Du søte barseltid

Spirevipp

Spirevipp

Forelsket i forumet
Da er det snart 2 døgn siden jeg og lillegutt kom hjem fra sykehuset. Oppholdet ble litt lenger enn antatt da jeg ble innlagt med forhøyet bt i 2 dager før fødselen ble satt i gang. Etter nesten en uke på sykehuset var det derfor ekstra godt å få komme hjem. Det er nesten 8 år siden jeg hadde baby sist. Jammen mye man glemmer! Brystspreng, barseltårer, våkenetter, gulp, raping, byssing og lulling, for ikke å snakke om denne renselsen.. Wow, jammen utrolig hvor mye rart som skal passere via disse bindene etter en fødsel! Reine overraskelsespakka hver gang man åpner opp jo! Ikke småtterier som plutselig kan dukke opp heller.. :eek: og fy så støl jeg er i setemusklene! Skulle tru jeg hadde løpt maraton eller no! Det overrasket meg forresten under fødselen. At det var i rumpe- og lårmusklene det skulle være mest vondt! Mente bestemt at jeg kjente det mest i ryggen med den førstefødte.. Uansett forundrer jeg meg stadig over at det går an å bli så bergtatt av et så bitte lite menneske. Jeg må innrømme at da han lå i magen tenkte jeg iblant på om jeg kom til å bli like glad i denne babyen som det første barnet.. Og hvordan skulle det egentlig bli å få en gutt denne gangen? Jeg var litt redd for at det liksom ikke var plass til en til på same måten. Den tvilen ble i hvertfall gjort til skamme.. Hva ble dere andre mest overrasket eller forundret over etter fødselen?
 
Morsomt å lese dette her :D Jeg var også innlagt og satt igang pga. høyt blodtrykk, og var på sykehuset en ukes tid.
Ble også kjempestøl! Slapp så billig unna, ingen rifter eller sting, og er kjempeglad for det. Men jeg var så støl at jeg nesten ikke klarte reise meg opp fra sengen og rusle på toalettet engang :p Gikk fort over det også, heldigvis.

Jeg fikk dessverre litt depresjonsaktige reaksjoner etter sykehusoppholdet. Vil ikke si at jeg slet så mye med morsfølelsen, men alt var veldig mørkt og grått i noen dager da jeg savnet å ha kjæresten sammen med oss. "Sorgen" gikk heldigvis over kjapt da jeg endelig kom hjem, og fikk bli hjemme. Nå er hun fire uker og én dag gammel, og har ingen problemer med følelsene for henne :D men sykehusoppholdet kunne godt vært halvparten så langt!

Renselsen er heldigvis gudskjelov over her! For noe creepy opplegg altså, hoho! Forundringspakke ja! :o Jeg er ikke redd for blod, men mengden av ganger jeg nesten besvimte da jeg så nedi der...
 
Hei :) ser dere snakker om denne renselsen etter fødsel, hvor lenge varer vanligvis den? Jeg fødte 17 september og jenta mi måtte ha litt hjelp med og komme seg ut, så hun ble tatt med vakuum og jeg måtte bli klipt og sydd. Denne renselsen har da vart i litt over 2 uker og syns egentlig den blødningen aldri gir seg helt. Er dette normalt?
 
Pernille88 skrev:
Hei :) ser dere snakker om denne renselsen etter fødsel, hvor lenge varer vanligvis den? Jeg fødte 17 september og jenta mi måtte ha litt hjelp med og komme seg ut, så hun ble tatt med vakuum og jeg måtte bli klipt og sydd. Denne renselsen har da vart i litt over 2 uker og syns egentlig den blødningen aldri gir seg helt. Er dette normalt?
Klikk for å utvide …
Det kan variere fra person til person, men 6-8 uker er faktisk helt normalt fikk jeg beskjed om. Så det kan fortsette en god stund til før det gir seg.
 
Overrasket over at fødselen ble så kjapp og intens, og at jeg slapp fra det med to pyntesting. Trodde også kroppen ville ha mye mer smerter i området i lang tid, men på tredje dagen var jeg helt fin og uten stølhet noe sted. Det ene stinget gnager litt når jeg går mye fordi det er akkurat i åpningen, så gleder meg til det ryker.... renselsen var voldsom i to døgn så ble det heldigvis bare smådrypp .
Om babyen... tja overrasket over mengdene urin og avføring som han kan levere på en runde :p og hvor søt og uskyldig han er!

Jaggu meg kan jeg og kjæresten å lage kvalitetsbabyer :D
 
Det fysiske er akkurat som jeg husker det fra sist. Renselse, melkesøl overalt, pløye gjennom 1000vis av kleskift hver dag osv.. Det som overassker meg litt denne gangen er det psykiske. Klart det har vært barseltårer og enkelte dager er jeg forsatt sårbar. Men jeg er mindre redd og usikker på meg selv. Alle negative tanker som var der i svangerskapet forsvant idet lillemann kom ut, og hvem skulle tro at en slik liten skapning kan gi noen så sterke følelser?
 
Signerer @Evette ! Føler meg mye tryggere og roligere enn første gang, og det gjør at jeg nyter alt det fine mye mer.

Har noen sting helt i åpningen av skjeden som gnager når jeg går. Vurderer å driste meg til å ta en titt med speil. Turte ikke det før etter noen måneder sist. Føler det er et krigsherja område; klipp og rifter bakover, forover og innover fra forrige gang, og masse nytt denne gang.

Renselsen er stort sett bare utflod nå, har brukt truseinnlegg siden fredag (da han var litt over en uke).
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp