viljesterke gutter, og har tips til hvordan man står i det

 

[To be announced]

Jenter med ADHD er helt annerledes enn gutter med ADHD, og krever stort sett eksperter. Særlig i ung alder, hvor symptomatikken flyter i grenseland av normalitet. ADHD betyr ilke «dum» - ADHD, Autisme og høy intelligens henger sammen som en trekant - hvor de som oftest opptrer sammen i ulike prosentuelle sammensetninger.

Å ha mye indre uro, være ekstremt intelligent, men allikevel ha problemer med å forstå sosiale grenser pga autisme - ville være et slikt sykdomsbilde som forklarer det du beskriver ovenfor. At en spes.ped-lærer skal ha denne spesialkompetansen ser jeg på som usannsynlig, men jeg vet naturlig ikke hvilken bakgrunn hun har.
I denne trifektaen kommer noen ganger «PDA» også:

Hva i all verden er PDA? – Autismeforeningen

autismeforeningen.no

«

Jeg har en halv doktorgrad i fysikk (feila pga funding, ikke evner), snakker 6 språk og har klart meg greit gjennom livet, men er nå diagnostisert med ADHD, på autismespekteret med delvis PDA. Diagnosen kom først med 36 år, skulle ønske jeg ble tatt seriøst som barn.

Ellers kan slik atferd ha mange årsaker, smerter, traumer, redsler…etc.
Jeg tenker iallefall at jeg håper denne jenta møtes av mange forståelsesfulle mennesker som er rause, og som er tålmodige og ser at all atferd stammer fra noe - og ikke bare er et ønske om å være «frekk og ulydig».

 

[Liilje]

Jenter med ADHD er helt annerledes enn gutter med ADHD, og krever stort sett eksperter. Særlig i ung alder, hvor symptomatikken flyter i grenseland av normalitet. ADHD betyr ilke «dum» - ADHD, Autisme og høy intelligens henger sammen som en trekant - hvor de som oftest opptrer sammen i ulike prosentuelle sammensetninger.

Å ha mye indre uro, være ekstremt intelligent, men allikevel ha problemer med å forstå sosiale grenser pga autisme - ville være et slikt sykdomsbilde som forklarer det du beskriver ovenfor. At en spes.ped-lærer skal ha denne spesialkompetansen ser jeg på som usannsynlig, men jeg vet naturlig ikke hvilken bakgrunn hun har.
I denne trifektaen kommer noen ganger «PDA» også:

Hva i all verden er PDA? – Autismeforeningen

autismeforeningen.no

«

Jeg har en halv doktorgrad i fysikk (feila pga funding, ikke evner), snakker 6 språk og har klart meg greit gjennom livet, men er nå diagnostisert med ADHD, på autismespekteret med delvis PDA. Diagnosen kom først med 36 år, skulle ønske jeg ble tatt seriøst som barn.

Ellers kan slik atferd ha mange årsaker, smerter, traumer, redsler…etc.
Jeg tenker iallefall at jeg håper denne jenta møtes av mange forståelsesfulle mennesker som er rause, og som er tålmodige og ser at all atferd stammer fra noe - og ikke bare er et ønske om å være «frekk og ulydig».

Ja, jeg er veldig bevisst på at de fleste tilstander/sykdommer utarter seg ulikt hos menn og kvinner, og at nesten all forskning er gjort på menn. Dette er noe jeg tenker mye på.

Hun blir absolutt møtt med mye varme og forståelse, hun er en fantastisk jente. Dette innlegget ble skrevet midt i ekstrem søvnmangel og bånn fortvilelse etter noen tøffe dager

Jeg har tatt en ordentlig prat med barnehagen også(som er veldig flinke), og de tror oppriktig ikke at hun er ”utenfor normalen”, og begrunner det faglig. Hun fungerer også veldig godt sosialt, men som med 2 åringer flest så skal de jo lære å sette og respektere grenser.

Jeg er ikke redd for å oppsøke hjelp i fremtiden dersom det ikke går seg til. Hun skal få hjelp dersom det trengs

 

[fennikel]

Hei! Imponert over hvordan jenta di kommuniserer og det høres ut som om dere er trygge og varme foreldre!
Har en gutt som er i andre enden av skalaen, forsiktig og skeptisk til det meste som er nytt. Men han stikker også av i barnehagen. Han har hele livet vært veldig viljesterk. Vi har fått beskjed om det flere ganger. Har fått litt blandede signaler fra pedleder, som både har spurt litt om vi ikke sette noe grenser for han hjemme, og sagt at det er bare nysgjerrigheten som gjør at han skal stoppe og undersøke hvert blad og hver stein, og at det er sånn det skal være. Han har helt greit språk, så han forstår beskjeder, men følger de sjelden når han er på ferten av noe. Når vi foreldre går tur sammen med han funker det ganske greit.

I barnehagen tror jeg det handler om to ting: for det første blir det innimellom for mye struktur og opplegg for han, og for lite plass til utforskertrangen. Jeg tror han blir stoppet mange ganger på rad, og til slutt mister litt connection med personalet, og går sin egen vei. Når vi går tur bruker vi mange triks for å holde han interessert i å gå med oss, og så mye fokus gir de ikke til ett barn i barnehagen. For det andre leste jeg i Charlotte Mjelde sin bok at barn ikke utvikler impulskontroll før 4-5-årsalderen. Så jeg tror det handler litt om at noen barn bare har veldig sterke ønsker og sterk vilje og ikke er i stand til å holde igjen. Andre har kanskje sterkere tilknytning til personalet, er ikke så viljesterke, eller mer opptatt av det sosiale i barnegruppa. Varierer sikkert veldig fra situasjon til situasjon for noen barn og.

Syntes det var veldig kjipt å få beskjedene fra barnehagen, men tenker også at det er grenser for hva man kan forvente, og at det er jo ikke nødvendigvis å være streng som fungerer. Det fungerer i alle fall 0% med min sønn når jeg er ute på tur med han

 

[Ladyb]

Jeg kjenner at jeg snart ikke vet mine arme råd..

Jeg har en jente som har bikket 2,5 år. Hun er altså helt ekstremt aktiv, dette får vi bekreftet fra alle rundt oss, inkludert barnehagen. Alle jeg prater med sier at ”ja, men sånn er jo 2-åringer! Helt normalt!”. Men nei! Eller jo.. finnes sikkert mange som henne, men hun er virkelig i den ekstreme enden av skalaen.

Vi har vært trygge, tydelige og konsekvente foreldre fra dag en. Vi er ikke redde for å si nei eller sette grenser - noe jeg ofte føler at den nåværende foreldregenerasjon får kritikk for.

Datteren min er altså ekstremt aktiv og helt fullstendig uredd. Hun hører nada niks på oss og nesten alle beskjeder går inn det ene øret og ut det andre. Også i situasjoner der jeg ser at andre barn på hennes alder tar i mot samme type beskjed.

Hun evner over hodet ikke å underholde seg selv, og så fort vi ikke passer på/underholder så gjør hun ting som ikke er lov og som hun vet at vi er nødt til å reagere på.

I dag hadde hun vært på tur med barnehagen, og vi fikk beskjed når vi henta om at de hadde måttet bli en god del strengere med henne enn det de egentlig synes er greit. For hun hører ikke på og stikker.. alle de andre barna forstod at de måtte gå pent sammen med alle andre. Og jeg blir så fortvila (og flau)… hva gjør vi galt?!

Med dette sagt så er hun godt utviklet for alderen, det får vi også bekreftet. Veldig godt språk, og stiller spørsmål som er ganske langt fremme for alderen. Så det handler ikke om mangel på språk/kommunikasjon.

Har dere noen tanker/råd??

Har dere sjekket ut hørsel? Eventuelt syn?
Har hun vært slik hele veien, aktiv? Eller er det noe som har kommet siste tiden? Går hun på liten avdeling?

Barn er ulike, utvikles i forskjellig tempo og skal ikke sammenlignes med andre. Noen kan være svært aktive, men andre ikke. Trenger ikke ha noe diagnose av den grunn. Mange kan oppleve at barnet roer seg i 4,5,6 årsalderen.

Etter hva du skriver kan det virke som at barnet tar «all oppmerksomhet som god oppmerksomhet». At hun gjør det hun ikke får lov til, for å få oppmerksomhet.
Anbefaler masse positiv oppmerksom når hun gjør noe bra! Hvordan er opplevelsen av dette i barnehagen? Kanskje det er noe de kan arbeide med der også?