Dumt å begynne å fortelle 9+0?

P

PetronellaMor

Flørter med forumet
Jeg var på ul i går og ble fortalt at når jeg har kommet så langt og alt ser veldig bra ut er det kanskje bare 1% sannsynlighet igjen for at noe går galt. Også har jeg så lyst til å fortelle foreldrene mine, for vi er en veldig sammensveiset familie og jeg vet de vil bli overlykkelige. Men jeg tror ikke mamma kommer til å klare å holde det for seg selv veldig lenge, så jeg tror kanskje hemmeligheten røpes for resten av verden ganske kjapt. Så da er spm, er det dumt å fortelle det nå? En del av meg tenker det er best å vente til uke 12, men samtidig sa jo legen at vi har veldig gode odds... Hva tror dere?
 
Når vi er såpass langt, og hvis alt er bra, kommer vi nok kanskje til å si det til familien, men med streng beskjed om at det skal være hemmelig til vi selv røper det.. Sånn du føler syns jeg ikke gjør noe om dere sier det.. Men de må da klare å holde på hemmeligheten noen uker vel? ;)
 
Ja, jeg håper det, men jeg vet mammas største ønske er å bli bestemor og hun er kjempedårlig på å holde hemmeligheter, så får heller prøve å ikke bli altfor skuffet dersom hun glipper..
 
Men ville du ikkefortalt d til moren din om d gikk galt også??

jeg har sagt d til "mange",jeg.. Både familien,familien til kjæresten min, de nærmeste på jobben og noen nære venninner! Ogalle de hadde jeg jo fortalt d til dersom d gikk galt også!! SÅ da kan jeg likså godt si det til de i stedenfor å juge når jeg ser at de titter rart på meg fordi jegser gravid ut..!!


Men skjønner aberet med at ho kanskje forteller d videre..Men tror du ikke hun kan holde tett i tre uker..?
 
Vi fortalte det da jeg va 8-9 uker på vei. Jeg var (er) så dårlig, så jeg orket ikke lyve om hvorfor jeg ikke er på jobb osv.
 
Jeg har fortalt om graviditeten til nærmeste familie og noen få nære venninner, men jeg vet også at de holder det hemmelig til det har gått 12 uker. Du får nesten vurdere om du syns det er veldig dumt hvis moren din ikke klarer å holde tett ;)
 
Kvifor ska du ikkje da? Eg hadde sagt da :) Mamma og svigers veit da alt dei ;) Eg greidde ikkje holda meg :p
 
Ok, da er det bestemt :) Forteller i morgen, skal på middag der da. Hyggeligere å fortelle i person og ikke på tlf.. Takk :)
 
vi fortalte i uke 10 sist gang! denne gangen skal vi vente mye lenger da! kanskje så lenge som uke 14-15.

men gjør det du føler er rett! men jeg ville ikke sagt det hvis jeg ikke var sikker på at de jeg fortalte til holdt tett! hvis ikke du ikke har noe imot at flere får vite da
 
Jeg fortalte det til mamma, pappa og søsteren min allerede i uke 5... :) Er en del som vet det nå, familie, noen nære venner, barselgruppen fra sist og fotballaget (de må vite hvorfor jeg "skulker" treningene...) :) Har ikke vært på ul engang enda, men går det galt så går det galt. Syns ikke det gjør noe at de vet det.
 
Vi sa det til foreldrene dagen etter positiv test :p
Har tenkt å si det til sjefen om alt er bra på UL på mandag. Resten av verden får vente litt til. Jeg ville fortalt det om jeg var deg :-) 
 
Forteller i kveld, har planen klar :) Så håper jeg mamma holder seg til jeg ønsker å dele det med resten av verden... Veldig spent på reaksjonen. Tar med bilde fra ul også, så får de sett barnebarnet sitt også, selv om det bare er en liten klump med stort hode foreløpig.. :)
 
Må fortelle åssen det gikk :D
 
Ja fortell! Spennende å høre hvordan de reagerte og hvordan det gikk! :-) :-)
 
Det gikk veldig bra og var veldig hyggelig. Søsteren min visste om det og at jeg skulle fortelle i går, så hun satt med tårer i øynene. Verken mamma eller pappa skjønte det helt i starten, men tok det fort, og ble veldig glade, klemte oss begge to. Men det tok litt tid før det virkelig gikk opp for dem. Midt i samtalen hele kvelden kom mamma helt plutselig med en eller annen opplysning om 'ja, når du er gravid, vet du, så...' eller 'ja, tenk lille skatten til mamma skal bli mamma' og 'å, det var SÅ hyggelige nyheter, altså' mens pappa var mer lettet over at jeg er gravid og alt ser ut som det skal gå bra. Han vet jo om MAen og har visst vært bekymret for at vi kanskje ikke kunne få barn, uten at han har sagt noe til oss. Så han også er kjempeglad, men kanskje aller mest lettet og takknemlig. De sa begge to at de skal holde det for seg selv for de vil vi skal kunne fortelle det selv til de vi vil, men at de gjerne vil kunne snakke med svigerforeldrene mine om det, de skal spise middag sammen i helgen, og det er jo greit. Også sa de at det var veldig hyggelig at vi fortalte det så for selv om det skulle gå galt ville de gjerne være der å støtte oss. Så bare hyggelig over hele linja :) Takk for oppmuntringen og interessen :) Det blir veldig satt pris på!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp