I det siste har jeg hatt en skikkelig dårlig følelse. Jeg har blitt mindre og mindre kvalm, og puppene verker så og si ikke lenger. I dag følte jeg meg helt symptomfri, bare vondt i magen. I tillegg drømte jeg i natt at jeg begynte å blø, så jeg var livredd da jeg våknet i dag tidlig at drømmen skulle stemme.
Jeg begynte nesten å slå meg til ro med at jeg hadde mistet, og ventet bare på en blødning. Samboeren min klarte likevel å overtale meg til å dra på ultralyd, han trodde alt var bra. På ultralyden fikk vi høre et bankende hjerte og sett et nydelig lite frø. Jeg er muligens litt lenger på vei enn jeg trodde, og gynekologen beregnet termin til 27. september.
Det var en helt fantastisk følelse! Etter å ha lest mye trist på nettet følte jeg for å skrive noe positivt. At de som går rundt og er bekymret mest sannsynlig ikke har noen grunn til å føle det slik. Her er iallfall alt veldig fint, og det er godt å vite at det er helt normalt at symptomene går opp og ned
Jeg begynte nesten å slå meg til ro med at jeg hadde mistet, og ventet bare på en blødning. Samboeren min klarte likevel å overtale meg til å dra på ultralyd, han trodde alt var bra. På ultralyden fikk vi høre et bankende hjerte og sett et nydelig lite frø. Jeg er muligens litt lenger på vei enn jeg trodde, og gynekologen beregnet termin til 27. september.
Det var en helt fantastisk følelse! Etter å ha lest mye trist på nettet følte jeg for å skrive noe positivt. At de som går rundt og er bekymret mest sannsynlig ikke har noen grunn til å føle det slik. Her er iallfall alt veldig fint, og det er godt å vite at det er helt normalt at symptomene går opp og ned
