Dumme føleleser=((

[Thesso_88]

Dumme dumme følelser!! Blir så lei og deprimert når de kommer=(

Jeg er liksom helt tom følelsesmessig,spiser lite og sjelden og generelt dårlig humør (spesielt om jeg er alene). Ikke pga kvalme.

Jeg angrer på en måte ikke på nr 2. som er på vei,men det skedde så fort? Hadde liksom ikke trodd det skulle klaffe på 1 pp? Er vi klar for nr.2 når vi slet med å takle 1? Pga usikkerhet og svak psyke?

Og nå er yngste jenta begynt i bhg og føler jeg har litt "fri" til å ordne i huset osv.

Og så tenker jeg fremtida: Hvordan blir fødselen i forhold til det helvete jeg gikk gjennom sist gang med en grusom fødsel,fødselspdepresjon OG kolikk i 3 lange mnd. Grubbler og grubbler og grubbler=((

Jeg vet det er vi som har satt nr.2 til verden og trodde ALDRI de negative tankene skulle komme igjen,egentlig vil jeg bare gråte=( Er sint,sur og glefsete hele tida for disse tankene kverner konstant!

Hva kan jeg gjøre? Jeg fikk hjelp av distriktspsykiatriske ved forberedelse til nr.1 men hjalp ikke noe. Er sterk sånn sett,men kan godt være hormoner og?

 

[Bonia]

Jeg vet ikke om mine svar hjelper deg. Men, det er noe heeelt annet å få nr.2 framfor nr.1. Med føsrtemann blir ALT snudd på hodet. Med andremann er du der alt for du har alt ett barn fra før, og levd med det en tid. Dermed blir det ikke de store omveltningene, kun noen små justeringer.
Og det skal godt gjøres å få to barn med kolikk, så var det en trøst også.

 

[Stima82]

Vet ikke om det er noen trøst, men du er ikke alene.. Har litt samme tanker som deg. Nå var ikke denne planlagt heller, så er litt redd for hvordan ting vil bli. Vår første hadde sterk kolikk og gråt døgnet rundt i 6 mnd (!) , sov 3-4 t totalt i døgnet og kun når vi bar henne. Problemene stoppet ikke der, når hun ble bedre på dagtid fortsatte hun med å våke på nettene. Nå er hun 20 mnd og sover aldri en hel natt, det er fortsatt timesvis med hyling og våk hver natt. Det jeg prøver å tenke rundt dette er at det er en mening med alt som skjer og at alle barn som kommer til oss kommer for en grunn. Kanskje alt blir så mye bedre når nestemann kommer? Vil ihvertfall ikke ta sorgene på forskudd, for da knekker jeg bare. Blokker ut alt det negative jeg tenker rundt det og har begynt å glede meg. Jeg også har tenkt på at det er lurt å prate med noen, men det løser jo ingenting føler jeg.

Har vel ingen gode råd, annet enn å prøve å se det positive i det og prøve å blokkere bort det negative. Høres sikkert helt corny ut, men funker på meg Får litt panikk innimellom men da freaker jeg bare ut litt, før jeg blokkerer det bort igjen.

Er nok ingen hjelp i det jeg sier, men håper du får det litt bedre etterhvert.

 

[Wildberg]

uff.ikke godt å føle det sånn, men jeg kjenner meg veldig igjen. Sønnen vår på snart 3 sover godt om natta, snakker til oss så vi forstår og forholdet vårt er endelig stabilt. Hadde fødselsdep med nr.1 og er livredd for at det skal skje igjen. Prøver å forberede meg annerledes nå ved å ikke "romantisere" det å få en baby. Tror ting ordner seg etterhvert og når den lille du har i magen er like stor som nr 1 så er dere ferdige med spedbarnstiden og kan kose dere på en litt mer kontrollert måte

 

[Butterfly]

Huff det høres ikke godt ut :klem:

Jeg hadde det tøft med sistemann så jeg er også en smule bekymret for hvordan det skal gå nå. Men jeg har bestemt meg for å prøve å ta en dag av gangen og foreløpig går det ganske bra. Du får støtte deg til oss her inne, vi er flere i samme båt.