Tonemor80
Blir kjent med forumet
ORIGINAL: Calevi
Takk for mange koselige lykkeønskninger!!
Jeg håper at eldstejenta på 6 år får lyst til å hjelpe til litt, hun er utrolig flink og ryddig av seg. Når det gjelder lillesøster på 5, så er hun et helt annet kapittel.. Hun har ADHD + Tourettes, så hun har perioder der hun er mer eller mindre utilgjengelig, og så er det gode perioder der hun er så god at jeg har lyst til å klemme henne inntil meg for alltid. Det er kun 11 måneder mellom mine to jenter, derfor hadde jeg veldig lyst på en attpå klatt for å oppleve å "bare" ha en baby å kose meg med - eldstejenta var såpass liten da jeg ble (uventet) gravid igjen, og jeg var mye dårlig med bekkenløsning, kvalme, premature rier osv, så jeg følte at jeg mistet mye av spebarnstiden hennes. Med minstejenta hadde jeg jo allerede storesøster som fortsatt var baby + pluss at hun hadde en del symptomer på diagnosene sine allerede ved 3 ukers alder, så det ble en del sykehusopphold på oss. Jaja, attpåklatten skulle ikke la seg planlegge, jeg trøster meg med at jeg har vært gjennom det nærmeste man kommer tvillinger allerede [;)]
Nå surfer jeg nettet for å finne info om tvillingsvangerskap/fødsler samt linker til svenske nettbutikker for å se på tvillingvogn, hehehe...
Lykke til til alle andre gravide januar-mammaer!!! [:)]
Ja da har du ingenting å frykte. Bare vær litt obs på den mellomste jenta. For min bror følte nok søskensjalusi da tvillingene kom. For da var ikke han minst i flokken lenger. I starten syns han det var gøy med tvillingene, men etterhvert ga han utrykk for at de bare var plagsomme. Så han erta ofte tvillingene til de starta å gråte for å få mer oppmerksomhet fra foreldrene mine. for det ble lite tid til overs for broren min da tvillingene tok all tid. og jeg var den ansvarlige søsteren, så jeg fikk min oppmerksomhet iform av ros.
Det som er trist er at foreldrene mine ikke så at broren min trengte mer oppmerksomhet og følte seg utelatt før lenge etterpå. Og da var det forsent å gjøre noe med situasjonen. Så da broren min var tenåring, var han mer ute enn hjemme for han følte at han bare fikk kjeft hjemme og aldri positiv oppmerksomhet. Noe som gjør at han idag fortsatt ikke syns det er noe stas å være hjemme. Selv om det har bedret seg.
Ville bare fortelle deg om broren min slik at du kanskje ikke gjør samme feil som foreldrene mine. Jeg kunne sikkert vært en bedre søster for broren min jeg også, men jeg var så opptatt med tvillingene at jeg så det ikke den gangen hvor tungt det var for broren min hjemme. Vil bare si at det er viktig å kunne fordele ut litt oppmerksomhet til jentene slik at ikke de føler at tvillingene kommer først. selv om det i starten vil bli sånn. Ville bare tipse deg om det.
Lykke til fremover! [:D] Og gratulerer atter en gang med de to små [:D]
