Dyr, graviditet,fødsel og meninger

[Lykkekløver]

Har du dyr, og fått kommentarer/spørsmål fra familie/venner/kjente om dere skal omplassere/kvitte dere med dyret?

Her har vi hatt mang en diskusjon om det med en del i familie, som er sååå bekymret over hva hunder gjør mot spebarn og at vi "må separere de fra babyen" og "lære hunden plassen sin å unngå sjalusi":
Jeg tar det meste med knusende ro og bekymrer meg absolutt ikke. Vi har noen nydelige og fine individer.

Har dere opplevd lignende? Hva tenker du om dyr og baby?

Her vil ikke vi gjøre noe forskjell. Her vil hundene få hilse på baby når vi kommer hjem og de er en like stor del av familien som han er. Eneste er yngstemann som er ivrig , voldsom og litt klossete at hun lærer å være forsiktig rundt baby.

 

[Rotkopp]

Har ikke falt meg inn. Vet av noen som har vært nødt til å gjøre det fordi hunden ble for overbeskyttende over mor og baby, selv mot far, men er ikke noe jeg ser på som vanlig så det bekymrer meg ikke. Vår går veldig greit sammen med småbarn og babyer som ligger på gulvet, så klart med voksne rundt. Det skal være SKIKKELIG krise for at jeg skal vurdere å omplassere henne når babyen kommer - og da blir det til mine foreldre, min søster, eller til svigers, siden alle elsker henne og gjerne vil ha henne selv.

Heldigvis har ingen sagt noe slikt til meg. Det skal litt til for å fyre meg opp, men da hadde jeg nok tent. Man kjenner da hundene sine og vet hvilke forhåndsregler man må ta.

 

[Lykkekløver]

Har ikke falt meg inn. Vet av noen som har vært nødt til å gjøre det fordi hunden ble for overbeskyttende over mor og baby, selv mot far, men er ikke noe jeg ser på som vanlig så det bekymrer meg ikke. Vår går veldig greit sammen med småbarn og babyer som ligger på gulvet, så klart med voksne rundt. Det skal være SKIKKELIG krise for at jeg skal vurdere å omplassere henne når babyen kommer - og da blir det til mine foreldre, min søster, eller til svigers, siden alle elsker henne og gjerne vil ha henne selv.

Heldigvis har ingen sagt noe slikt til meg. Det skal litt til for å fyre meg opp, men da hadde jeg nok tent. Man kjenner da hundene sine og vet hvilke forhåndsregler man må ta.

Vi har en rase som kan finne på å vokte, og jobber aktivt med det allerede da det ikke skal blir verre. Heldigvis elsker hun folk og det har ikke vært et problem til nå; jeg har termin neste fredag og har merket litt endret adferd når andre hunder kommer uinvitert bort (sånn type løper bort til meg, gjerne med litt hopp), så går hun rett i på en fin men "brutal" måte. Og det er egentlig helt greit for meg da jeg har dårlig balanse. Hun gir klar melding, men verken jager, skader eller gjør annet enn å fjerne de fra meg.

Vi har fått hørt mye:

"Ja, da skal vel dere omplassere unghunden? Kan ikke ha sånn rase med baby vel?"
"Ja, nå kan ikke hundene være i sofaen lengre, dere må begynne treningen med en gang!!"
"Hundene deres må vite plassen sin for å unngå sjalusi, ikke slipp de i møbler eller på soverommet, begynne nå!!"

Og sånn er listen med kommentarer XD

Nå er begge rasene våre kjent for å være fantastisk med barn Selvfølgelig med oppsyn og oversikt

 

[Soffi23]

Vi beholder vår pus. Han er jo babyen vår han også. Kunne aldri ha omplassert han med mindre han faktisk hadde vært i fare for å skade baby, og det må man bare passe på og følge med på. Min mor måtte kvitte seg med sin pus da storebroren min var baby, fordi katten angrep han i ansiktet... da er det jo forståelig.

Jeg ser derimot folk omplassere hunder etter kort tid fordi de får barn rett etterpå. Det blir for meg veldig uansvarlig, man bør tenke seg om flere ganger om man skaffer en hund.

 

[Soffi23]

Jeg hadde forresten ikke funnet på å bli provosert om noen hadde spurt meg om det, folk må da få lure, og de spørr nok på bakgrunn av noe de har hørt tidligere.

 

[Belka87]

Vi har hund. Hun var ca 1,5år da vi kom hjem med babyen. Mannen tok med hjem et teppe som babyen hadde ligget i dagen før jeg kom hjem slik at hun fikk bli litt kjent med den nye lukta. Hun var litt sjalu den første uka, lå bare i et hjørne å pep, men det gikk over med en gang jeg begynte å gå tur med henne igjen. Ellers har vi bare vært obs på at hund og baby ikke er alene i rommet og at babyen, når h*n blir mer mobil, lar hunden være i fred når den har lagt seg for å få fred. Utover det har hunden fått snuse og være i nærheten av oss og baby så mye som den vil. Tenker at hvis man blir for avvisende over for hunden når man holder på med babyen, så vil det mest trolig oppstå sjalusi. Litt som med søsken tenker jeg, inkluder de i det som er mulig og trygt
Jo, en ting som endret seg da babyen kom, var at hunden ikke fikk ligge i sengen hos oss lenger, fordi vi samsov mer babyen, men hun hadde egen dyne på gulvet ved sengen vår, så det gikk egentlig veldig greit.

 

[XuperB]

Vel, vi kjøpte valp da jeg var gravid, og det ble 3 hund i flokken - så var ikke noe spørsmål nei. Søstra mi erklærte meg for sprø da, med valp/unghund og 2 voksne hunder samtidig med baby.

Kunne ikke falt meg inn og kvitte meg med dyrene pga familieforøkelse alene. Har veldig høy terskel for det, og hundene er en viktig del av livet mitt (konkurrer blant annet i flere hundesporter).

 

[Lykkekløver]

Vel, vi kjøpte valp da jeg var gravid, og det ble 3 hund i flokken - så var ikke noe spørsmål nei. Søstra mi erklærte meg for sprø da, med valp/unghund og 2 voksne hunder samtidig med baby.

Kunne ikke falt meg inn og kvitte meg med dyrene pga familieforøkelse alene. Har veldig høy terskel for det, og hundene er en viktig del av livet mitt (konkurrer blant annet i flere hundesporter).

Samme her. Driver hundesport og dyr er liksom min store hobby og fritidsinteresse, i tillegg til en del av familien.
Så vi gleder oss bare til de skal møte bebis. Vi gleder oss selv også. Satser på han ikke blir for mye over termin XD

 

[Eplebit]

Har tre hunder og to katter. Ingen skal settes bort når baby kommer! Gleder meg helt utrolig til neste vinter, da vi skal på skitur med hunder, baby og pulk! Tenker at barn som vokser opp med dyr er priviligerte! Det er en gave å være sammen med dyr hver dag

 

[Førstings]

Kunne ikke i min villeste fantasi gjort noe sånt.

 

[Siadle]

Vi måtte dessverre det.

Min eldste katt var tydelig utilpass når jeg ble gravid med nummer fem. Hun holdt avstand til meg under hele svangerskapet, og også etter fødsel. Babyen stresset henne veldig. Det gikk seg noe til, ett år eller så etter fødsel oppførte hun seg noenlunde normalt ovenfor meg, men nektet å oppholde seg i samme rom som babyen. Når jeg ble gravid med nummer seks ble det skikkelig ille. Hun var helt utafor, og ingenting hjalp. Tøft valg, men det beste var å finne et annet hjem til henne. Nå er hun dronning i et barnløst hjem, og trives veldig godt. Den andre katten vår fungerte ikke uten storpus (de er mor og sønn), så han fikk flytte han også.

 

[Nordlys2018]

Folk som har meninger om andres dyr og graviditet er for meg samme type folk som tror at ulv spiser småbarn på tur til skolen og som tror at våpen er en menneskerett. Litt sånn bygdedyret som ikke har oppdatert seg på siste nytt innen forskning og utvikling - og som sitter igjen med utdaterte holdninger fra 1970 om at du må banke bikkja di og at russerne kommer.

Det bør endog skje på hundens premisser og det er veldig leit med folk som får seg hund for å ha hunden på et rom/i et bur/som en gallionsfigur man tar fram når man trenger den og ellers bare diller med seg selv/ungen. En hund skal være en del av familien og få det den trenger.

 

[Aaavinter]

Jeg kjenner de som har hatt dyr som rett og slett ikke liker barn og det har endt opp med å bli bedre for både de og dyret at de har blitt omplassert.

Men jeg synes absolutt ikke at det er en selvfølge at man skal omplasere dyret sitt fordi det kommer en baby i hus. I de aller fleste tilfeller går det veldig fint og det ender ofte med at dyret og barnet blir gode venner.

Katten vår var ikke så kjempe glad i barn som var på besøk. Hun synes de var skumle siden de hadde oitt brå bevegelser etc, så hun unngikk å gå for nær, men kunne fint sitte i samme rom og taklet fint i bli knødd på av de litt større barna og om hun ble lei trekkte hun seg bare litt tilbake. Så jeg er sikker på det hadde gått fint med babyen vår også. Men dessverre ble katten påkjørt før jenta ble født:-/

 

[Aaavinter]

Vel, vi kjøpte valp da jeg var gravid, og det ble 3 hund i flokken - så var ikke noe spørsmål nei. Søstra mi erklærte meg for sprø da, med valp/unghund og 2 voksne hunder samtidig med baby.

Kunne ikke falt meg inn og kvitte meg med dyrene pga familieforøkelse alene. Har veldig høy terskel for det, og hundene er en viktig del av livet mitt (konkurrer blant annet i flere hundesporter).

Er vell lettere å ha valp når du har større hunder også, da hjelper jo de større hundene i flokken også med oppdragelse og aktivisering så det går vell helt fint tenker jeg. Er i hvert fall det jeg erfarer

 

[Aoede]

Aldri fått noen kommentarer om det nei. Ville funnet det veldig rart hvis noen andre skulle blanda seg inn i det.

Har gått kjempebra med hund og baby her hos meg heldigvis

Mange som spør hvordan det går med hunden og babyen etter babyen ble født da. Det er bare koselig at de spør om

 

[Lykkekløver]

Veldig interessant å lese andres erfaringer og meninger!
Artig sammenligning med ulv som spiser skolebarn og meninger hehehe

Det som er merkelig er at kommentarene ofte kommer fra andre hundeeiere; men de bor i nabolaget og har gjerne denne hunden som luftes tre ganger om dagen i 30 minutter i bånd, og som egentlig ikke opplever mye annet.

Nå driver jeg med lydighet og håper å få startet spor og agility i tillegg så blir litt annerledes.

Vi har også fått mange fine tips fra andre om hvordan å introdusere barn og hund så vi er ikke altfor bekymret. Våre dyr er noen herlige skapninger som går overens med de fleste, og spesielt schæferen er helt fantastisk.
Venter bare utålmodig på babyen jeg nå XD

 

[AppelsinA]

Hadde hund med nr 1. Hunden var 3 år da førstemann kom. Hun var alltid snill med babyen og det var aldri noen problemer. Gikk fint tur sammen med vogn. Men når nr 2 var på vei nesten 2 år etterpå ble det litt mye jobb. Vi drev å bygget hus, hadde en gutt på nesten 2 år og begge i full jobb, det ble rett og slett for travelt. Det gikk ut over hunden som ikke fikk den omsorgen hun fortjente. Heldigvis har mannen en god tante som hadde lyst til å overta hunden! Senere har vi fått katt. Har aldri tenkt på å kvitte oss med den selv om nr 3 er på vei.

Synest absolutt at det er positivt at barn vokser opp med dyr. Det er godt for både barna og dyra. Men det kan vere lurt å tenke litt over hvordan dere skal gjøre det praktisk. Vi valgte å la hunden bli vant med å sove i buret med open dør utenfor soverommet i stedet for inne på rommet. Og kanksje tenke litt over hvordan dere vil ha det hjemme.

 

[FruMarihøne]

Flere som har sagt at vi må passe på kattene når vi får baby. Fordi de visdtnok kan ble sjalu å legge seg oppa fjeset til baby for å kvele den...

Dummeste jeg har hørt!

 

[Laufey]

Vi har en katt fra dyrebeskyttelsen, en traumatisert liten sak som elsker meg og generelt misliker alle andre. Han er ganske redd av seg, og spesielt barn og fremmede er fryktelig skummelt.

Så langt i graviditeten har han vært ekstra kosete og trivelig, og jeg håper det fortsetter. Som med alt annet så tar vi det i hans tempo, og satser på at han og den kommende babyen vil bli gode venner. Det er viktig for meg at katten fremdeles har et godt liv selv om vi øker familien, og jeg håper virkelig vi klarer å få det bra for alle. Omplassering er ikke et alternativ så redd som han er, og jeg vil jo på ingen måte avlive ham, han er jo verdens beste pusekatt! Så her må det bare gå bra

 

[TikkTakk]

Jeg er ikke den som blir veldig lett fornærmet, men med dyr akkurat som barn kan det jo være ett sårt tema om noen legger seg opp i hvorvidt du skal/ikke skal ha dyret etter baby er født. Og for de rundt oss er det nok en selvfølge at vi skal ha hundene selv etter baby kommer, så det har ikke vært ett tema for noen - vi har ikke fått spørsmålet. Jeg hadde nok ikke heller ikke blitt særlig fornærmet om noen spurte "Skal dere beholde begge hundene når baby kommer?", men om noen derimot hadde kommet med en påstand "Dere kan ikke ha begge hundene når baby kommer, det blir alt for mye" da hadde de nok tråkket over min personlig grense for hva som er greit. Det er ingen andre enn meg og samboer som kan kjenne på om hundene blir for mye eller ei.

Igjen føler jeg meg veldig trygg på at dette er noe begge hundene, inkludert meg og samboer kommer til å takle veldig fint. Begge hundene er flotte individer som går godt overens med både større barn og småbarn og vi har dem selvfølgelig ikke alene med baby/barn uten tilsyn. Så der føler vi oss rimelig trygg.

For meg er mine hunder en livsstil. Jeg konkurrerer med min eldste hund i agility, mens hun yngste har jeg jobbet med å få startklar i 2019. Det er helt unaturlig for min del å skulle kvitte meg med hundene fordi det kommer en baby i hus, medmindre det skulle oppstå en veldig spesiell situasjon og det vil være bedre for hundens del såklart - men skal heller ikke beholde ett dyr til enhver pris heller. De er for oss familiemedlemmer.

Ift. kattene er jeg en smule mer bekymret. Den eldste katten tror jeg ikke blir noe problem, men den yngste har vist seg å være engstelig for barn. Men det tar vi som det kommer, kan godt være det blir annerledes og at katten blir tryggere på barnet på en annen måte da det bor her og ikke er innom sporadisk.

Langt og rotete innlegg - beklager det