yr^
Betatt av forumet
Denne dagen har ikkje vore go. Gubben e på jobb så eg e aleina med jentungen. Hu slo seg heilt vrang i dag tidlig selfølgelig, sko bare henga på halsen min og grina. Men klarte t slutt å få kledd na og kjørt i bhg og jobb.
Så måtte eg i begravelse t en gammel nabo, greit nok i seg sjøl det. Men når meg og svigermor kom inn i kyrkjå, så va det en annen gammel nabomann som fekk hjerteproblemer... Me hadde ikkje nok peiling til å kunne hjelpe han, men heldigvis var det mange hjelpe- og sjukepleierar der som hjalp. Henta hjertestartar t han og alle som var i kyrkjå satt og hørte på at dei tok hjerte- lungeredning og støt på han. Full kyrkja...
Va en ekkel følelse å sitta der, hjelpeløs og skal begrave en annen, og så nesten var vitne t at han dør. Heldigvis kom luftambulansen etter ca 20-25 min, og pr då så trur eg han pusta sjøl... Fått hørra nå ittepå at han ligge i kunstig koma. Tenke på familien hans...
Når begravelsen va øve så henta eg jentungen... og hu så alltid pleie var så gla når me ska him, slå seg selfølgelig vrang, igjen... Måtte kle på na ytterkler med makt, hu skreik og hylte, og eg følte meg passe dum og vannvittig trøtt!! Klarte nesten ikkje gå tur me hunden eingong når eg kom meg him...
Nå e jentungen i seng, men eg føle meg som et punktert dekk. Null energi igjen, ingen å snakka me om alt som skjedde... Og hormonmonsteret meg har masse rare tankar for tiå kjenne eg..
Beklage at det blei langt, men måtte bare få det ut!
Så måtte eg i begravelse t en gammel nabo, greit nok i seg sjøl det. Men når meg og svigermor kom inn i kyrkjå, så va det en annen gammel nabomann som fekk hjerteproblemer... Me hadde ikkje nok peiling til å kunne hjelpe han, men heldigvis var det mange hjelpe- og sjukepleierar der som hjalp. Henta hjertestartar t han og alle som var i kyrkjå satt og hørte på at dei tok hjerte- lungeredning og støt på han. Full kyrkja...
Va en ekkel følelse å sitta der, hjelpeløs og skal begrave en annen, og så nesten var vitne t at han dør. Heldigvis kom luftambulansen etter ca 20-25 min, og pr då så trur eg han pusta sjøl... Fått hørra nå ittepå at han ligge i kunstig koma. Tenke på familien hans...
Når begravelsen va øve så henta eg jentungen... og hu så alltid pleie var så gla når me ska him, slå seg selfølgelig vrang, igjen... Måtte kle på na ytterkler med makt, hu skreik og hylte, og eg følte meg passe dum og vannvittig trøtt!! Klarte nesten ikkje gå tur me hunden eingong når eg kom meg him...
Nå e jentungen i seng, men eg føle meg som et punktert dekk. Null energi igjen, ingen å snakka me om alt som skjedde... Og hormonmonsteret meg har masse rare tankar for tiå kjenne eg..
Beklage at det blei langt, men måtte bare få det ut!
