Godt å høre at alt er som det skal være med vesla så langt
Leit at du plages sånn med hodepine, håper det gir seg etterhvert. Du må passe på å ikke slite deg ut på jobb, passe godt på deg selv og ta hensyn til hvordan formen din er, du skal jo tross alt fungerer på hjemmebane også
Tror nok det blir lettere for mannen å få en relasjon til den lille som kommer når han også kan kjenne livet i magen. For mange menn er nok hele situasjonen veldig abstrakt fram til da, siden de verden kjenner hormonene som herjer i kroppen, merker de fysiologiske endringene og ikke minst, får kjenne den lille som beveger seg en del senere enn oss. Men de aller fleste kommer dit hen at de blir klar for det som kommer, i god tid før fødsel
Håper dere begge får kjenne godt med liv snart, selv med morkaka foran
Med meg går det bra
21+0 i dag og lillegutt i magen er aktiv.
Er 90% sykemeldt slik at jeg kan være på topp av bemanningen på jobb. Sleit meg fullstendig ut når jeg var 100% og i full pleie med tunge stell og stressende arbeidsdager. Er fortsatt på jobb 5 dager i uken, hele dager, men veksler nå mellom kontor/administrative oppgaver og stell, kan styre dagene mine selv ut i fra formen. Og hvis jeg har dårlige netter eller dager, så kan jeg komme senere/gå før om jeg trenger. For meg har denne løsningen gjort at jeg nå også fungerer hjemme, slik at vesla føler hun har en delaktig mamma og mannen føler kan har en kone som gjør mer enn å sove på sofaen fra hun kommer hjem til hun legger seg
Ellers gleder meg meg til ny ultralyd om 3 uker
Jeg syns det er herlig å se at det er din tur til å få drømmen om barn oppfylt nå jeg
. Selv om ønsket her også har vært stort, så er jeg jo så heldig at jeg har ei tulle fra før.
Kjenner jeg alltid blir ekstra glad for de av dere som har strevd så hardt for å få drømmen oppfylt.
Er kanskje en "stygg" ting å si, men ble faktisk mer glad på dine vegne da det endelig klaffet for dere, enn når venninna mi fortalte at hun ventet nr 2 (hun har hatt klaff på første forsøk med begge). Er vel noe med det at når man selv har hatt litt utfordringer på veien mot spire, så kjenner man mer på gleden over at andre strever lykkes.
Selv om venninna mi er snill og forståelsesfull, så vil jo hun aldri kunne sette seg inn i hvordan det er å måtte jobbe litt mer for å få barneønsket oppfylt.
Men nå rabler jeg mye her
Gleder meg til ny oppdatering etter OUL
Ønsker deg en strålende søndag