Dumper du barnet....

Heidi Elin

Heidi Elin

Flørter med forumet
...når hun/han skal i bursdag? Eller blir du værende hele selskapet?

Og hva synes du er passe alder for at et barn skal være i barnebursdag uten mamma/pappa?

Deler av tråden vil bli brukt i en artikkel.
 
Jeg har en på to, og jeg er selvfølgelig med han i bursdagen. Tenker at kanskje 5, 6 år er en grei aldre for å kunne være aleine uten meg, eller faren.
 
Jeg leverer, min er 6år. Tenker at om alle foreldrene skulle blitt hengenes igjen i bursdagene så hadde det blitt riiiimelig fult når de er 10unger minst hver gang.
 
Jeg har ei på 4 og er overraskende nok den eneste mora som blir igjen i selskapene. JEG synes det er for tidlig med 4 år altså, men så er jeg vel sikkert også gal hønemor. Jeg tenker også at vertskapet helt sikkert trenger et par ekstra hender til ketsjup og saft. 
 
Nå er vel ikke jeg rette til å svare på dette,siden jeg har en 5åring med diabetes.
Vi er i besøket for å kunne gi insulin,og måle blodsukker.

Men hadde han vært "normal",så hadde vi latt han være der aleine fra han var 4år.
 
Min sønn er 4 år, og i de bursdagene han har vært har det ikke vært noen foreldre der, og det har gått veldig bra har jeg forstått. Tror de fleste barn blir mer selvstendig og lettere å ha med å gjøre om mammaen og pappaen ikke er der, da går de vel fort å henger rundt de hele selskapet tenker jeg da, men... Vi skal ha vår første barnebursdag hjemme hos oss snart, og tenker vel da at foreldrene ikke blir med, om barnet ikke absolutt vil ha de med da...
 
Kjenner vi foreldrene ganske godt kunne jeg glatt gått fra henne når hun var i 4-årsdag, men er det noen fra bhg. vi ikke kjenner så godt så blir jeg igjen. (ikke fordi jeg ikke tror foreldra er normale, men for at jenta vår vil ha oss der).
Nå skal vi snart ha 5-årsdag her, og jeg har sagt at de som vil av voksne kan bli igjen. Så sitter vi voksne og koser oss med resten av kakene mens barna leker.  Fin måte å bli bedre kjent med foreldrene til bhg.venninnene hennes syns jeg.

Og forresten syns jeg det høres forferdelig ut å "dumpe" ungen sin i selskap. Dumpe er ikke akkurat et positivt ord (i min verden).
 
Nei, jeg "dumper" ikke barnet, hun blir levert. Hun vil ikke at jeg skal være der, og så sant foreldrene til bursdagsbarnet syns det er greit, så blir hun levert, og hentet. Hun er 4, blir 5 i år.
 
Nå er min eldste bare litt over 2, så jeg (eller mannen) er selvfølgelig med. Hva som er passende alder for å være alene syns jeg kommer an på barnet, f.eks syns barnet det er greit å være alene, hvor godt kjenner h*n bursdagsbarnet og foreldrene? Klarer h*n å gå på do selv? Sier h*n ifra om det er noe osv osv? Og så kommer det også an på vertskapet og hva de ønsker/forventer. Er ikke alle som føler de har plass til foreldrene i tillegg til barna, noen føler kanskje at de må sitte å prate med de andre foreldrene, og ikke får "styrt" bursdagen. Mens andre derimot ønsker kanskje at foreldrene skal være der, både for selskapet og det sosiale sin del, og ikke minst for at da kan hver forelder "passe på" sitt barn, og ikke minst hjelpe til med servering og å tørke opp søl....
 
Jeg er med:-) helt frem til siste året i barnehagen,da får de prøve seg alene:-)
 
Snuppa var 4 da hun ikke ville ha meg med i selskap lengre og siden har hun gått alene. 

Mini har ikke vært i barneselskaper enda så det har ikke vært noe case enda. Men skulle det dukke opp en invitasjon så blir jeg med under selskapet selvfølgelig. Sender ikke et så lite barn alene med fult av folk verken han eller vi kjenner. Kan jo hende det er andre folk en bare de vi kjenner der tross alt eller at de skal være på et annet sted en hjemme hos de.
 
Det kommer ann på..hvorfor ikke bare spørre foreldrene til bursfagsbarnet? Jeg var veldig usikker sist men så at alle bare leverte og fikk selv grønt lys til å dra..min er 4,5 år og syntes absolutt ikke det er for tidlig. Men klart mn ser jo ann både ungen og bursdagen litt syntes jeg da.
 
Har ikke dumpet ham hittils - han fyller fem nå.
For meg har det vært naturlig å være til stede så lenge han ikke er helt uavhengig, dvs. i stand til å kommunisere "fullgodt" og klare seg HELT selv på toalettet (armene er litt korte enda).
Dersom han og jeg kjente foreldrene godt kunne jeg "dumpet" ham, men barnehageforeldre hvor man bare er på "hils" teller ikke for meg.
Det faller seg ikke naturlig for meg å forvente at de skal følge mitt barn på toalettet dersom de ikke har et tettere bekjentskap enn det.

For meg er rundt 5-6 år "naturlig" alder for å begynne å være i bursdag alene, men jeg har jo sett at jeg er i mindretall - i flere av bursdagene i barnehagegruppa til Jr. har jeg vært eneste eller en av to foreldre som har blitt værende, når barna er i 3-5 års alder...
 
I barnehagen der mini går er det helt vanlig at alle foreldrene blir værende hele bursdagen. Vi voksne har kaffeslaberas og kaker/kjeks vi også, og bruker anledningen til å bli bedre kjent med hverandre, mens barna leker og koser seg. Veldig koselig ordning!

De fleste låner barnehagen til bursdager, hvor det er god nok plass til at foreldrene slipper å sitte oppi barna som leker. Siden de fleste inviterer hele avdelingen (18 stk), så er dette en god løsning.

(Mini er 5 år, så her er det altså vanlig å være med barna helt til de er ferdige i barnehagen)
 
Gutten vår blir 4 år i november og ønsker fortsatt at en av oss er igjen i bursdagen. 
Jeg gjør det mer enn gjerne, har fått mye bedre kontakt med foreldrene til de ungene han stadig møter i bursdager etter at de begynte med større feiringer i år!
 
Jeg er med så lenge barnet ønsker det, er gjerne til de er rundt 4 år..spørs litt på hvor godt ungene kjenner de voksne der og hvor tøffe de er.

Syns selv det er helt ok at foreldrene drar når vi har bursdag, blir brått veldig mange og man må jo servere de også.
 
Hvis ungene har vært på lekeland og slikt så har jeg vært der. I siste barneselskapet jenta var i skulle de være hjemme hos ho som hadde bursdag da spurte jeg om jeg skulle bli igjen.Men foreldrene til bursdagsbarne mente at nå når de var 5år så kunne de være der uten at foreldrene var der.
Så her virker det som at fra ungene er 5-6år at ungene er alene i bursdagene
 
eller "leverer". Beklager ordvalget;)

Tusen takk for alle svar hittil. Spennende å lese. Dette med å bli kjent med foreldrene er et godt poeng. Likeså at en gjerne føler en må oppvarte foreldre som blir igjen, i tillegg til barna.

Bare kom med flere synspunkter!
 
Jeg ble med så lenge småen ønsket det selv, men siden omtrent alle hu likte med er 1 år eldre og de sluttet å ha med foreldre rundt 4 år sluttet jeg å være der under selskapet når hu var 3-4.

Og jeg må si at jeg syntes det er veldig greit at foreldrene ikke er med med mindre det er noen spesielle behov, eller at kanskje det er et nytt barn i barnehagen eller noe.
Fordi jeg er alene og det å skulle servere 15 unger + foreldre, hjelpe disse ungene samtidig som jeg prater med de voksene er mere plage enn noe annet :P

Men når det blir som med det ene barnet som var i bursdagen te småen som tissa på seg 4 ganger under bursdagen, og dette er vist et problem. Så kunne en av foreldrene ha hvert igjen eller i det minste tatt med skift og lagt igjen et mobil nr så det gikk ann å få tak i de...
 
Min er litt over 4 år og vi har ennå ikke latt han være på bursdag alene. 
Men tenker at vi kommer til å gjøre det rundt 5 års alderen.

Jeg vet hvertfall at jeg satt pris på at de fleste foreldrene var igjen da vi hadde 4 års bursdag. Noen av de som kom er sånne som fort kunne grått i et hjørne om de ikke ble passet på. 
jeg tenker at en hovedregel for å være alene på bursdag er at man fint kan gå på do alene. 

 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp