E.R.A.
Gift med forumet
Faren min er dust. Han flyttet i fra oss når jeg var 7 år. Ble sammen med en annen da jeg var 9 (hun kunne ikke ha barn), så med en annen da jeg var 11 (der fikk han datter og). Største drømmen hans alltid var å få en sønn. Når jeg ble gravid ringte han nesten hver dag (han bor i Athen). Spurte hvordan det gikk og blablabla. Da jeg sa at det blir jente, svarte han: oh nei enda en jente[:'(]. Han hadde fortsatt håp om at UL var feil[&o]. Etter fødsel ringte han bare en gang for å få bekreftet at det var ikke gutt, men jente. I går sendte jeg innbydelse til dåp og skrev at han er en eneste bestefar Adene har og jeg håper virkelig at han kommer, sendt både til mail og mobil. Hva tror dere han svarte??? INGENTING, INGENTING i det hele tatt. Før brukte han å ringetilbake hvis jeg sendte sms og spurte om noe. Jeg synes det er utrolig leit for snupa mi. Jeg bryr meg ikke om at jeg ikke hadde en far, men jeg hadde verdens beste farfar, håpet at hun skulle også få en. [&o][&o][&o]
Fikk luftet det ut, takk for at du tok deg tid.
PS, han er 53, er lege og fortsatt på utkikk etter dame som kan gi han en sønn, dust sier jeg bare. Lege i tillegg, han burde jo ha skjønt at det er ikke damer som er feil, men han selv og træge sædcellene hans[:'(].
Fikk luftet det ut, takk for at du tok deg tid.
PS, han er 53, er lege og fortsatt på utkikk etter dame som kan gi han en sønn, dust sier jeg bare. Lege i tillegg, han burde jo ha skjønt at det er ikke damer som er feil, men han selv og træge sædcellene hans[:'(].
til pappaen din så kanskje det går opp ett lys for ham en dag[;)]