Jeg har allerede sagt at det ikke står i Bioteknologiloven, men mesteparten av satsene og offentlig finansiering av helsetilbud reguleres ikke direkte i lovverket. De er vanligvis absolutte allikevel. Jeg har ikke lest teksten om refusjon ved assistert befruktning.
Det var pussig at du fikk dekket ekstra medisiner, for det med medisiner står ganske tydelig i HELFO sine regler (det jeg har sakset inn). Og det har som du sier ingenting med offentlige forsøk å gjøre, man kan få dekket legemidler inntil tre forsøk per barn, uavhengig av hvor forsøkene foregår. Kan jeg spørre hvilket år du fikk det for et tredje felles barn? Når man sender inn skjema for legemidler til HELFO så har det ingenting med annen refusjon å gjøre, og jeg ser at andre har fått dekket tre nye forsøk til flere søsken også (men det er en del år siden), så kanskje de ikke har mer informasjon enn det man sender med medisinene. I så fall kommer det an på hva som skrives på skjemaet man sender inn.
Selve finansieringen av offentlige ferskforsøk (egenandel på 1500 vs betale for forsøket) er det jeg egentlig har skrevet om, det er jo en betydelig større kostnad enn medisiner for de fleste. Det må være regulert via takstsystemer, for sykehusene kan ikke få refundert sine utgifter helt fritt. Og om de da går med på flere søsken enn det man får offentlig finansiert så tar de seg derfor betalt for selve forsøket. Og det pleier klinikkene å vurdere kapasitet til, slik jeg har forstått det, men i teorien kan man jo lage felles barn fire og fem ved offentlig klinikk, men ikke med offentlig finansiering av forsøkene.
Når var den rettsaken? Den dommen vil jeg gjerne lese, for det høres veldig rart ut at staten blir dømt til å finansiere utenfor faste takster. Det er helt riktig at det ikke står i noen lov hvor mange barn man kan få lage, MEN det står da heller ikke i noen norsk lov at man kan få offentlig finansiering til fritt å lage så mange barn man vil. Det ville jo vært spesielt. Offentlig satser for helsevesenet pleier å være absolutte, hvordan helseforetakene får refundert av staten alt utenom egenandelen pasienten har betalt. Det jeg kan forstå er om de ønsket å lage tredjemann ved offentlig klinikk, men ble nektet pga kapasitet, men så fikk ved hjelp av rettsaken presset seg inn til å få gå til offentlig klinikk og betale for forsøket selv. (Det er også rart at retten blander seg opp i kapasitetshensyn ved offentlig sykehus, men det er min personlige mening; jeg kan ikke jussen rundt det.)
Det er jo egentlig tre forskjellige temaer som vi snakker om nå:

1) Hvor mange forsøk og hvor mange felles barn har man lov til å lage ved assistert befruktning i Norge?
- Svar: Så mange man vil, men man må betale mer selv etter hvert, og det er en del offentlige klinikker som har begrensinger på hvor mange forsøk man får gjennomført hos dem pga. kapasitet.
2) Hvor mange ferskforsøk får man betale kun egenandel på 1500 kr for, og får resten av forsøket finansiert offentlig?
- Svar: Inntil tre forsøk per barn, inntil man har to felles barn. Dette er ved offentlige klinikker i Norge, og i noen tilfeller ved klinikker i utlandet.
3) Hvor mange forsøk får man dekket medisiner/legemidler for (utgifter over egenandelen som er 16 642 kr per barn per 2016)?
- Svar: Inntil tre forsøk per barn, inntil man har to vellykkede svangerskap. Dette er uavhengig av om man har forsøk offentlig, privat eller i utlandet. HELFO som refunderer utgifter, eget søknadsskjema for refusjon av utgifter til legemidler.
Også tror jeg det finnes noen unntak ved f.eks. smitterisiko og ved arvelige sykdommer.