Egoistisk av oss å gå gravide?

Lykkeliten_84

Lykkeliten_84

Forumet er livet
VIP
Jeg har tenkt en del i det siste, sitter å leser nyheter og alt virker å gå så galt rundt om i verden. Med tanke på at det blir tørrere rundt om i verden, mer flom andre plasser, krig, sult, flere naturkatastrofer. Før eller senere vil også mange av krigene dreie seg om å matforsyninger, og flere mennesker vil være på flukt.

Vi lever i en boble her i Norge, og merker ikke de store forandringene, vi har det jo ganske så godt. Men etter hvert som tiden går, vil nok også vi merke det bedre. Ved at flere flyktninger vil komme her, og ved at det kanskje blir konsekvenser av hvordan vi behandler jordkloden vår. (Skal ikke si at det er menneskeskapt, men tror nok en del dessverre er det)...

Men er vi da egoistiske som setter liv til denne verden, som allerede er overbefolket, og som ikke blir mine befolket med årene som kommer. Og jeg mener ikke å være stygg her, men jeg tenker selvsagt på hvilken framtid våres (mine) barn kommer til å få. Det var jo en forsker fra Australia som mener at menneskerasen vil dø ut om 100?! år til, og det er jo virkelig ikke lenge til. Nå kan vi jo ikke med sikkerhet si at dette faktisk kommer til å skje, men hva om det faktisk skjer. Ja, jeg vil nok ikke leve da, men mine barn og barnebarn (som jeg også er glad i, og kommer til å bli glad i) lever jo da.

Denne artikkelen leste jeg forresten på dagbladet, og det var en eller flere (husker ikke nøyaktig hvor mange som sa seg enig i hva denne personen sa) som mente at vi som mennesker var egoistiske som satte barn til verden, med tanke på hva som skjer, og hva som trolig vil skje framover. Fikk meg til å tenke. Elsker jo mine barn, og ville ikke ha byttet dem mot noe som helst, men samtidig vil jeg jo dem godt. Jeg ønsker også at de skal ha en trygg framtid...

Er vel redd, og jeg mener virkelig ikke å gi dere andre dårlig samvittighet for at dere bærer fram liv, gjør jo det samme selv, men er redd hva slags framtid vi har i vente..! Bare tanken på at noe vondt skal skje med familien min, er jo hjerteskjærende. Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget! Er bare så redd når jeg leser om alt som skjer rundt om i verden, det har jo ikke rammet meg enda, men har jo heller ingen garanti at det ikke vil ramme meg eller mine. Vi er jo alle like sårbare, selv om vi ikke alltid vil innrømme det...

Unnskyld, ble et veldig rotete innlegg. Tror bare jeg måtte få litt tanker ut, er som sagt bare redd! Rett og slett! [&o]
 
tenker ikke sånn i det hele tatt. tenker sånn at alt kan skje, absolutt alt. kan jo ikke stoppe å leve forde.
som sakt, vet jo ikke hva som skjer om 3 år eller 100år.
har fått ett liv, og for meg, handler livet om å få unger og leve livet med familien min.
så om jeg da er egoistisk, så javel[:)][:)]
 
ORIGINAL: *Emma08*

tenker ikke sånn i det hele tatt. tenker sånn at alt kan skje, absolutt alt. kan jo ikke stoppe å leve forde.
som sakt, vet jo ikke hva som skjer om 3 år eller 100år.
har fått ett liv, og for meg, handler livet om å få unger og leve livet med familien min.
så om jeg da er egoistisk, så javel[:)][:)]


Var en fin måte å tenke på, men er du ikke redd hva som kan skje med familien din? Livet handler jo også for meg å leve livet, å være i lag med familien min, kose seg. Men samtidig så ser jeg jo hva som skjer rundt meg. Er så redd om det plutselig rammer meg og mine, og det kan jo forsåvidt også skje. Tenker jo ikke slik på dagligbasis, da hadde jeg jo gått gal, men når jeg leser nyheter og ser på all den urett som skjer rundt omkring i verden, da blir jeg redd.
 
skal vi følge naturen så skjer det store katastrofer en gang i tiden, og våre forfedre og søstre har jo vært igjennom det, men vi som menneske har alltid klart å reise oss. Men kanskje vi ikke skal få like mange unger som før, snakker om da 7 barn som var vanlig. Nå er vi mer bevisst og prøver å lære av våre feil. Men det ligger i vår natur å reprodusere oss og noen må gjøre det.

veldig mye fælt som skjer i verden, men vi må ikke glemme alt det gode som og skjer,det finnes mange fantastiske mennesker som jobber for en bedre klode for alle individer på denne jord, og mye av denne positiviteten og herlige under blir glemt, fordi i dag er nyheter alltid forbundet med negativ, og derfor ser alt så svart ut. Slik at vi kan våge å se lyst på fremtiden, den kommer og så lenge vi kan ta i mot den med åpne armer og godt sinn er vi kommet langt.
 
ORIGINAL: *Sperminator*

ORIGINAL: *Emma08*

tenker ikke sånn i det hele tatt. tenker sånn at alt kan skje, absolutt alt. kan jo ikke stoppe å leve forde.
som sakt, vet jo ikke hva som skjer om 3 år eller 100år.
har fått ett liv, og for meg, handler livet om å få unger og leve livet med familien min.
så om jeg da er egoistisk, så javel[:)][:)]


Var en fin måte å tenke på, men er du ikke redd hva som kan skje med familien din? Livet handler jo også for meg å leve livet, å være i lag med familien min, kose seg. Men samtidig så ser jeg jo hva som skjer rundt meg. Er så redd om det plutselig rammer meg og mine, og det kan jo forsåvidt også skje. Tenker jo ikke slik på dagligbasis, da hadde jeg jo gått gal, men når jeg leser nyheter og ser på all den urett som skjer rundt omkring i verden, da blir jeg redd.


er så klart redd for hva som skjer med familien min. og når jeg ser alt som skjer rundt i landet, får jeg en vond følelse i magen.. tenker på hva om dette hadde skjedd i norge, og noe hadde skjedd med Emma.
men klarer liksom ikke å tenke sånn over lengre tid, må bare nyte den tiden vi har.. hehe, vanskelig å forklare.
 
Ja, det er sant. Vi må nyte hvert sek, hvert min, hver time, og hver dag vi har i lag med dem vi elsker. Nettopp fordi vi ikke vet hva framtiden vil bringe.

Men det er helt sant, media skal framstille mye på en negativ måte. Får jo solgt mye bedre da, grrr...men vi må ikke glemme at det er gode mennesker og gode ting som skjer i verden, hver dag. Fort gjort å glemme det, når en kun fokuserer på det negative. Må vel bare slutte å lese nyhetene, men tror det er viktig så vi setter større pris på den tryggheten vi er så heldige å få oppleve i Norge hver eneste dag. Selv om det ikke er alle som opplever kun gode dager her i Norge heller, er jo opp og ned med alle...

Tror nok verden alltid vil kunne klare å reise seg opp igjen, men vet ikke om menneskeheten vil kunne klare det. Selv om vi er tilpasningsdyktige, er vi også den dag i dag veldig avhengig av den teknologien som omringer oss..

Vet som sagt ikke hvor jeg vil med dette, men greit å kunne få ut litt bekymringer og tanker her inne [:)]
 
hvis vi slutter å lage barn vil jo menneskeheten dø fort ut.. men vi kan ikke slutte å leve...
forskere kan ikke vite slike ting sikkert heller... da vil jeg heller prøve å få menneskene til og overleve hvertfall..
men det er goft å bo i norge ja.. vi er heldige..
 
ORIGINAL: *Sperminator*

Jeg har tenkt en del i det siste, sitter å leser nyheter og alt virker å gå så galt rundt om i verden. Med tanke på at det blir tørrere rundt om i verden, mer flom andre plasser, krig, sult, flere naturkatastrofer. Før eller senere vil også mange av krigene dreie seg om å matforsyninger, og flere mennesker vil være på flukt.

Vi lever i en boble her i Norge, og merker ikke de store forandringene, vi har det jo ganske så godt. Men etter hvert som tiden går, vil nok også vi merke det bedre. Ved at flere flyktninger vil komme her, og ved at det kanskje blir konsekvenser av hvordan vi behandler jordkloden vår. (Skal ikke si at det er menneskeskapt, men tror nok en del dessverre er det)...

Men er vi da egoistiske som setter liv til denne verden, som allerede er overbefolket, og som ikke blir mine befolket med årene som kommer. Og jeg mener ikke å være stygg her, men jeg tenker selvsagt på hvilken framtid våres (mine) barn kommer til å få. Det var jo en forsker fra Australia som mener at menneskerasen vil dø ut om 100?! år til, og det er jo virkelig ikke lenge til. Nå kan vi jo ikke med sikkerhet si at dette faktisk kommer til å skje, men hva om det faktisk skjer. Ja, jeg vil nok ikke leve da, men mine barn og barnebarn (som jeg også er glad i, og kommer til å bli glad i) lever jo da.

Denne artikkelen leste jeg forresten på dagbladet, og det var en eller flere (husker ikke nøyaktig hvor mange som sa seg enig i hva denne personen sa) som mente at vi som mennesker var egoistiske som satte barn til verden, med tanke på hva som skjer, og hva som trolig vil skje framover. Fikk meg til å tenke. Elsker jo mine barn, og ville ikke ha byttet dem mot noe som helst, men samtidig vil jeg jo dem godt. Jeg ønsker også at de skal ha en trygg framtid...

Er vel redd, og jeg mener virkelig ikke å gi dere andre dårlig samvittighet for at dere bærer fram liv, gjør jo det samme selv, men er redd hva slags framtid vi har i vente..! Bare tanken på at noe vondt skal skje med familien min, er jo hjerteskjærende. Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget! Er bare så redd når jeg leser om alt som skjer rundt om i verden, det har jo ikke rammet meg enda, men har jo heller ingen garanti at det ikke vil ramme meg eller mine. Vi er jo alle like sårbare, selv om vi ikke alltid vil innrømme det...



Jeg forstår deg god, det hender jeg får de samme bekymringene selv.

Men jeg mener allikevel ikke at det er egoistisk å gå gravid og sette barn til verden.

Jeg har mange tanker rundt dette, både i globalt og personlig perspektiv.
personlig - når det gjelder meg og min familie, så innser jeg at mine barn og barnebarn kommer til å bli påvirket av det globale overbefolkningsproblemet. De vil ikke kunne leve sine liv i den samme enorme overfloden som jeg har hatt. Men et liv uten denne materielle overfloden er ikke ensbetydende med et liv som ikke er verdt å leve [:)]

Jeg kan ikke beskytte barna mine mot alt vondt i verden, selv om jeg gjerne skulle. De kommer nok til å oppleve både fysiske og psykiske påkjenninger som er annerledes enn jeg har opplevd. Men jeg vil faktisk heller gi dem sjansen til å klare det på egen hånd, enn å nekte dem sjansen ved å nekte dem livet [:)] Jeg får håpe at jeg klarer å hjelpe dem til å bli ressurssterke nok - både mentalt og materielt, til å klare seg gjennom de utfordringene som kommer.
 
I et globalt perspektiv har jeg faktisk mange av de samme tankene [:)]

Det er sant at det er mange grusomme konflikter i verden. Men det er også sant at så langt tilbake som historiske kilder strekker seg, har det aldri pågått færre konflikter enn akkurat nå. Aldri før har en så liten andel av menneskeheten vært påvirket av krig og væpnede konflikter (dette kan jeg ikke dokumentere - men det ble fortalt meg av min professor da jeg studerte historie på Universitetet, så jeg stoler på at det stemmer). Det bare virker så mye verre, fordi vi får vite om så mye av det!

Og jeg synes faktisk at det er betryggende at media forteller oss om det. Det betyr nemlig også at aldri før har verdenssamfunnet - menneskeheten samlet - vært så oppmerksom på hverandre, og så aktivt forsøkt å løse de konfliktene som pågår også når de ikke angår oss selv direkte. Vi prøver virkelig - selv om vi ikke lykkes bestandig.

Og det må vi fortsette med. Vi kan ikke begrense menneskeheten ved å ikke sette barn til verden, men vi kan bruke vår eksepsjonelle evne til å kommunisere med hverandre og reflektere over vår egen situasjon, til å påvirke verden som best vi kan [:)]
 
ORIGINAL: ~Roskva~

I et globalt perspektiv har jeg faktisk mange av de samme tankene [:)]

Det er sant at det er mange grusomme konflikter i verden. Men det er også sant at så langt tilbake som historiske kilder strekker seg, har det aldri pågått færre konflikter enn akkurat nå. Aldri før har en så liten andel av menneskeheten vært påvirket av krig og væpnede konflikter (dette kan jeg ikke dokumentere - men det ble fortalt meg av min professor da jeg studerte historie på Universitetet, så jeg stoler på at det stemmer). Det bare virker så mye verre, fordi vi får vite om så mye av det!

Og jeg synes faktisk at det er betryggende at media forteller oss om det. Det betyr nemlig også at aldri før har verdenssamfunnet - menneskeheten samlet - vært så oppmerksom på hverandre, og så aktivt forsøkt å løse de konfliktene som pågår også når de ikke angår oss selv direkte. Vi prøver virkelig - selv om vi ikke lykkes bestandig.

Og det må vi fortsette med. Vi kan ikke begrense menneskeheten ved å ikke sette barn til verden, men vi kan bruke vår eksepsjonelle evne til å kommunisere med hverandre og reflektere over vår egen situasjon, til å påvirke verden som best vi kan [:)]


Du har rett i mye av det du skriver...men jeg har et lite inntrykk av at mange kun har det i kjeften (av politikere) men ikke viljen til å sette noe i kraft. Tenker da på alle de konferansene som blir hold, klima konferansene, og alle utdyper sin bekymring for framtiden osv, men det blir ikke i gangsatt noen tiltak. Hvorfor ikke gjøre noe med problemet. Skal vi bare sitte tilbake å se at det blir flere naturkatastrofer, skal vi bare godta det, fordi det er ikke noe vi kan gjøre?

Jeg tror nok vi som enkelt personer kan gjøre mye, men samtidig tror det ikke det er oss det hele og fulle står på, men heller de store bedriftene, og de som landene som står for de store utslippene av naturgasser. Er jo de som burde å gjøre noe med problemet, men skjer det...NEI! Motbevis meg gjerne, er greit å roe seg litt ned...[:o]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp