Uff!! Føler med deg... Har heldigvis bare vanlig svangerskapskvalme denne gangen og priser meg lykkelig for det.
I mitt andre svangerskap hadde jeg imidlertid hyperemesis. Vet ikke om jeg har så mange råd, men kan fortelle litt om hvordan det var for min del.
Jeg var skikkelig dårlig ca til oul. Måtte selvfølgelig ha sykemelding! Var alene med eldstemann det meste av tiden, da samboer var på jobb i mexicogulfen på den tiden, så dagene gikk ut på å gjøre det jeg absolutt måtte. Sto opp og fikk levert i bhg, dro hjem og lå det meste av dagen. Hadde en flaske vann med meg hele tiden som jeg nippet til med noen minutters mellomrom hele dagene (tok jeg to slurker etter hverandre eller en stor kasta jeg opp, så gikk sånn hele tiden for å unngå sykehusinnleggelse). Gjorde det jeg absolutt måtte av husarbeid, som å vaske litt klær, sette i oppvaskmaskinen og lage enkle måltider til pjokken, ellers lå jeg stort sett rett ut. Etter å ha henta i bhg satt jeg sammen med han når han spiste middag og så la jeg meg gjerne ned på stuegulvet (var skikkelig sliten etter å ha vært på beina en times tid) mens han lekte rundt meg og med meg med biler eller lego eller et eller annet. Da det ble barneTV-tid sovna jeg som regel med ham i fanget og våkna da han begynte å røre på seg når det var ferdig. Så ordnet jeg kveldsmat til ham og vi gikk på badet. Jeg satt på en krakk ved vasken og hjalp han med tannpuss og vask, for hadde ikke krefter til å stå mens jeg gjorde det. Så fort han var i seng, la jeg meg igjen jeg også. Og sånn gikk dagene. Når helga kom var jeg totalt avhengig av at noen andre kunne avlaste meg litt i løpet av dagene, så han fikk være litt hos kompiser og hos besteforeldre. Mamma kom også hit et par helger og hjalp meg med å få unna litt oppsamlet husarbeid, sørga for mat og barnepass. Jeg var jo såpass dårlig at det ble tidlig offisielt den gangen....
Jeg var hos legen hver 14. dag (og delvis her uke) for oppfølging med vekt, blodtrykk og hematokrit. Hadde veldig lavt blodtrykk og mistet over 10% av kroppsvekta mi (jeg var ganske så slank fra før, så legen likte dette svært dårlig). Hadde nok blitt sykehusinnlagt om det ikke var for at jeg tok til tårene og ba på mine knær om å få være hjemme sammen med unge, hund og katt og at jeg var alene med dem. Hun gikk motvillig med på det mot tett oppfølging derfra. Fikk jo egentlig ikke i meg noe næring. Prøvde å få i meg litt juice. Noen ganger klarte jeg å spise bittelitt utpå ettermiddagen, da gjerne litt bær, ritz-kjeks eller tørr puffet ris. På de beste dagene klarte jeg å få i meg bittelitt fiskeboller. Det var forferdelig å spise noe som helst, og måtte ta svært små mengder av gangen, men visste jo jeg måtte prøve.
Jeg var så innstilt på at det skulle gi seg etter 12 uker, og sta som jeg er, tok jeg på meg å jobbe den helga jeg var 13 uker (vakt fra fredag 16.00 til mandag 08.00). Den søndagen jobba jeg i ett fra 09.00-21.00 og kasta opp intet mindre enn 22 ganger på den tiden. Kan vel trygt si det ble ny sykemelding når mandagen kom, så jeg råder deg til å høre på kroppen din og slappe av så mye du kan!!!! Selv når jeg syntes kvalmen begynte å gi seg, oppdaga jeg fort at det krevde at jeg tok det med ro. Prøvde et par ganger å gire opp til normalt tempo etter et par bedre dager og fikk det alltid tilbake så det monnet!!
Når jeg tenker tilbake på det, skjønner jeg ærlig talt ikke hvordan det i det hele tatt gikk rundt, men når man står i det må man jo bare takle det som best en kan.... Og det er utrolig hav disse kroppene våre kan holde ut!!
Lykke til!! Håper du slipper å slite med dette så lenge!!!