Dette er mitt aller første innlegg her. Graviditeten kom helt uventet og som et stort sjokk for både meg og far for litt over fire måneder siden. Alt har vært litt uvirkelig til nå, men på mandag var vi på ordinær ultralyd og så den lille babyen vår kose seg inne i magen. Jordmor var verdens hyggeligste og var ikke i tvil om at det var en liten frøken med oppstoppernese og kysselepper som lå der inne - en fantastisk følelse!
Likevel er jeg fortsatt nervøs for at noe skal gå galt. Nå har jeg begynt å venne meg til tanken, og ikke minst glede meg STORT til terminen19. februar. Tanken på at noe skulle skje med jenta vår er helt uutholdelig, enda jeg ikke har noen grunn til å tenke i de baner.
Er det flere som har det sånn? Skulle ønske jeg kunne ha ultralyd eller i det minste få høre hjertelyden hver eneste dag!
Regner med det blir litt mer aktivitet her inne fra min side nå, for nå er baby alt jeg tenker på om dagen :) Håper alt er bra med alle!
Likevel er jeg fortsatt nervøs for at noe skal gå galt. Nå har jeg begynt å venne meg til tanken, og ikke minst glede meg STORT til terminen19. februar. Tanken på at noe skulle skje med jenta vår er helt uutholdelig, enda jeg ikke har noen grunn til å tenke i de baner.
Er det flere som har det sånn? Skulle ønske jeg kunne ha ultralyd eller i det minste få høre hjertelyden hver eneste dag!
Regner med det blir litt mer aktivitet her inne fra min side nå, for nå er baby alt jeg tenker på om dagen :) Håper alt er bra med alle!