Egglager?

SEN86

Glad i forumet
❤️ Augustlykke 2020 ❤️
Novemberlykke2024❤️
Hei!
Til uka skal jeg til gyn etter å ha blitt henvist av lege. Kort fortalt har jeg ikke fått tilbake normal syklus etter prevensjonsslutt på sensommeren i fjor, og skal nå få starte en ordentlig utredning av hva som ikke fungerer i kroppen.

Jeg har skjønt såpass at jeg skal ta en innvendig ultralyd. Hva kan jeg forvente meg av en slik undersøkelse? Har det noe å si hvor i syklusen jeg er? (Selv om min syklus er ikke-eksisterende..)

Eller for å være ærlig med meg selv så er nok spørsmålet om jeg kan få beskjed om at jeg ikke har noe egg i kroppen og at biologiske barn er utelukket, mens jeg ligger der? Hva ser de egentlig?

Jeg har skjønt at dette ikke er noe som kommer til å skje av seg selv, og at jeg kommer til å trenge en eller annen form for «assistanse» i babyprosessen, derfor poster jeg i «ufrivillig barnløse». Litt usikker på om dette er rett sted:smiley-ashamed008
 
Det er ikke sikkert at det er så alvorlig som du tror :) Mange sliter med å komme tilbake i syklus etter prevansjonsslutt. Du får sikkert målt AMH (blodprøve), som sier noe om eggreservene dine. Ellers er det ikke sikkert at gynekologen ser nøyaktig hvor du er i syklus. Men de kan f.eks. se når folliklene modnes før EL. Virker som det vanlige er å starte på Provera eller lignende for å provosere frem TR. På sikt ønsker man jo å ha regelmessig EL, så du må sikkert ta blodprøver og sjekkes flere ganger. Kan jo hende at du trenger piller for å få EL også, f.eks. Femar/Letrozol.

UL-undersøkelsen hos gynekologen er litt uvant de første gangene, men det er ikke vondt :)

Vi prøvde mye forskjellig før vi til slutt endte opp med IVF. Skal ha vårt andre innsett i juni (fikk negativt forrige pp).
 
I følge gynekologene og fertilitetslegen jeg har vært hos så er jeg veldig fertil, jeg fikk allikevel enn 167dagers syklus det første året vi prøvde :eek:
Vi fikk litt hjelp til å sette i gang mensen og hadde en normal syklus, før vi var tilbake på litt lange sykluser.

Som Anine91 skriver så blir det nok litt testing og andre ting forsøkt før dere eventuelt går over til IVF.
Det er godt mulig kroppen din bare trenger tid og/eller litt hjelp til å stabilisere seg :)

Min første undersøkelse pga teit syklus var en innvendig ultralyd for å sjekke at det ikke er noe fysisk galt (cyster, sammenvoksing e.l), masse blodprøver og så prøve litt forskjellige medikamenter.

Lykke til:Heartred
 
Det er ikke sikkert at det er så alvorlig som du tror :) Mange sliter med å komme tilbake i syklus etter prevansjonsslutt. Du får sikkert målt AMH (blodprøve), som sier noe om eggreservene dine. Ellers er det ikke sikkert at gynekologen ser nøyaktig hvor du er i syklus. Men de kan f.eks. se når folliklene modnes før EL. Virker som det vanlige er å starte på Provera eller lignende for å provosere frem TR. På sikt ønsker man jo å ha regelmessig EL, så du må sikkert ta blodprøver og sjekkes flere ganger. Kan jo hende at du trenger piller for å få EL også, f.eks. Femar/Letrozol.

UL-undersøkelsen hos gynekologen er litt uvant de første gangene, men det er ikke vondt :)

Vi prøvde mye forskjellig før vi til slutt endte opp med IVF. Skal ha vårt andre innsett i juni (fikk negativt forrige pp).

Tusen takk for svar:) Jeg har gått på Primolut for å fremprovosere mens, med noe uklart resultat.. Det tok lang tid å få blødning, og ba om å få komme til noen som er litt mer erfaren på feltet enn allmennlegen:)

Det er veldig godt å se at andre har fått hjelp, og at dere fortsatt får hjelp etter å ha prøvd en stund på egenhånd. Masse masse lykke til med neste innsett! Jeg heier på dere:talk017 :Heartbigred
 
I følge gynekologene og fertilitetslegen jeg har vært hos så er jeg veldig fertil, jeg fikk allikevel enn 167dagers syklus det første året vi prøvde :eek:
Vi fikk litt hjelp til å sette i gang mensen og hadde en normal syklus, før vi var tilbake på litt lange sykluser.

Som Anine91 skriver så blir det nok litt testing og andre ting forsøkt før dere eventuelt går over til IVF.
Det er godt mulig kroppen din bare trenger tid og/eller litt hjelp til å stabilisere seg :)

Min første undersøkelse pga teit syklus var en innvendig ultralyd for å sjekke at det ikke er noe fysisk galt (cyster, sammenvoksing e.l), masse blodprøver og så prøve litt forskjellige medikamenter.

Lykke til:Heartred
Åååh, det er så lenge det! Jeg ba om hjelp på dag 100 i syklus, og er nå på dag 136. Akkurat ferdig med en liten blødning fra en kur med Primolut. Har skjønt at dette ikke gjør noe annet enn å sjekke at kroppen produserer Østrogen, og egentlig ikke vil hjelpe oss videre i prøvingen.

Fastlege har tatt prøver som er «fine» -hva nå enn det betyr...

Jeg håper det blir baby på deg snart:love7
 
Det er ikke sikkert at det er så alvorlig som du tror :) Mange sliter med å komme tilbake i syklus etter prevansjonsslutt. Du får sikkert målt AMH (blodprøve), som sier noe om eggreservene dine. Ellers er det ikke sikkert at gynekologen ser nøyaktig hvor du er i syklus. Men de kan f.eks. se når folliklene modnes før EL. Virker som det vanlige er å starte på Provera eller lignende for å provosere frem TR. På sikt ønsker man jo å ha regelmessig EL, så du må sikkert ta blodprøver og sjekkes flere ganger. Kan jo hende at du trenger piller for å få EL også, f.eks. Femar/Letrozol.

UL-undersøkelsen hos gynekologen er litt uvant de første gangene, men det er ikke vondt :)

Vi prøvde mye forskjellig før vi til slutt endte opp med IVF. Skal ha vårt andre innsett i juni (fikk negativt forrige pp).
I følge gynekologene og fertilitetslegen jeg har vært hos så er jeg veldig fertil, jeg fikk allikevel enn 167dagers syklus det første året vi prøvde :eek:
Vi fikk litt hjelp til å sette i gang mensen og hadde en normal syklus, før vi var tilbake på litt lange sykluser.

Som Anine91 skriver så blir det nok litt testing og andre ting forsøkt før dere eventuelt går over til IVF.
Det er godt mulig kroppen din bare trenger tid og/eller litt hjelp til å stabilisere seg :)

Min første undersøkelse pga teit syklus var en innvendig ultralyd for å sjekke at det ikke er noe fysisk galt (cyster, sammenvoksing e.l), masse blodprøver og så prøve litt forskjellige medikamenter.

Lykke til:Heartred


Jeg fikk egentlig bekreftet at jeg har pco, som sannsynligvis hindrer eggløsning, og skal til med en hel del prøver til neste uke før jeg får prøve med litt mer hormoner.. håper spiren sitter uten for mye hjelp:rabbit Vil jo aller helst slippe ivf, selv om jeg skjønte at dette kunne bli aktuelt etterhvert:happy:
 
Jeg fikk egentlig bekreftet at jeg har pco, som sannsynligvis hindrer eggløsning, og skal til med en hel del prøver til neste uke før jeg får prøve med litt mer hormoner.. håper spiren sitter uten for mye hjelp:rabbit Vil jo aller helst slippe ivf, selv om jeg skjønte at dette kunne bli aktuelt etterhvert:happy:
Men så godt at det er bekreftet og du kan få hjelp :Heartred
Det er jo mange prøver på egenhånd enda lenger før de ber om hjelp.

Flott at du tar vare på deg selv :Heartred
Ivf kan oppleves som et lite nederlag, men det er jo ikke det. Er bare litt urettferdig at andre kan åpne beina så blir de gravide :bag::hilarious:
 
Men så godt at det er bekreftet og du kan få hjelp :Heartred
Det er jo mange prøver på egenhånd enda lenger før de ber om hjelp.

Flott at du tar vare på deg selv :Heartred
Ivf kan oppleves som et lite nederlag, men det er jo ikke det. Er bare litt urettferdig at andre kan åpne beina så blir de gravide :bag::hilarious:
Haha ja det er akkurat den følelsen jeg går med:p jeg har venner som har helt opp til 5 barn, de fleste 2-3 barn, og SÅ mange av venninnene mine har blitt gravid på første forsøk hver gang. (Nå snakker jeg om nære venner som jeg har diskutert dette med)
Jeg synes det er litt trygt å tenke på at det finnes så mye hjelp å få, og selv om jeg vet at det ikke er alltid det går, så tenker jeg at det gjør det for meg;) så får jeg heller ta sorgen om den tid kommer da:shy::)
 
Haha ja det er akkurat den følelsen jeg går med:p jeg har venner som har helt opp til 5 barn, de fleste 2-3 barn, og SÅ mange av venninnene mine har blitt gravid på første forsøk hver gang. (Nå snakker jeg om nære venner som jeg har diskutert dette med)
Jeg synes det er litt trygt å tenke på at det finnes så mye hjelp å få, og selv om jeg vet at det ikke er alltid det går, så tenker jeg at det gjør det for meg;) så får jeg heller ta sorgen om den tid kommer da:shy::)
Dette! Jeg har kjent litt på det i det siste at alle rundt meg ser ut til å bli gravide med en gang de tenker tanken, og etter å ha prøvd i 7 år begynner det å føles litt urettferdig.. Men jeg blir fortsatt glad på andres vegne altså, blir bare litt deppa i samme slengen.
 
Dette! Jeg har kjent litt på det i det siste at alle rundt meg ser ut til å bli gravide med en gang de tenker tanken, og etter å ha prøvd i 7 år begynner det å føles litt urettferdig.. Men jeg blir fortsatt glad på andres vegne altså, blir bare litt deppa i samme slengen.

Sniker meg bare litt inn her for jeg MÅ bare si dette!
Jeg synes det er helt lov å få lov til å bli misunnelig og synes at det er urettferdig når andre får det til og ikke en selv. Det er jo ikke sånn at man ikke unner de å bli gravide. Man bare ønsker det så mye for seg selv også. Kjenner meg helt igjen i følelsene dine!!!!
 
Sniker meg bare litt inn her for jeg MÅ bare si dette!
Jeg synes det er helt lov å få lov til å bli misunnelig og synes at det er urettferdig når andre får det til og ikke en selv. Det er jo ikke sånn at man ikke unner de å bli gravide. Man bare ønsker det så mye for seg selv også. Kjenner meg helt igjen i følelsene dine!!!!
Nettopp, takk, det er godt å vite at det ikke bare er meg som føler litt på det.
Tanken kommer så fort at jeg ikke rekker å stoppe den før den har tatt en runde.
Håper det snart er vår tur.
 
Dette! Jeg har kjent litt på det i det siste at alle rundt meg ser ut til å bli gravide med en gang de tenker tanken, og etter å ha prøvd i 7 år begynner det å føles litt urettferdig.. Men jeg blir fortsatt glad på andres vegne altså, blir bare litt deppa i samme slengen.
Sniker meg bare litt inn her for jeg MÅ bare si dette!
Jeg synes det er helt lov å få lov til å bli misunnelig og synes at det er urettferdig når andre får det til og ikke en selv. Det er jo ikke sånn at man ikke unner de å bli gravide. Man bare ønsker det så mye for seg selv også. Kjenner meg helt igjen i følelsene dine!!!!
Dere to!:Heartpink Jeg har ikke sett at dere har kommentert her.
Men jeg trengte dere, og akkurat desse kommentarene i dag! Jeg fant ut om tre graviditeter i går, og jeg gikk rett i kjelleren. Tankene gikk direkte dithen at ingen av dem fortjener å være gravide. (Det gjør de, naturligvis..) Vi har jo prøvd å få barn siden før to av desse parene i det hele tatt var par. De kan ho ikke ha trengt å prøve mer enn en gang eller to:confused: Jeg skjønner at dette er veldig lykkelige omstendigheter for alle de involverte, men jeg greier ikke å være glad på deres vegne. I alle fall ikke enda:bored:

Eller. Kan man være glad på andre sine vegne, men likevel være skikkelig lei seg på egne vegne? Da er det kanskje der jeg er. Hodet er i kaos:( Når blir det min tur...?
 
Dere to!:Heartpink Jeg har ikke sett at dere har kommentert her.
Men jeg trengte dere, og akkurat desse kommentarene i dag! Jeg fant ut om tre graviditeter i går, og jeg gikk rett i kjelleren. Tankene gikk direkte dithen at ingen av dem fortjener å være gravide. (Det gjør de, naturligvis..) Vi har jo prøvd å få barn siden før to av desse parene i det hele tatt var par. De kan ho ikke ha trengt å prøve mer enn en gang eller to:confused: Jeg skjønner at dette er veldig lykkelige omstendigheter for alle de involverte, men jeg greier ikke å være glad på deres vegne. I alle fall ikke enda:bored:

Eller. Kan man være glad på andre sine vegne, men likevel være skikkelig lei seg på egne vegne? Da er det kanskje der jeg er. Hodet er i kaos:( Når blir det min tur...?

JA, det kan man!!!! Man kan si at det er hyggelig for de, men fy faen så jævlig urettferdig!!!! Du skal få være lei deg, du skal få synes at det er skikkelig dritt. Men også viktig at du ikke graver deg ned, for da blir alt verre. Unngå å snakke med de en stund til du selv kommer deg litt ovenpå. Har du tenkt på å få noen å snakke med? Det er jo ganske belastende å ha det sånn du har det (snakker av erfaring). Ønsker deg masse lykke til! Håper du kan få all den hjelpen du trenger til alt, både det mentale og til å bli gravid. :Heartred
 
Dere to!:Heartpink Jeg har ikke sett at dere har kommentert her.
Men jeg trengte dere, og akkurat desse kommentarene i dag! Jeg fant ut om tre graviditeter i går, og jeg gikk rett i kjelleren. Tankene gikk direkte dithen at ingen av dem fortjener å være gravide. (Det gjør de, naturligvis..) Vi har jo prøvd å få barn siden før to av desse parene i det hele tatt var par. De kan ho ikke ha trengt å prøve mer enn en gang eller to:confused: Jeg skjønner at dette er veldig lykkelige omstendigheter for alle de involverte, men jeg greier ikke å være glad på deres vegne. I alle fall ikke enda:bored:

Eller. Kan man være glad på andre sine vegne, men likevel være skikkelig lei seg på egne vegne? Da er det kanskje der jeg er. Hodet er i kaos:( Når blir det min tur...?

Kunne ikke vært mer enig, du beskriver det så utrolig bra! :Heartred Vil bare si at jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver - det føles så inderlig sårt og ekstremt urettferdig, og du har all rett til å føle det sånn :Heartred Jeg heier på deg og ønsker deg alt godt! Sender en stor klem :Heartbigred
 
Jeg kjenner også ekstra mye på det når par som «nettopp» har blitt sammen blir gravide på et blunk. Så sitter vi her da, etter 7 år som par.

Håper det ordner seg snart, og at dere får prøvd ut noe som virker, nå når dere har fått svar. :happy:
 
Dere to!:Heartpink Jeg har ikke sett at dere har kommentert her.
Men jeg trengte dere, og akkurat desse kommentarene i dag! Jeg fant ut om tre graviditeter i går, og jeg gikk rett i kjelleren. Tankene gikk direkte dithen at ingen av dem fortjener å være gravide. (Det gjør de, naturligvis..) Vi har jo prøvd å få barn siden før to av desse parene i det hele tatt var par. De kan ho ikke ha trengt å prøve mer enn en gang eller to:confused: Jeg skjønner at dette er veldig lykkelige omstendigheter for alle de involverte, men jeg greier ikke å være glad på deres vegne. I alle fall ikke enda:bored:

Eller. Kan man være glad på andre sine vegne, men likevel være skikkelig lei seg på egne vegne? Da er det kanskje der jeg er. Hodet er i kaos:( Når blir det min tur...?
JA det er fullstendig mulig å være glad på andres vegne og på samme tid føle at det er blodig urettferdig! Det er helt innafor å føle det man føler. Når man blir klar over hvor mye som skal til for at ting skal klaffe, så virker det helt umulig at "uhell" kan skje, og at ting klaffer så fort for andre.
Det er lov å bli sint, det er lov å bli lei seg, og det er faktisk helt greit å gå en tur i kjelleren.
Men du må også komme opp til overflaten igjen etter en liten stund, for det er der alt det gode skjer.

Håper det blir din tur snart, veldig snart:Heartbigred
 
JA det er fullstendig mulig å være glad på andres vegne og på samme tid føle at det er blodig urettferdig! Det er helt innafor å føle det man føler. Når man blir klar over hvor mye som skal til for at ting skal klaffe, så virker det helt umulig at "uhell" kan skje, og at ting klaffer så fort for andre.
Det er lov å bli sint, det er lov å bli lei seg, og det er faktisk helt greit å gå en tur i kjelleren.
Men du må også komme opp til overflaten igjen etter en liten stund, for det er der alt det gode skjer.

Håper det blir din tur snart, veldig snart:Heartbigred
Takk gode du:Heartpink det er heldigvis ikke alltid like mørkt, og det går jo bra! :) Dessverre ligger det jo alltid og murrer i bakhodet, og det er jo ikke så rart i en slik prosess. Heldigvis rom til andre ting også, selv om man konstant blir påminnet om det man ønsker seg:shy:

Jeg er oppe av kjelleren nå, sånn for denne gang:happy: men jeg vet at jeg sikkert kommer tilbake dit, og det kommer til å gå bra de gangene også:hilarious::joyful::Heartred
 
En liten oppdatering her, oppstart på provera og påfølgende klomifen i dag :) la dette gå veien:smiley-angelic001
 
Så spennende! Krysser fingrene for deg. Jeg ble gravid ved å bruke klomifen! Så det er håp :)
Takk:joyful: Forventningene er skyhøye:D men er forberedt på negativt resultat:shy:
Skikkelig godt å vite at det fungerer for andre:joyful:
 
Back
Topp