jeg og min samboer kjemper for å få hjem hans sønn fra institusjon, så jeg har måttet være med på besøk og har hatt de et par ganger på hjemme besøk. nå går det mot rettsak, for de har virkelig ingenting på oss, og det er de som har gjort masse feil i hele saken.
MEN så kommer problemet. jeg skal ha min første unge, jeg er 26 år og vet jo ikke hvordan det blir å være mor, siden dette er nytt for meg. så når BV spurte hvordan jeg blir som mor, var jeg ærlig å sa at jeg vet ikke. så i dems øyne er jeg usikker.
SÅ kom sjokket! fikk brev her om dagen at det er lagt inn en bekymrings melding på meg som mor! så jeg er innkalt til møte! :O de slengte med noen paragrafer om at ungen kan være utsatt for mishandling og at barnet ikke er i et trygt hjem. Ungen min er ikke født enda engang!!!!
Jeg sluttet å røyke 14 dager før jeg viste 100% sikkert at jeg var gravid. hadde en følelse på at noe var annerledes med kroppen min og hadde mine mistanker om en baby på vei, noe som stemte =) jeg spiser fisk hver uke og passer på å spise masse grønnsaker. tok de anbefalte vitaminene de første 3 månedene, men som sagt, eter grønnsaker for å være sikker på at han har alt han trenger.
så lurer jeg på, hvordan kan barnevernet sende inn en bekymrings melding, uten å kjenne personen? jeg har hatt et møte alene med ho som har sendt den inn! det ho ikke vet er at alle løgnene hennes i det referatet, kan jeg bevise med opptak! jeg satt i 10,5 time i går å skreiv ned hele samtalen, så jeg har mitt eget referat å vise til, så hun kommer ikke langt med sine løgner!
og de har blandet 2 samtaler inn i et referat, bare de sier jeg skal ha sagt ting i mai.. men på opptak fra august hører man hva jeg sier. de har vridd på hele samtalen og meningene jeg kom med! er så gla jeg tok opp!
er så redd for at de skal hente barnet mitt allerede på sykehuset! får ikke sove lengre, dette er andre natta uten mye søvn. er sliten, bare gråter og kjenner hjertet rase i bryst kassa hele dagen lang.
Jeg vet hvordan jeg er som person. og jeg kommer til å være meg selv mot ungen! han skal lære at det er greit å være annerledes og være seg selv! jeg vet hvordan jeg er daglig, men mors følelsen har jeg ikke hatt før, så hvordan forklare en følelse man ikke vet hvordan kjennes ut? jeg har aldri vært flink til å forklare hva jeg føler, eller hvordan ting kjennes ut. å det bruker de i mot meg å sier jeg er usikker som mor! hvem tviler ikke når hormonene raser rundt i kroppen? men dagen etter er jeg kjempe klar å vet at jeg kan klare dette! og dagen etter kan tvilen komme litt igjen.. kanskje jeg er unormal da
merker de vil at vi skal gi opp sønnen til samboeren min, for de vil ikke tape å få bevist at de har gjort så mye galt mot gutten, så de går etter meg så mannen min skal trekke seg fra rettsaken
å det er snart så han gjør det for å beskytte vår ufødte. 3 uker igjen til termin, å jeg har panikk for å få han ut i denne verdenen. spesielt når jeg ikke klarer å beskytte han, for er jo barnevernet som skal beskytte egentlig, men jeg har ingen tro på at de tar seg av de som trenger det, når de går etter en velfungerende familie, med 2 foreldre som elsker barnet og jeg ville ofret livet mitt for å beskytte min sønn!
alt jeg vil er å se sønnen min for første gang, holde han, kysse han! elske han og beskytte han. lære han alt han trenger for å bli en fantastisk gutt, en gentleman og en god voksen mann en dag. en med høflighet, god moral og som vet forskjell på rett og galt!
hold deg inne til termin lillegutt <3
beklager veldig personlig innlegg. er bare så frustrert og redd
MEN så kommer problemet. jeg skal ha min første unge, jeg er 26 år og vet jo ikke hvordan det blir å være mor, siden dette er nytt for meg. så når BV spurte hvordan jeg blir som mor, var jeg ærlig å sa at jeg vet ikke. så i dems øyne er jeg usikker.
SÅ kom sjokket! fikk brev her om dagen at det er lagt inn en bekymrings melding på meg som mor! så jeg er innkalt til møte! :O de slengte med noen paragrafer om at ungen kan være utsatt for mishandling og at barnet ikke er i et trygt hjem. Ungen min er ikke født enda engang!!!!
Jeg sluttet å røyke 14 dager før jeg viste 100% sikkert at jeg var gravid. hadde en følelse på at noe var annerledes med kroppen min og hadde mine mistanker om en baby på vei, noe som stemte =) jeg spiser fisk hver uke og passer på å spise masse grønnsaker. tok de anbefalte vitaminene de første 3 månedene, men som sagt, eter grønnsaker for å være sikker på at han har alt han trenger.
så lurer jeg på, hvordan kan barnevernet sende inn en bekymrings melding, uten å kjenne personen? jeg har hatt et møte alene med ho som har sendt den inn! det ho ikke vet er at alle løgnene hennes i det referatet, kan jeg bevise med opptak! jeg satt i 10,5 time i går å skreiv ned hele samtalen, så jeg har mitt eget referat å vise til, så hun kommer ikke langt med sine løgner!
og de har blandet 2 samtaler inn i et referat, bare de sier jeg skal ha sagt ting i mai.. men på opptak fra august hører man hva jeg sier. de har vridd på hele samtalen og meningene jeg kom med! er så gla jeg tok opp!
er så redd for at de skal hente barnet mitt allerede på sykehuset! får ikke sove lengre, dette er andre natta uten mye søvn. er sliten, bare gråter og kjenner hjertet rase i bryst kassa hele dagen lang.
Jeg vet hvordan jeg er som person. og jeg kommer til å være meg selv mot ungen! han skal lære at det er greit å være annerledes og være seg selv! jeg vet hvordan jeg er daglig, men mors følelsen har jeg ikke hatt før, så hvordan forklare en følelse man ikke vet hvordan kjennes ut? jeg har aldri vært flink til å forklare hva jeg føler, eller hvordan ting kjennes ut. å det bruker de i mot meg å sier jeg er usikker som mor! hvem tviler ikke når hormonene raser rundt i kroppen? men dagen etter er jeg kjempe klar å vet at jeg kan klare dette! og dagen etter kan tvilen komme litt igjen.. kanskje jeg er unormal da
merker de vil at vi skal gi opp sønnen til samboeren min, for de vil ikke tape å få bevist at de har gjort så mye galt mot gutten, så de går etter meg så mannen min skal trekke seg fra rettsaken
alt jeg vil er å se sønnen min for første gang, holde han, kysse han! elske han og beskytte han. lære han alt han trenger for å bli en fantastisk gutt, en gentleman og en god voksen mann en dag. en med høflighet, god moral og som vet forskjell på rett og galt!
hold deg inne til termin lillegutt <3
beklager veldig personlig innlegg. er bare så frustrert og redd