Ja , det er sånn jeg føler meg , men jeg fikk beskjed om at jeg ikke hadde noe å tape ved å forklare meg og dukke opp og gi en forklaring på hvorfor jeg ble borte..
Da jeg ble borte var det ikke pga en tråd som ble laget angående minusgrader og det hele. Jeg spurte prikken en halvtimes tid før det om de hadde mulighet til å slette meg.
Som sikkert NOEN har skjønt var det fordi jeg ikke hadde det helt godt med meg selv, ikke fordi det er en unnskyldning føler jeg. Jeg slet veldig med en depresjon som de så pent kaller det, jeg var mye hos helsesøster der det er en dame som bruker mye tid på å prate med mødrene. Hun skjønte fort at jeg hadde mer problemer enn jeg innså selv .. Noe jeg NÅ innser..ETTER at jeg har kommet meg!
Jeg aner ikke hva som gikk av meg, men da jeg fant ut dette ville jeg bare isolere meg, jeg ville ikke at noen skulle vite om det og jeg ville ikke at noen skulle forstå meg. Noe dere jentene her inne ofte var flinke til med alle her inne når det gjaldt sånne ting.
Da sa det pang i hodet mitt , og dermed var jeg ute av babyverden... Jeg fant ut at jeg kunne komme meg og ordne opp i ting før jeg dukket opp igjen, så jeg forsto litt mer selv av meg selv..
Jeg har tenkt så masse på dere, og jeg forstår at det er mange som kanskje ikke vil forstå dette, og det forventer jeg heller ikke. Men jeg savner forumet og alt dere jenter gjorde det til.
VIRKELIG!
Jeg har nå kommet meg ut av de vanskelige tingene og takler ting på en helt annen måte. Har fått alt som har skjedd på avstand og har ingen problemer med å takle at vår start som familie ble som den ble. Ser positivt på tingene istedenfor å se det negative. Jeg har jobbet mye med meg selv og er nå mer lykkelig enn jeg noengang har vært!
Håper alt er bra med dere damer!!
Da jeg ble borte var det ikke pga en tråd som ble laget angående minusgrader og det hele. Jeg spurte prikken en halvtimes tid før det om de hadde mulighet til å slette meg.
Som sikkert NOEN har skjønt var det fordi jeg ikke hadde det helt godt med meg selv, ikke fordi det er en unnskyldning føler jeg. Jeg slet veldig med en depresjon som de så pent kaller det, jeg var mye hos helsesøster der det er en dame som bruker mye tid på å prate med mødrene. Hun skjønte fort at jeg hadde mer problemer enn jeg innså selv .. Noe jeg NÅ innser..ETTER at jeg har kommet meg!
Jeg aner ikke hva som gikk av meg, men da jeg fant ut dette ville jeg bare isolere meg, jeg ville ikke at noen skulle vite om det og jeg ville ikke at noen skulle forstå meg. Noe dere jentene her inne ofte var flinke til med alle her inne når det gjaldt sånne ting.
Da sa det pang i hodet mitt , og dermed var jeg ute av babyverden... Jeg fant ut at jeg kunne komme meg og ordne opp i ting før jeg dukket opp igjen, så jeg forsto litt mer selv av meg selv..
Jeg har tenkt så masse på dere, og jeg forstår at det er mange som kanskje ikke vil forstå dette, og det forventer jeg heller ikke. Men jeg savner forumet og alt dere jenter gjorde det til.
VIRKELIG!
Jeg har nå kommet meg ut av de vanskelige tingene og takler ting på en helt annen måte. Har fått alt som har skjedd på avstand og har ingen problemer med å takle at vår start som familie ble som den ble. Ser positivt på tingene istedenfor å se det negative. Jeg har jobbet mye med meg selv og er nå mer lykkelig enn jeg noengang har vært!
Håper alt er bra med dere damer!!
