Eg e meg

silke

Gift med forumet
Litt trist og veldig stolt over sønnen min. Egentlig begge, men han elste er fjortis..... trenge eg sei meir?

Marco blir bare meir og meir sjølstendig. Utruligt vanskeli å sjå, han er 5 år, og ute å spiller fotball med gutta. Har full kontroll på sine omgivelser. Her sitter jeg.... forlatt[:(]

[:D]Ikke så ille. Men det er vanskeli når en ser at barne trenger deg mindre og mindre...
 
Det er kanskje litt teit sagt, for jeg vet jo ikke bedre; men du får jo ei herlig datter som blir totalt avhengig av deg.
Får helt sikkert oppleve selv den følelsen om noen år..

Ha en fin dag Silke, og jeg krysser fingra for at det skjer noe snart! Er så nyskjerrig!!
 
Heisann! JO kjenner følelsen..... har en som snart er fjortis, ei som er ellvis og ei på 8. Rart hvor fort de vokser fra oss på en måte.....men jo de trenger oss når alt kommer til stykket i mange mange år enda (heldigvis!!!!!!!!) [:)]
 
Jeg skjønner tanken. Rart når barna blir selvstendige!

Men kanskje det hjelper å tenke på at du er heldig som har en sønn som kan være ute alene, og som klarer seg selv? Det er jo en del barn som aldri kommer så langt! Vet ikke om det hjelper, men jeg prøvde å finne en annen vinkling på det!

Snart får du en skjønn datter med masse behov for mammen sin...og de andre barna trenger deg også...bare på en litt annen måte!

Klem, M
 
Ja da e jo fantastisk å sjå for nåken fantastiske barn en har. At du har klart å gi de den sjøltiliten som trengs i den store verden. At de med eventyrlig nyskjerrighet tar utfordringer på strak arm [:)]

Eg blir ofte helt rørt over dei, kor flotte og flinke de er. Men akk så redd, verden er ikke bare snill. Hvordan kan jeg beskytte dei? Blir så snart redd for dei, har eg klart å følge dei slik at de er klar til å møte dei hindringene dei vil møte til en hvær tid? Kjenner ansvaret på skuldrenne, men gleden over at de lykkes er likke stor for meg som for dem. Rart dette med barn.

Føler meg ganske skitso.....[:D][:D]

-og nå gleder jeg meg til å møte den lille tulla vår. Hallo. Liker vi mammer å være redd og bekymret..... hi hi .

Vi har allikevell den flotteste jobben i verden.
 
HE HE.. HAN KOMMER TIL Å TRENGE DER MER OG MER I MANGE ÅR FREMOVER. OG BARE VENT TIL BABYEN KOMMER, DA TENKER JEG DU ER GANSKE FORNØYD MED AT HAN KLARER SEG LITT BEDRE PÅ EGENHÅND. MULIG HAN BLIR LITT BABY IGJEN OGSÅ FORDI DET KOMMER EN ANNEN Å FÅR OPPMERKSOMHET. IKKE UVANLIG DET.. ARTIG MED BARN!![:D]
 
Jeg gleder meg SÅNN til å se barnet mitt utvikle seg! Skjønner at du er stolt! Det har du all grunn til altså!

men, det er nok i en mors natur å bekymre seg, hihi!

Kos deg framover til du møter lille jenta di!

Klem, m
 
Heilt sant.. kvir meg masse til den dagen dei ikkje "trenger" meg meir.. huff huff
 
Back
Topp