"Du er ikke min favoritt" *litt oppdatering*

[*trinemor*]

Er en kommenter pappaen stadig får høre av Amelia om dagen. Hun vil heller at jeg skal hjelpe henne enn han....

Flere av barna som setter en av dere høyere enn den andre?

Vi prøver å lære henne at det er ikke noe hyggelig å si det til andre, og at hun ikke alltid kan velge hvem som hjelper henne med ting.

Hun er veldig mamma-jente, men virker ikke sjalu fordi jeg ordner med Eveline egentlig... Ihvertfall ikke noe gøy når hun hyler f.eks fordi pappaen skal følge henne på do om morgenen...

*********************************************************
Etter at pappaen har tilbrakt mye tid, med henne, og de har funnet på noe gøy bare de to, har det hjulpet veldig mye :) Nå sier hun heller at jeg er favoritt-mammaen og han er favoritt-pappaen hennes, og det er jo bare koselig                    

 

[Fru H]

Det har vært slik litt i perioder her, men mest i perioder hvor pappan har vært endel borte. 
Han var jo borte i 3,5 måned i høst, og etter det har det endret seg veldig. 
Gutta har hatt mye mer tid sammen og funnet på mer bare de to. Han er generelt mer opptatt av at ingen av oss skal "reise bort", enn at en av oss er favoritt eller ikke. 
Men han har aldri sagt det på den måten, han sier bare at han vil at mamma eller pappa skal hjelpe han. 
I en periode ville han kun at jeg skulle legge han. Vi innførte da at vi legger han annenhver kveld, nesten uten unntak (når vi begge er hjemme så klart), og det er veldig lett for han å forholde seg til når vi minner han på at jeg f.eks la han i går og at det er pappa sin tur i kveld. 
Og om han kommer og spør meg om hjelp når jeg er opptatt og ikke vil ta i mot hjelp fra pappan (eller motsatt), får han beskjed om å gjøre det på egenhånd :-p

 

[Sukkertopp]

Felix er litt mer mamma-gutt enn pappa-gutt, men det er ikke stor forskjell. Uansett er han så lett å snakke rundt, så det er aldri noe problem å få ham til å godta at pappa skal gjøre noe han egentlig ville at mamma skulle gjøre.

Lillesøster derimot er veldig mamma-jente. Hun kan vræle av full hals bare noen hinter om at pappa skal gjøre noe som hun mener at mamma skal gjøre. Når vi er hjemme begge to så deler vi som oftes alle oppgaver på samme måte hver dag, så hun godtar uten spørsmål at det f.eks. er pappa som pusser tenner, og så leser mamma godnatthistorie. Når en av oss er ute så er begge barna fornøyd med at den som er hjemme gjør alt, så da synes vi det er helt greit at hun f.eks. insisterer på at det alltid er mamma som skal trøste når vi begge er hjemme.

 

[*trinemor*]

Fint å høre andres erfaringer :)

Hun er jo veldig mye sammen med meg siden jeg er i permisjon nå, og pappaen jobber ofte overtid og kommer til og med hjem etter leggetid noen dager.... Hun har hele tiden vært mamma-jente men det er litt ekstra nå....

Måten hun utrykker seg på tror jeg kan ha sammenheng med noe fra barnehagen også. Virker som hun har opplevd det sårende å ikke få være med på leken noen ganger, for det kan hun også si noen ganger til oss og vi har snakket om hva som har skjedd i bhg. (Hun får være med på mye altså, men har hengt seg opp i det å ikke få være med :))

Virker som hun prøver ut å være på den andre siden, og være den som sårer andre.... Når mannen min snakker med henne om det, ender det stort sett med at hun sier han kan hjelpe og får en klem altså, så det løser seg....

Idag hadde hun ikke noen problemer med at han la henne, så kanskje det hjelper at vi har snakket mye om det å såre andre og at hun ikke alltid kan få velge ting :)

 

[almara]

Hm, må være litt tøft for faren å høre det så konkret fra henne! Men slike ting går jo gjerne litt i perioder? Alma har vært veldig mamma-jente i perioder og nektet å la pappaen legge henne f.eks. Nå er hun veldig knyttet til pappaen sin. Jeg kan egentlig ikke komme på noen episoder i det siste der hun ikke har latt seg trøste/berolige av pappaen på samme måte som av meg. 

Luna derimot, godtar pappaen i situasjoner hun er vant til, f.eks. legging, for det er det alltid han som gjør. Da lar hun seg villig levere fra meg til han. Men om hun f.eks. våkner om natta, blir hun illsint om han prøver å trøste. Da hyler hun "mamma, mamma" og vil ikke ha NOE med han å gjøre. 
Det som er herlig å se, er gleden hun viser når han kommer fra jobb. Dette har kommet mer og mer i det siste. Hun roper "pappa!!" av hjertens lyst og stabber mot han så fort hun kan (hun har akkurat lært seg å gå). 
Konklusjonen er vel egentlig at de begge er ganske så pappa-jenter og nært knyttet til han, men at Luna fortsatt foretrekker meg i enkelte situasjoner. 

 

[*trinemor*]

Dytt

 

[Sukkertopp]

Ååå, så koselig med favoritt-mamma og favoritt-pappa, det var pent sagt av henne. 

 

[Fru H]

Så koselig måte å si det på da =) 

 

[Nozy Rosie]

Det er jo utrolig herlig at hun nå har mamma-favoritt og pappa-favoritt!  
J er veldig mammadalt her, og har en helt annen oppførsel her enn han har hos pappen sin. Men han gleder seg alltid like mye å komme til pappaen sin som å komme til meg, og er like knyttet til oss begge. Men han sier selv han er en mammadalt, og storebroren på 5 år påpeker også veldig dette.. ;-)
Det har blitt mye bedre det siste halve året, det var vel egentlig mest intenst det første året etter at pappaen og jeg flyttet fra hverandre. Og det må man vel nesten kalle en naturlig oppførsel.. :-)