Du vet du er høygravid når.....

Hirka

Gift med forumet
Junilykke2018
Septemberlykke 2021
.... å snu seg i senga er en ti trinns prosess (med ilagte pauser)

.... du gir opp alle sko med snøring

.... det danser prikker foran øya på deg om du bøyer deg frem et sekund for lenge

.... du vet ikke om du egentlig ikke ble mett i første omgang, eller om du faktisk allerede er sulten igjen (#ulvehunger)

.... du står ikke om du kan sitte, og du sitter ikke om du kan ligge

Andre? :)
 
- du parkerer skeivt på offentlig parkeringsplass, for å ha sjans til å få døra langt nok opp til å komme ut og inn av bilen. Smalt mellom linjene jo! :hilarious:
 
- du parkerer skeivt på offentlig parkeringsplass, for å ha sjans til å få døra langt nok opp til å komme ut og inn av bilen. Smalt mellom linjene jo! :hilarious:
Minner meg på:
.... når du må ta setet bakover for å komme ut av bilen fordi magen stenger i rattet :oops:
 
Minner meg på:
.... når du må ta setet bakover for å komme ut av bilen fordi magen stenger i rattet :oops:

Åh ja, ikke minst! Derfor foretrekker jeg bilen til mannen nå. Der går setet automatisk tilbake når jeg åpner bildøra, og når jeg setter meg inn igjen og lukker døra siger det frem av seg selv. Husker posisjon til 2 ulike førere, så bare må trykke på "min" knapp på siden av døra om mannen har kjørt den før meg. Genialt! :D
 
Du vet du er høygravid når du gruer deg til natta fordi du vet du ikke får sove, gneldrer til mannen når han drister seg til å sove ut om morran. Ikke finner ETT klesplagg som passer, føler deg som en hval, og aller helst bare vil grave deg ned og komme frem når babyen er kommet til verden...
 
Du mister ting på gulvet, og sier noen gloser, og lar andre plukke opp etter deg!

Du gruer deg til wc-tur, og småbarnslegging pga alle trappene du må gå opp.

Du vet ikke om du er mett fordi du spiste mye, eller om det er Lille som ligger i sete, og tar hele plassen.

Du har så ofte, og kraftige kynnere, nedpress, og murringer at du tror du skal finne blodslim på pappiret når som helst som viser det er modning på gang.

Du hater, og sitte rett opp ned, for du føler du har Lille oppi halsen.

Du overhører at barna ligger, og holder hverandre våkne med prat så du slipper, og gå opp trappene.
Og lar mannen ta seg av det :angelic:
 
- du sitter og ser på at valpen tygger på noe hun ikke skal tygge på, men ikke gidder å velte deg ut av sofaen siden det tross alt bare er en hundebørste ...
- Nesten begynner å grine når du ser at eneste ledige parkeringsplassene utafor jobb ligger på andre siden av ørten dype hull (grusparkering ja).
- Stålsetter deg før hver en fartsdump
- Bare småhandler uten at mannen, eller noen andre, er med - fordi det er for mye pes å bøye seg ned i handlekurven eller vogna. :p
 
...du vet at du er urimelig og har kort lunte, men har akseptert at sånn er det bare nå... :p
 
Du ser frem til en hyrdestund med mannen din, og for en gangs skuld tar han intiativ til en stilling du ville ha benyttet oftere. Men du vet at DEN nå ikke er noe ok for deg. For magen er for stor, og i veien :eek: Typisk :p
 
... når du er ego og gir mannen den minste soft-isen (ekspeditøren var litt "uheldig" og laget ene veldig stor, måtte jo være tiltenkt meg som tross alt skulle ha is for to :hilarious::hilarious:).
 
Når du blir såpass sliten av dusj og barbering av legger at du trenger en liten dupp etterpå :p
 
Når du kan balansere brusboksen på toppen av magen. :hilarious:
 
Og når den blir dyttet ned.

Ja! Jeg holdt hendene i nærheten i tilfelle han skulle sprelle til igjen. :p Det stikker ut litt kroppsdeler her og der til tider gitt ...
 
Når en 3 åring stadig er borte og susser på magen og sier Lillebror må jo også få :p

Når 3 åringen legger seg for og kose med Mammå med hodet på magen, og sier Lillebror sparker meg det er ikke fint gjort :p
 
Back
Topp