Familielykke
Betatt av forumet
Hei,
Jeg får kanskje lufte det ut her for å høre om jeg er sykt urimelig. Jeg fødte for en uke siden og lå alene på barsel 3 netter (kom hjem 20 tiden onsdag). I forkant hadde jeg vært 3 netter på observasjon på intravenøst antibiotika kur grunnet lekkasje av fostervann. Så jeg hadde en full uke på barselsavdelingen på 2mans rom. Mannen min var mye på besøk både før og etter jeg fødte, men han fikk ikke være der på nettene. Jeg hadde noen utfordrende timer etter fødsel med sying etc. jeg strever fortsatt med doturen, det å være i mye aktivitet og går med egenlagde bind av bomull og gasbind da vanlige bind har plast og gnisser og gir mye sår, som betyr en del blødning, søl på klær etc. Jeg har hatt moren min innom for støtte, hun har også kommet med en del praktiske ting som badekar og klær og hjulpet meg mentalt med amming og det å bli mamma. Min far og søster var innom en tur. Mannen min og jeg har mye med mine foreldre å gjøre og det er de som har hjulpet oss mye med alt fra flytting til biler og ferier.
Svigers og min manns søster har jeg ikke hørt fra siden de var på barsel besøk utenfor fødeavdelingen på dag 2. Min svigerfar sa ingen ting og ville fort hjem. De reiste på hytta fredag og kom hjem i dag. De har ikke bedt om å komme på besøk, men jeg forstår at min mann vil vise frem vårt dyrebare nurk. Men jeg er sliten og orker ikke tanker på at de skal innom nå, jeg har ikke det beste forholdet til svigermor, men vi prøver. Jeg orker ikke være sårbar foran dem, jeg orker heller ikke «ta» meg sammen for at de skal komme på besøk.
Hvordan løser dere andre det? Har dere gjort forskjell på svigers og egne foreldre? Jeg må si jeg søker min mor, jeg føler jeg lukter mensen, sår, urin og svette. Jeg strever med å dusje grunnet hevelser og sting der nede. Mannen min er forståelsesfull, men forstår jo at han syntes dette kanskje er litt dumt. Jeg er åpen for besøk, men svigermor er veldig brautende og på, så ønsker vel å utsette til jeg klarer å sette meg ned uten smerter!
Jeg får kanskje lufte det ut her for å høre om jeg er sykt urimelig. Jeg fødte for en uke siden og lå alene på barsel 3 netter (kom hjem 20 tiden onsdag). I forkant hadde jeg vært 3 netter på observasjon på intravenøst antibiotika kur grunnet lekkasje av fostervann. Så jeg hadde en full uke på barselsavdelingen på 2mans rom. Mannen min var mye på besøk både før og etter jeg fødte, men han fikk ikke være der på nettene. Jeg hadde noen utfordrende timer etter fødsel med sying etc. jeg strever fortsatt med doturen, det å være i mye aktivitet og går med egenlagde bind av bomull og gasbind da vanlige bind har plast og gnisser og gir mye sår, som betyr en del blødning, søl på klær etc. Jeg har hatt moren min innom for støtte, hun har også kommet med en del praktiske ting som badekar og klær og hjulpet meg mentalt med amming og det å bli mamma. Min far og søster var innom en tur. Mannen min og jeg har mye med mine foreldre å gjøre og det er de som har hjulpet oss mye med alt fra flytting til biler og ferier.
Svigers og min manns søster har jeg ikke hørt fra siden de var på barsel besøk utenfor fødeavdelingen på dag 2. Min svigerfar sa ingen ting og ville fort hjem. De reiste på hytta fredag og kom hjem i dag. De har ikke bedt om å komme på besøk, men jeg forstår at min mann vil vise frem vårt dyrebare nurk. Men jeg er sliten og orker ikke tanker på at de skal innom nå, jeg har ikke det beste forholdet til svigermor, men vi prøver. Jeg orker ikke være sårbar foran dem, jeg orker heller ikke «ta» meg sammen for at de skal komme på besøk.
Hvordan løser dere andre det? Har dere gjort forskjell på svigers og egne foreldre? Jeg må si jeg søker min mor, jeg føler jeg lukter mensen, sår, urin og svette. Jeg strever med å dusje grunnet hevelser og sting der nede. Mannen min er forståelsesfull, men forstår jo at han syntes dette kanskje er litt dumt. Jeg er åpen for besøk, men svigermor er veldig brautende og på, så ønsker vel å utsette til jeg klarer å sette meg ned uten smerter!
Last edited:
