Dumme hormoner :(

Milla1988- mittførstebarn<3

Milla1988- mittførstebarn<3

Spent på min første graviditet <3
Septembermødre <3
det er visse ting jeg virkelig hater ved å være gravid, å det er at jeg er sulten konstant, ikke får lov til å slanke meg ( startet å trene for å komme i sommer form og ta av 10 kg og måtte slutte ) og disse hormonene!

er det fler som opplever å få kjeft fordi man reagerer på ting? jeg blir sint for små ting for tiden, så typen tørr jo ikke snakke til meg, for han vet aldri hva jeg kommer til å reagere på. som om jeg kan no for dette!

sa til han en dag at jeg ønsket til tider at babyen forsvant så jeg slapp dette her og at jeg hater å være gravid. ( sagt etter et hormonelt utbrudd og lå i senga å hyl gråt )

Jeg har hørt om de som er hormonelle og gråter og ler om hverandre! men hadde aldri trodd jeg skulle være en av dem! det er skikkelig frustrerende!
her i huset får typen kjeft for å spise ketchup på egg for det så utrolig ekkelt ut, og får kjeft fordi telefonen hans ringer 5 ganger på rad og han gidder ikke sette på lydløs engang.

er det flere som har det sånn?
er min første graviditet så syns dette er så vanskelig at jeg allerede har bestemt meg for at jeg kunn skal ha en unge. for orker ikke å gå igjennom dette engang til !

er trist at typen ikke tørr å snakke med meg for han er redd for å få kjeft. og han gråter når jeg knekker sammen, men tror jeg gråter fordi jeg blir så frustrert og må få letta på trykket. men 5 minutter med gråt som går over i latteranfall som går over til gråt igjen... jeg skjønner ingenting av hva som foregår selv :p men for tiden så er dette det eneste symptomet jeg har igjen på at jeg er gravid.
ikke merker jeg kvalme lengre, ikke tretthet. spiser masse is, men det gjorde jeg før graviditeten også.
det strekker ikke i magen lengre. så savner symptomene mine. men fikk disse merkelige hormonene da!
 
Hormoner ja... Det har vi vel alle for tiden? Det har iallefall jeg. Gråter lett og blir lett sint. Men mannen min forstår meg ganske godt, siden dette er 3. gang. Er ikke hormone som er verst for meg, men kvalmen. Denne gangen har den vært helt forferdelig! Men man glemmer så fort hvor tungt det er å gå gravid. Det er aller mest gleder. Når man er over den første kneika går det som regel lettere. Og jeg gleder meg over å få stor mage igjen. Aller siste gang nå, så dette skal nytes!! ♡

Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app
 
får håpe kvalmen din går over snart da!
Gleder meg kunn til at jeg kjenner babyen sparke og hikke osv og til den er ute! gruer meg til fødsel og at jeg må gå å vente hele sommeren og utover høsten, virker så lenge til! er min første, så vet jo ikke hvordan det blir med magen min framover, så blir jo litt spennende å se den vokse hihi =)
 
Jeg grudde meg også veldig til fødsel og syntes tiden var lang med nr.1.
Men tida går faktisk fortere når man kommer lenger uti svangerskapet. Og plagene avtar, men kommer igjen nye mot slutten. Dette kommer til å gå så bra. Hormonene får vi desverre ikke gjort noe med. :)

Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app
 
Jeg kjenner også på mye hormoner denne gangen. Ikke så mye sinne, men blir fortere lei meg eller rørt :p Omtaler meg selv som hormontroll til mannen, så vet han litt hva som foregår.. Ikke bare bare å stå siden av disse svingningene heller :oops:
Vi blir nok "likere" etterhvert og premien er jo sky høy ♡
 
ganske uvant siden dette er min første <3 har jo hatt gravide mennesker på nært hold, men aldri sett noe til at de er hormonelle å sånt, så dette kom som et sjokk på meg :P men blir vel vant til det. og hjelper å komme seg i jobb så slipper jeg å sitte å bare tenke på dette hehe. litt fint å lese at det ikke bare er meg som opplever disse hormonene hehe. =)
 
Må si st jeg er ganske heldig selv, ikke kvalmen, ikke oppkast, ikke hodeverk osv. Men hormonene... Samboer kan til tider være veldig støttende eller det helt motsatte. Når vi har besøk så er det akkoratt som om han må trigge det, enten til at jeg skal bli sint eller lei meg. Når vi er alene er han den støttende typen som skal holde rundt meg hvis jeg er lei meg og skal være hjelpsom hvis jeg er sint. Den ene dagen kom han hjem fra jobb og kysset meg på munnen og sa er du litt tørr på leppene? Jeg hylte ut i gråt å hele dagen min var ødelagt, ingen likte meg, alle syns jeg er kjedelig og hele verden går under. Selv om ingen synes det :p akkuratt da klarte ikke samboer og holde på smilebåndene pg måtte le litt mens han trøstet meg, som igjen gjorde at jeg ble enda tristere og følte at ingen brydde seg.
Alt som er gale når en er gravid... Dette er også mitt første svangerskap og har hørt at du har humørsvingninger men så ikke for meg dette :p
Ønsker alle lykke til med svingningene og alt ordner seg for snille jenter :)


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Jada, hormoner er plagsomme. Men det kan jo lønne seg å gå i seg selv et par sekunder før man klikker på typen og tenke " er det fordi jeg har GRUNN til å være sint, eller er dette HORMONER?"
Blir provosert når damer tror de har en gyldig grunn for å oppføre seg som noen drittkjærringer mot typen bare fordi de er gravide.
Men ja, jeg griner hver dag jeg også, og blir sint for småting, men jeg prøver så langt det gjør seg gjøre å ikke la det gå utover det som til vanlig er verdens snilleste mann :)

( som forøvrig har måkt snø i 3 timer i dag, OG kom hjem med en kjøkkenmaskin jeg har ønsket meg i flere år ) :happy093
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp