Ekkel følelse...

S

Skogtrollet86

Forelsket i forumet
Som sagt har jeg jo en sønn fra før av, og vet hvordan det var å få han. Enda jeg ikke hadde en dårlig opplevelse med fødselen, så føler jeg meg litt redd nå.

Er så vanskelig.. Syns det er litt rart jeg, og få litt angst allerede nå. Jeg vet jo sånn ca hva jeg går til. Det er vel det som er litt skummelt. Og jeg vet jo det at, ingen fødsler er helt like. Nr. 2 pleier å gå litt fortere enn nr. 1.

Jeg skal ha med meg "fødselshjelp" denne gangen også. 2 fantastiske damer som jeg stoler 100% på. Ho ene jobber som barnepleier, og ho andre har jobba som barnepleier. Jeg angrer ikke på at jeg hadde de med meg på 1. fødselen. De gjorde akkurat som jordmora sa, og jeg fikk god massasje i ryggen av ho ene. Veldig betryggende. Samboern var også der! Bare så jeg ikke glemmer han! :P Fantastisk og god han også. Men hadde det ikke vært for at de hadde vært med, så hadde jeg nok ikke fått like god opplevelse, enn om jeg ikke hadde hatt de med. Samboern var på vei ned i gulvet faktisk, for han trodde jeg skulle blø ihjel etter en bom med veneflonen :P Men ho ene tok tak i han, fikk satt han i en stol, og dekket til så han kunne ligge ved siden av meg igjen. Hihi :P

Skjønner ikke helt hvorfor jeg er redd! Jeg får vel snakke litt ut om det til jordmor når jeg skal til henne i oktober en gang :) Jeg bare liker ikke helt denne følelsen.. Får meg til å tenke litt mer.
 
Det er ikke alt man skal skjønne, frykt og redsel er ikke rasjonelle følelser. Husk på at det likevel er reelle følelser for deg. Ta de på alvor, og snakk med jordmor om det. Kanskje du kan bli henvist til noen som jobber spesielt med fødselsangst? 

Ellers hørtes det jo aldeles flott ut å ha med seg to flinke hjelpere som du stoler på! Jeg koblet ikke med verken jordmor eller barnepleier under fødselen, skulle gjerne hatt et erfarent menneske med meg da! Denne gangen vet jeg mer hva jeg går til, og tør kanskje å sette ned foten litt før..
 
Det er jo skummelt å føde. Vondt er det og, så det er nok naturlig å grue seg! Men det høres ut som om du har god hjelp med deg og siden du har gjort det en gang så går det nok enda bedre denne gangen!
 
2. fødsel er oftest mye bedre enn den første. Tenk, du har en masse erfaring fra den første fødselen og du vet hva du går til. I tillegg bruker den å være fysisk lettere, noe min erfaring underbygger. Jeg hadde en grei førstefødsel, men ble skikkelig overraska over 2.fødsel, som rett og slett var som en drøm! Kom inn på føden med 7 cm åpning og fødte med latter 1,5 time etterpå!

Men uansett, få ut disse tankene hos jordmor og hu vil ganske sikkert få gode råd tilbake. Og tenk positivt om du greier det, tenk på ressursene du faktisk har. Du kommer langt med en god innstilling :)
 
Skjønner godt at du gruer deg. Egentlig naturlig å grue seg mer til andre gangen enn til første, for nå vet vi hva vi går til ja...selv hadde jeg en forferdelig første fødsel og husker smertene som helt utav-denne-verden...men det som er fint er at når det nærmer seg slutten så begynner man å glede seg til å få ungen ut og når riene da begynner så er man som regel klar for det..følte det ihvertfall slik jeg på fødsel nr 2. Og det skal sies at andre fødselen var en drømmefødsel i forhold til den første...første tok det kanksje 20 timer for å få noe som helst åpning og så 4 timer på de siste cm mens andremann tok hele fødselen fra første rie ca 4 timer...fantastisk selv om det var smertefullt (anbefaler epidural- OH HEAVEN!)...

nå er det tredje for min del, og kun 1 år og 2 mnd etter at jeg fødte sist...og jeg veksler mellom å grue meg og glede meg...så regner med når det først skal skje så er jeg klar for det :-)
 
Eg gruer meg også en del. Eg sprakk en blodåre og blødde mye og ukontrollert. De sleit med å finne ut hvor det blødde og til slutt måtte de sy uten bedøvelse for å få stoppet blødningen. Då følte eg at eg mistet kontrollen og eg er "sikker" på det samme vil skje denne gangen også, og det er eg er mest redd for da er at eg skal bli like dårlig etter fødselen som eg var sist pga blodtapet. Så eg skjønner absolutt hvilke følelser du har og hva du mener.
10 dager etter fødselen ble eg innlagt for infeksjon med over 40 i feber og var kjempe dårlig, ett veldig dårlig minne og dårlig start på permisjonen. Utskrapning og endelig fikk eg blodoverføring, da først begynte formen å komme seg.
Nesten alle eg snakker med sier at formen er mye bedre etter fødsel nr. 2, sikkert fordi man vet bedre på kroppen hva man skal gjennom, både fysisk og psykisk.
Eg er redd for å ikke få det viss eg mister mye blod denne gangen også. Håper samtale med jm neste uke skal hjelpe, men jm er veldig brå og egenrådig så eg er litt spent egentlig.
Håper samtale med jm kan hjelpe deg. Og som flere har skrevet så er man heldigvis så lei på slutten at man ønsker å føde :P
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp