2søte
Gift med forumet
ORIGINAL: Minismurf
ORIGINAL: 2søte
Hvordan går det med dere nå? Mange det har vært så stille fra...
Heia! Her går det fortsatt bra! (Har skrevet litt i dagboka mi).
Hvordan går det med deg?
Takk!
Med meg går det i hvert fall. Synes det er tøft til tider, og gleder meg veldig til å kunne spise litt mat igjen, selv om det er mange uker til. Har store problemer med det innimellom, men har klart meg så langt, bortsett fra en bitteliten tomatbit. Jeg er veldig mye trøtt og sliten, og sover mye, og vanskelig for å motivere meg til alenetrening. Synes gruppetimene er de beste, men har bare funnet 2 i uka som passer for meg, som er litt for lite. Ellers går det forhåpentligvis nedover. Hadde gått ned 1,5 kg nå denne uka hjemme, i motsetning til forrige uke som det var bare 600g, noe som var skikkelig demotiverende.
Jeg synes dette er beintøft innimellom. Nå skal mannen min i årsmiddag med jobben på fredag i Oslo. Hele familien er bedt med, men siden jeg ikke kan spise noe og det er kl 18, en time før veslesnuppa er i seng og sånn omtrent når hun begynner å bli skikkelig survete og grinete om kvelden, er det bare mannen min som skal reise. Noe jeg synes er ganske vanskelig. Ikke at han skal reise altså, bare at vi ikke får vært med. Dette er første jobbtingen han er på som jeg også er bedt med på 6,5 år, sist gang var julebord med forsvaret. Etter det jobbet han 5,5 år i telenor, og der var alt (bortsett fra en ettermiddag med inngang på tusenfryd en ettermiddag på høsten en gang, som vi aldri fikk være med på) kun for telenoransatte, både julebord, teamsamlinger, middager, fester osv. Nå har de snakket om middag med nye jobben hans siden november, men akkurat da jeg begynte på kurset, da ble det kjempeviktig å ta det ganske kjapt. Så i løpet av de få ukene (sett i sammenheng med resten av året og den tida de har brukt på å bestemme seg, selv om jeg synes tida er lang nok) jeg ikke kan spise, skal de ut og spise middag. Og dette visste sjefen hans om. Og jeg synes det er ganske sårt at det ikke blir tatt hensyn til, er bare sjefen hans (som også er onkelen hans), mannen min og en ansatt til som jobber i firmaet. Så jeg er ganske såret over det. Sjefen hans mente at jeg kunne jo bli med, og hadde ingen som helst forståelse for at jeg ikke ville reise 2 timer for å sitte å se på alle andre spiste mat med ei trøtt og skrikete veslejente med meg i tillegg. [:(] Så jeg sliter litt med det om dagen egentlig, og gruer meg til fredagen kommer. Da må jeg også dra med veslesnuppa ut i kulda for å hente storesøster i barnehagen og lage mat til henne, noe jeg helst unngår til vanlig. [:(] Men jeg synes jo virkelig mannen min skal få reise og da, han er aldri ute på noe, og unner han virkelig litt god mat nå, etter hele tiden å ha tatt hensyn til meg med mat og prøvd å funnet noe jeg helst ikke vil ha til mat i 4 uker, så er ikke han jeg har problemer med, men sjefen hans.
