Du som ikke vil...

[Me&mini]

...amme, har du lyst til å dele årsaken?

Det er jo kjent at morsmelk inneholder viktige næringsstoffer og er det beste for barnet, men selvfølgelig så vokser se jo opp på erstatning også
Så av ren nysgjerrighet lurer jeg på hvorfor noen ikke vil amme om de har nok melk eller det ikke ligger noen annen "medisinsk" årsak bak

 

[Izzy]

Hva mener du med "medisinsk"? Jeg skal ikke amme grunnet sykdom hos meg som gjør meg avhengig av medisiner. Jeg har ikke gått på disse i svangerskapet, og det har gått nesten helt ok. Mye sliten og dårlig. Jeg har fått beskjed av lege om jeg ikke begynner å ta medisinene mine etter fødsel kan jeg ligge i smertehelvete i flere uker etterpå. Jeg får dermed ikke ammet uansett hva jeg prøver på. Jeg vil jo amme, men det går ikke denne gangen. Kanskje neste gang om vi er kommet lengre i medisin utviklingen.
Og det er uaktuelt å ikke begynne på medisiner. Det er viktigere å være der som mamma enn å amme.

 

[Me&mini]

Hva mener du med "medisinsk"? Jeg skal ikke amme grunnet sykdom hos meg som gjør meg avhengig av medisiner. Jeg har ikke gått på disse i svangerskapet, og det har gått nesten helt ok. Mye sliten og dårlig. Jeg har fått beskjed av lege om jeg ikke begynner å ta medisinene mine etter fødsel kan jeg ligge i smertehelvete i flere uker etterpå. Jeg får dermed ikke ammet uansett hva jeg prøver på. Jeg vil jo amme, men det går ikke denne gangen. Kanskje neste gang om vi er kommet lengre i medisin utviklingen.
Og det er uaktuelt å ikke begynne på medisiner. Det er viktigere å være der som mamma enn å amme.

Med "medisinsk" tenkte jeg på alt som gjør at man ikke kan amme selv om man ønsker. Eller at det av ulike årsaker er bedre for mor og barn å ikke amme.

Jeg er veldig enig i at det er bedre å være der som mamma. Man skal ikke amme for enhver pris. Håper formen din blir topp når du får begynt på medisinen din igjen

Men jeg har snakket med noen som ikke vil amme, uten å ha noen annen grunn enn at "jeg vil ikke". Så ble nysgjerrig på dette egentlig, og lurer på hvorfor noen ikke vil.

 

[Otuko]

Har aldri hørt om noen som ikke vil amme jeg. mange som ikke kan pga ulike årsaker, men jeg har fortsatt tilgode å møte noen som har valgt det bort.

 

[Me&mini]

Har aldri hørt om noen som ikke vil amme jeg. mange som ikke kan pga ulike årsaker, men jeg har fortsatt tilgode å møte noen som har valgt det bort.

Ser ikke for meg at det er så mange, men jeg kjenner altså ei og jeg får ikke noe annet svar enn at hun ikke vil. Kan jo selvfølgelig være noe som hun ikke sier og, men det virker ikke slik

 

[Izzy]

Med "medisinsk" tenkte jeg på alt som gjør at man ikke kan amme selv om man ønsker. Eller at det av ulike årsaker er bedre for mor og barn å ikke amme.

Jeg er veldig enig i at det er bedre å være der som mamma. Man skal ikke amme for enhver pris. Håper formen din blir topp når du får begynt på medisinen din igjen

Men jeg har snakket med noen som ikke vil amme, uten å ha noen annen grunn enn at "jeg vil ikke". Så ble nysgjerrig på dette egentlig, og lurer på hvorfor noen ikke vil.

Ja, det er jo en ganske interessant greie. Vi er jo ganske opplyst om at amming er best, men det kan jo være at hun som ikke vil amme har en grunn men syntes den er flau? Jeg syntes det er veldig veldig tungt at folk hele tiden maser om denne ammingen når jeg allerede har sagt flere ganger ifra om at jeg ikke kan amme. Folk respekterer det veldig dårlig. Har fått flere antydninger om at jeg er en dårlig mor, og jeg fortjener ikke barnet i magen. Folk har ganske sterke følelser om amming.
Og takk for lykkeønskinger om formen!

 

[K+N=ML]

Jeg valgte å ikke amme. Ikke fordi jeg ikke kunne eller ville. Allerede når jeg var gravid kom angsten og panikken bare det ble snakk om amming. Var hos fastlege og jordmor hver uke å snakket om det, om hvorfor, årsaker og hva vi kunne gjøre for å få vekk angsten. Jeg drog på fødselsforberedene kurs, var hos ammehjelpen, var på barsel på sykehuset, og lagde planer og fikk veiledning om hva vi skulle gjøre når babyen var født. Jeg var så godt forberedt som det var mulig å bli. Gutten ble født og måtte på nyfødt intensiven. Han trengte pustehjelp. Så jeg pumpa den første dagen, selv det ga meg angst, men klarte å pumpe det som var før panikken overtok. Han fikk melken med kopp. Så kom tida for å legge han til, det gikk bare ikke. Hyperventilerte og fikk helt panikk. Prøvde 3 ganger den dagen før barnepleierne sa at det aller viktigste er at han får mat, om jeg ammer eller gir flaske spiller ingen rolle. Delpumpa hjemme i en måned før jeg gikk over til å kun gi mme. Hadde daglig kontakt med en ammehjelper,og besøk 3 ganger i uka av jordmor i kommunen, for å kanskje sette ord på hvorfor det ble så vanskelig for meg. Har ikke noen bedre forklaring enn at for meg ble det helt feil og unaturlig. Utrolig sårt at jeg ikke kunne amme. Jeg gjorde det jeg kunne for å finne roten til angsten min, uten at jeg egentlig fant noen svar. Så her er min historie, håper ingen dømmer meg for mitt valg

 

[Me&mini]

Ja, det er jo en ganske interessant greie. Vi er jo ganske opplyst om at amming er best, men det kan jo være at hun som ikke vil amme har en grunn men syntes den er flau? Jeg syntes det er veldig veldig tungt at folk hele tiden maser om denne ammingen når jeg allerede har sagt flere ganger ifra om at jeg ikke kan amme. Folk respekterer det veldig dårlig. Har fått flere antydninger om at jeg er en dårlig mor, og jeg fortjener ikke barnet i magen. Folk har ganske sterke følelser om amming.
Og takk for lykkeønskinger om formen!

Det kan være. Ikke godt å si.
Men syns det er interessant å høre hva andre tenker om temaet. Som samboer sa da: det litt rart å si på forhånd (før man i det hele tatt er gravid) at man absolutt ikke har lyst til å amme, for vi er jo tross alt pattedyr.

Syns det er veldig synd at noen skal dømme da. Det kan være mange årsaker til at man ikke ammer, og babyen klarer seg jo helt fint på mme. Jeg er selv flaskebarn, og vokste opp med verdens beste mamma. Man er absolutt ikke en dårlig mor selv om man ikke kan eller vil amme ♡

 

[Me&mini]

Jeg valgte å ikke amme. Ikke fordi jeg ikke kunne eller ville. Allerede når jeg var gravid kom angsten og panikken bare det ble snakk om amming. Var hos fastlege og jordmor hver uke å snakket om det, om hvorfor, årsaker og hva vi kunne gjøre for å få vekk angsten. Jeg drog på fødselsforberedene kurs, var hos ammehjelpen, var på barsel på sykehuset, og lagde planer og fikk veiledning om hva vi skulle gjøre når babyen var født. Jeg var så godt forberedt som det var mulig å bli. Gutten ble født og måtte på nyfødt intensiven. Han trengte pustehjelp. Så jeg pumpa den første dagen, selv det ga meg angst, men klarte å pumpe det som var før panikken overtok. Han fikk melken med kopp. Så kom tida for å legge han til, det gikk bare ikke. Hyperventilerte og fikk helt panikk. Prøvde 3 ganger den dagen før barnepleierne sa at det aller viktigste er at han får mat, om jeg ammer eller gir flaske spiller ingen rolle. Delpumpa hjemme i en måned før jeg gikk over til å kun gi mme. Hadde daglig kontakt med en ammehjelper,og besøk 3 ganger i uka av jordmor i kommunen, for å kanskje sette ord på hvorfor det ble så vanskelig for meg. Har ikke noen bedre forklaring enn at for meg ble det helt feil og unaturlig. Utrolig sårt at jeg ikke kunne amme. Jeg gjorde det jeg kunne for å finne roten til angsten min, uten at jeg egentlig fant noen svar. Så her er min historie, håper ingen dømmer meg for mitt valg

Takk for at du deler
Jeg har absolutt ingen intensjon om å dømme noen, bare nysgjerrig
All ære til deg for at du prøvde såpass hardt til tross for angsten. Man skal ikke spøke med angst, og det er selvfølgelig viktigst at babyen får mat uansett om det er mm eller mme

 

[Otuko]

Ser ikke for meg at det er så mange, men jeg kjenner altså ei og jeg får ikke noe annet svar enn at hun ikke vil. Kan jo selvfølgelig være noe som hun ikke sier og, men det virker ikke slik

Ja, da forstår jeg du lurer på hvorfor. Det kan jo være noe som ligger bak som hun ikke vil snakke om. Er ofte psykologiske årsaker bak, så mulig hun sliter med noe som hun ikke vil si? Ellers så kan jo svare være så enkelt at hun ikke vil.

 

[BlomsterEjlis]

En jeg har gått på skole med ville ikke amme. Mente at det var feil at en unge skulle henge i puppene fordi puppene var jo til kjæresten og ikke til å amme med.

 

[VictoriaH]

Jeg ønsker så langt det går å amme, men jeg er også veldig klar på at om det blir mer stress og negativ enn hyggelig så har jeg ingen problem med å gi MME, eventuelt pumpe om jeg har nok melk.

Selv om alle vet at MM er "best" for barnet så syns jeg ammepresset vi har i dagens samfunn er regelrett flaut. Ei venninne ble presset på sykehuset til å amme selv om opplevelsen av det ikke var positiv. Hun stresset, barnet var misfornøyd - men de på sykehuset bare presset på. På vei hjem fra sykehuset dro de innom apoteket for å kjøpe flasker og MME, og alt løste seg. Hun skulle opprinnelig amme, men 4 dager på sykehuset med konstant press om å legge ungen til brystet satte en psykisk sperre.

Sier ikke at man skal gi opp ammingen om det ikke går med en gang, men jeg syns det er synd at spente og nervøse førstegangsmødre blir presset sånn. Jeg kommer i hvertfall til å gi det en sjanse, men også gi klar beskjed om at det er JEG, ikke de på sykehuset, som bestemmer hvorvidt jeg skal amme eller ikke.