Vi må være fra forskjellige planeter vi kvinner og menn. At han ikke kan forstå at han må hjelpe meg nå som jeg er høygravid, utslitt etter over to måneder med sykdom, ribbeinsbrudd og bekkenløsning. Han mener han gjør masse men at nå må jeg slutte å mase, ellers klikker han. Når jeg må spørre i 2 uker om han kan være så snill å vaske gulvet, så virker det som han lar være i håp om at jeg skal gjøre det selv. Når jeg har vært syk så har jeg alikevel tatt meg av sønnen vår på 1 1/2 år som har vært hjemme fra barnehagen en uke pga sykdom. Jeg sier det gang på gang at nå MÅ jeg få lov til å hente meg inn litt, ellers vet jeg ikke hvordan jeg skal ha krefter til å føde og tiden etterpå. Etter nok en krangel i kveld så sier han at jeg gjør ingenting her hjemme og nå skal han slutte å gjøre noe som helst også så skal jeg få merke hvor mye han gjør. Når skal man kunne regne med å få hjelp om det ikke er nå lurer jeg på? Ble så sint og lei meg, ba han pakke baggen å stikke så skal jeg fikse alt selv. Så da blir det vel noen koselige dager fremover med stillhet mellom oss, men denne gangen gidder ikke jeg å være kandidaten som jeg alltid må være. Er bare lei av å måtte spørre om hjelp til alt som jeg gjerne skylle ha gjort selv, og i tillegg må jeg be om det i lang tid, for så å få slengt i trynet at jeg ikke gjøre noe selv:( beklager surveinnlegget, men må bare få det ut!
Dumme mann!
- Trådstarter Monsim
- Opprettet
Bringebærdrops
Elsker forumet
Skjønner deg så utrolig godt! Hadde gått på veggen selv. Mange ganger tror jeg ikke menn ( gjelder ikke alle da) forstår hvor tøft det faktisk kan være og gå gravid til tider. Skjønner jo at det er vannskelig for en del å sette seg inn i den situasjonen, men syns faktisk at noen kan være litt mer forståelsesfulle noen ganger.
Barnefaren her presterte å si " det skal vell bli deilig å få litt ferie?" og mente det i full alvor, den dagen jeg skulle ut i permisjon... Og jeg har aleneomsorg for barnet, og bor ikke sammen med han i tillegg. Så vet hvordan det er å bli irritert på den man venter barn med, selv om det sikkert er ennå verre for deg som bor med barnefaren og er kjæreste med han.
Barnefaren her presterte å si " det skal vell bli deilig å få litt ferie?" og mente det i full alvor, den dagen jeg skulle ut i permisjon... Og jeg har aleneomsorg for barnet, og bor ikke sammen med han i tillegg. Så vet hvordan det er å bli irritert på den man venter barn med, selv om det sikkert er ennå verre for deg som bor med barnefaren og er kjæreste med han.
Her er sinne og frustrasjon i sin fulle rett mener jeg! Det er slett ikke bare bare å passe barn og hus når man er høygravid, selv uten bekkenløsning eller ribbeinsbrudd (min lillegutt er litt over 2 år), så jeg skjønner godt at du trenger hjelp når du får sykdom i tillegg!!!
Og jeg vil ikke si at du setter urimelige krav når du ber om at gulvet vaskes. Med en liten krabat på halvannet år blir det jo mye lek på gulvet! Du ber jo ikke akkurat om storrengjøring med vasking oppå kjøkkenskapene eller full gjennomgang av boden i kjelleren eller noe annet som gjerne kan vente til man har mer energi!!!
Syt i vei, du har min sympati i hvert fall :) (Og "for the record": jeg har en kjempegrei mann som ikke maser i det hele tatt, men heller er glad og imponert over hver pappeske jeg rekker å tømme i løpet av dagen, selv om jeg selv gjerne skulle rukket/orket mer. Vi driver og pakker ut etter å ha flyttet inn i hus forrige uke...)
Og jeg vil ikke si at du setter urimelige krav når du ber om at gulvet vaskes. Med en liten krabat på halvannet år blir det jo mye lek på gulvet! Du ber jo ikke akkurat om storrengjøring med vasking oppå kjøkkenskapene eller full gjennomgang av boden i kjelleren eller noe annet som gjerne kan vente til man har mer energi!!!
Syt i vei, du har min sympati i hvert fall :) (Og "for the record": jeg har en kjempegrei mann som ikke maser i det hele tatt, men heller er glad og imponert over hver pappeske jeg rekker å tømme i løpet av dagen, selv om jeg selv gjerne skulle rukket/orket mer. Vi driver og pakker ut etter å ha flyttet inn i hus forrige uke...)
Tror du noen andre kunne ta en prat med han, siden det du sier tydeligvis ikke går inn? -et familiemedlem, venn/venninne eller kanskje jordmor?
Haha.. mannfolk ass... sånn er/var min mann med Pernille også... men har gjør en så ræva jobb, så da gjør jeg det heller sjæl.. jeg og maser hvert 10. minutt, helt til han gjør det jeg spør om.. :P
Men, han passa Pernille alene i timer mens jeg var på hundeutstilling med venninna mi... og da sa'n "Fy, fader, så slitsom det er å passe a alene da..." Så han var først hos farmor og så hos mormor... ;)
Han viste litt mer respekt etter det..
Men, han passa Pernille alene i timer mens jeg var på hundeutstilling med venninna mi... og da sa'n "Fy, fader, så slitsom det er å passe a alene da..." Så han var først hos farmor og så hos mormor... ;)
Han viste litt mer respekt etter det..
Mamacita79
Forelsket i forumet
Skjønner hva du mener..
Jeg har bedt om hjelp fra barnefaren i flere måneder nå - uten å få det. Nå er vi riktignok ikke sammen, men han har sagt at han ville hjelpe til. Vi har en sønn på 3 1/2 år også, men det ser rett og slett ikke ut som han skjønner at det hadde vært nyttig med litt hjelp innimellom. Ihvertfall har han valgt å hjelpe sin far og diverse kompiser med forskjellige ting istedet, og er alltid for opptatt til å hjelpe oss.
Så nå driter jeg i hele fyren og klarer meg selv!!
Mannfolk!!
Jeg har bedt om hjelp fra barnefaren i flere måneder nå - uten å få det. Nå er vi riktignok ikke sammen, men han har sagt at han ville hjelpe til. Vi har en sønn på 3 1/2 år også, men det ser rett og slett ikke ut som han skjønner at det hadde vært nyttig med litt hjelp innimellom. Ihvertfall har han valgt å hjelpe sin far og diverse kompiser med forskjellige ting istedet, og er alltid for opptatt til å hjelpe oss.
Så nå driter jeg i hele fyren og klarer meg selv!!
Mannfolk!!
pinkfox
Forelsket i forumet
Åå, skjønner akkurat hva du mener.. Har det akkurat sånn som du, bare jeg er kun høygravid da, ikke noe bekkenløsning, ribbeinsbrudd eller sykdom.. Skulle så ønske at min mann kunne ta over min kropp en dag og virkelig skjønner hvor slitsomt det er å gå høygravid, og atpåtil gjøre alt husarbeidet hjemme.. Å, Gud pliiis!!! 
Og ja, prøv å få noen andre til å snakke fornuft i han, for det er ikke noe kjekt å ha sure toner hjemme.. Jeg klarte heldigvis å snakke fornuft i han selv You go girl!!
Og ja, prøv å få noen andre til å snakke fornuft i han, for det er ikke noe kjekt å ha sure toner hjemme.. Jeg klarte heldigvis å snakke fornuft i han selv You go girl!! 
Cezi
Forelsket i forumet
Off, det kan ikke være lett for deg.. Blir helt målløs når jeg leser det du skriver. At han ikke skjønner at du trenger hjelp!
Gjør jo at jeg setter ekstra pris på min mann som er så forståelsesfull og hjelpsom, trenger ikke å spørre mange ganger her før ting blir gjort.
han gjør ting her i huset, men er som en trassen tennåring når jeg spør om hjelp til det jeg trenger å få
gjort. Nå er det igjen 3 uker til termin og jeg har ikke fått fikset noe til mini i magen. Denne uken har han pappaperm med storebror, så det aner meg at det er derfor han er så sur for han trasser en del om dagen;) I går støvsugde og ryddet jeg huset og spurte om han kunne vaske gulvet siden jeg hadde vondt her og der. Ja det skulle han gjøre etterpå, men det har enda ikke blitt vasket og nå har han jo også gitt beskjed om at han ikke skal løfte en finger så jeg skal se hvor mye han gjør:-p Også her er han ute å hjelper faren sin, kompis og drar på jobb for å fikse greier, det orker han. Jeg får vaske babyting og gjøre det jeg orker for at det skal bli klart til mini kommer, så får rundvask av soverom, vaskerom og bad bare vente til jeg orker det etter fødsel. Jeg vet lunten min er kort og hormonene raser, men synes ikke jeg er så urimelig heller. Prøv å gjett hvem som har lagt seg for å sove litt mens storebror tar hvilen sin.... I mitt neste liv skal jeg bli mann!
*hage*
Gift med forumet
Sånn har vi det her til tider og, bortsett fra at jeg er i fin form i forhold til deg. Men mannen min ser at jeg trenger hjelp, bare at han er elendig til å hjelpe til. Her må det nesten en eksplosjon til, før han kommer og hjelper. Men han er veldig flink til å sette pris på det jeg gjør, og sier til stadighet at han skal hjelpe meg mer. Gleder meg til den dagen kommer;)
Hvis jeg var deg ville jeg rett og slett latt være å ta det som er hans ting. Gjør akkurat bare det mest nødvendige, og la han ta resten når han eventuelt ser det. Jeg blir så utrolig barnslig på sånne ting, så jeg kan finne på å dekke på bordet oppå mannens møkkete tallerken fra middagen dagen før, hvis han ikke rydder av bordet etter seg.
Hvis jeg var deg ville jeg rett og slett latt være å ta det som er hans ting. Gjør akkurat bare det mest nødvendige, og la han ta resten når han eventuelt ser det. Jeg blir så utrolig barnslig på sånne ting, så jeg kan finne på å dekke på bordet oppå mannens møkkete tallerken fra middagen dagen før, hvis han ikke rydder av bordet etter seg.
Sjefsmamma
Elsker forumet
Åh så provoserende!!!! Tror rett og slett jeg ville bestilt vaskehjelp jeg hvis dere har felles økonomi. Ellers kanskje jeg ville spurt han hva han mener at du bør gjøre i din tilstand, sånn helt rolig oppriktig. Spør om han seriøst mener at du skal vaske gulvet med gigamage og bekkenløsning og krev et ordentlig svar med begrunnelse. Og så kan du sikkert finne ting du kan gjøre (f.eks du kan sikkert henge opp og legge sammen klær, lage middag noen ganger og tørke støv f.eks) og hvilke ting du ikke kan gjøre (vaske klær pga mye bøying, vaske gulv/støvsuge) og få til en slags avtale dere imellom om hvem som gjør hva og kanskje han innser selv at han selvfølgelig skal gjøre litt mer enn deg i denne perioden.
kanskje greit å ha en avtale som gjelder etter nr 2 kommer også...f.eks at du ammer og da skifter han de fleste bleiene, at du tar babyen på natta men at da trenger du noen lurer iløpet av dagen så da må han steppe inn osv...
Snakk om at dere er voksne og ikke kan drive å krangle nå og heller må komme frem til en god løsning for alle sammen...
Syns han virker ganske kjip altså så håper han skjønner at dette er viktig og handler om familien deres og fremtiden...lykke til!
kanskje greit å ha en avtale som gjelder etter nr 2 kommer også...f.eks at du ammer og da skifter han de fleste bleiene, at du tar babyen på natta men at da trenger du noen lurer iløpet av dagen så da må han steppe inn osv...
Snakk om at dere er voksne og ikke kan drive å krangle nå og heller må komme frem til en god løsning for alle sammen...
Syns han virker ganske kjip altså så håper han skjønner at dette er viktig og handler om familien deres og fremtiden...lykke til!
Ragnhild79
Elsker forumet
Så utrolig urettferdig han oppfører seg. Greit at han kanskje sliter med følelser og innstilling til et nytt barn i familien, men jeg holder med Samuels hjertemamma her om at du bør ta en rolig prat med ham i alt alvor og snakke om hva dere begge egentlig forventer dere og trenger hjelp til. Kanskje han også føler han har noen behov han ikke får dekket akkurat nå, eller ting å snakke om som er vanskelig. Kan håpe at det i det minste får han til å tenke gjennom _hvorfor_ du "maser" akkurat nå om du får forklart ham problemene og hva du vil at han skal bidra ekstra med.
Et annet tips kan være å skrive ned alt du gjerne ville ha sagt i et brev istedenfor hvis han kan ha lett for å hisse seg opp. Pass da på å formulere brevet så nøytralt og behersket som du kan (slik du vil at han skulle formulert seg mot deg), det er slik du vinner mest sympati.
Håper situasjonen bedrer seg for deg!
Et annet tips kan være å skrive ned alt du gjerne ville ha sagt i et brev istedenfor hvis han kan ha lett for å hisse seg opp. Pass da på å formulere brevet så nøytralt og behersket som du kan (slik du vil at han skulle formulert seg mot deg), det er slik du vinner mest sympati.
Håper situasjonen bedrer seg for deg!