Jeg har som dere kanskje har fått med dere diabetes og går ofte til UL. Har en del ganger fått en lege som jeg ikke føler meg trygg på. Vil ikke skrive alt her og det blir for langt også. Men ialleafall på tirsdag tok jeg endelig mot til meg og ringte sykehuset for å høre om hvilken lege jeg var satt opp til. De setter ikke opp til en fast og damen i telefonen var hyggelig og spurte om jeg hadde noen spesielle ønsker. Jeg var veldig ydmyk og sa jeg ikke følte meg trygg på denne legen. Hun sa jeg hadde min fulle rett til å få noen andre. Ble lettet da ja. Jeg liker ikke å klage på andre og pleier å finne meg i det meste.
Men hva skjer i dag....... Jo nettopp denne legen jeg ikke skal til kommer å henter meg inn... Jeg blir helt paff og følger med henne inn. Hun spør om det er greit at det er med en student inn, har mest lyst til å rope ut at ja det er greit men deg vil jeg ikke ha. Men veloppdradd som jeg er sier jeg hyggelig at det er helt greit at han er med selvfølgelig, tenker det kan være greit at jeg ikke er hos henne alene.... Timen jeg var satt opp til i dag skulle inneholde UL og kontroll der nede om jeg skal føde vaginale eller planlagt keisersnitt (revnet grad 3 b sist fødsel), St.Olav har sendt skriv om denne vurdering. Men hun ønsker bare ta UL. Jeg sier forsiktig hva skrivet til St.Olav inneholder og hun ser på det. Nei det er ikke noe som tyder på at du skal ha keisersnitt sier hun. Skal du ikke sjekke noe sier jeg, hun blir litt hissig og sier bare sjekke hva da? lenge barnet ikke er stort så går det bra, jeg prøver forsiktig å si at det bar han jo ikke sist heller, men nei da vil ikke høre på det øret. Hun sier bare at jeg skal være stille å høre på henne, jeg går bare på kontroll dere hver 14 dag fordi jeg har diabetes og ikke noe annet. Nå skal det sies at jeg må fortelle henne det hver gan at jeg har diabetes og bruker insulin hver gang og.... Jeg tier nå helt stille og ønsker bare at dette skal bli fort overstått. Legger meg på benken, lar henne gjøre ULen fortest mulig uforstyrret. Hun setter på den dingsen på magen og den er glovarm, au den er varm sier jeg, hun tar den V og sier nei det er den ikke. Jeg lar henne gjøre seg ferdig og ja den er fortsatt varm av og til, men jeg tier. Hun gjør seg ferdig og skriver alle papirene, jeg takker for meg og går ut. Kommer til luken og der bryter jeg sammen, får stotret fram noe som at dere lovde meg at jeg ikke skulle få time til henne mer. Jeg må bare løpe inn på doen å gråte ferdig før jeg går inn igjen. Da er det to sekretærer og pen lege der. Hun ene sekretæren sier at jeg ikke hadde ringt til henne så det var ikke hennes skyld.... Jeg vet ikke hvem jeg snakket med sier jeg men, det kan være det samme. Så ser han legen ned på papirene og der står det med store bokstaver at jeg ikke skal til henne. Det er en tabbe sier han. Hun i luken sier at jeg skal få slippe henne neste ganspor da er hun sluttet, akkurat som det er noen trøst for meg der gong da..... Men du skal vel ha en ny time om 14 dager sier hun, ja bare sett opp sier jeg. Men innerst inne har jeg en Mistanker at jeg nå skal gå hver uke og at jeg skal på sånn sparkregistrering før timen.... Sa legen noe om at du skal på sparkregisterrering sier sekretæren, nei sier jeg, nei da skal du sikkert ikke det.... Men jeg stoler ikke på at legen har tatt riktig avgjørelse sier jeg. Får bare til svar at jeg skal få en annen lege neste gang. Tar med meg timen og går... Klarte ikke slutte å gråte før etter en time....
Nå skal det og sies at mannen var med meg heldigvis, stakkar han ble målløs av hele opplegget.
Har nå bestemt meg for at i morgen ringer jeg det andre sykehuset vår og spør om jeg kan ta de siste kontrollene der, så får vi håpe på en rolig avslutning på svangerskapet.
Sorry for et langt innlegg, men måtte bare få ut litt følelser her
Men hva skjer i dag....... Jo nettopp denne legen jeg ikke skal til kommer å henter meg inn... Jeg blir helt paff og følger med henne inn. Hun spør om det er greit at det er med en student inn, har mest lyst til å rope ut at ja det er greit men deg vil jeg ikke ha. Men veloppdradd som jeg er sier jeg hyggelig at det er helt greit at han er med selvfølgelig, tenker det kan være greit at jeg ikke er hos henne alene.... Timen jeg var satt opp til i dag skulle inneholde UL og kontroll der nede om jeg skal føde vaginale eller planlagt keisersnitt (revnet grad 3 b sist fødsel), St.Olav har sendt skriv om denne vurdering. Men hun ønsker bare ta UL. Jeg sier forsiktig hva skrivet til St.Olav inneholder og hun ser på det. Nei det er ikke noe som tyder på at du skal ha keisersnitt sier hun. Skal du ikke sjekke noe sier jeg, hun blir litt hissig og sier bare sjekke hva da? lenge barnet ikke er stort så går det bra, jeg prøver forsiktig å si at det bar han jo ikke sist heller, men nei da vil ikke høre på det øret. Hun sier bare at jeg skal være stille å høre på henne, jeg går bare på kontroll dere hver 14 dag fordi jeg har diabetes og ikke noe annet. Nå skal det sies at jeg må fortelle henne det hver gan at jeg har diabetes og bruker insulin hver gang og.... Jeg tier nå helt stille og ønsker bare at dette skal bli fort overstått. Legger meg på benken, lar henne gjøre ULen fortest mulig uforstyrret. Hun setter på den dingsen på magen og den er glovarm, au den er varm sier jeg, hun tar den V og sier nei det er den ikke. Jeg lar henne gjøre seg ferdig og ja den er fortsatt varm av og til, men jeg tier. Hun gjør seg ferdig og skriver alle papirene, jeg takker for meg og går ut. Kommer til luken og der bryter jeg sammen, får stotret fram noe som at dere lovde meg at jeg ikke skulle få time til henne mer. Jeg må bare løpe inn på doen å gråte ferdig før jeg går inn igjen. Da er det to sekretærer og pen lege der. Hun ene sekretæren sier at jeg ikke hadde ringt til henne så det var ikke hennes skyld.... Jeg vet ikke hvem jeg snakket med sier jeg men, det kan være det samme. Så ser han legen ned på papirene og der står det med store bokstaver at jeg ikke skal til henne. Det er en tabbe sier han. Hun i luken sier at jeg skal få slippe henne neste ganspor da er hun sluttet, akkurat som det er noen trøst for meg der gong da..... Men du skal vel ha en ny time om 14 dager sier hun, ja bare sett opp sier jeg. Men innerst inne har jeg en Mistanker at jeg nå skal gå hver uke og at jeg skal på sånn sparkregistrering før timen.... Sa legen noe om at du skal på sparkregisterrering sier sekretæren, nei sier jeg, nei da skal du sikkert ikke det.... Men jeg stoler ikke på at legen har tatt riktig avgjørelse sier jeg. Får bare til svar at jeg skal få en annen lege neste gang. Tar med meg timen og går... Klarte ikke slutte å gråte før etter en time....
Nå skal det og sies at mannen var med meg heldigvis, stakkar han ble målløs av hele opplegget.
Har nå bestemt meg for at i morgen ringer jeg det andre sykehuset vår og spør om jeg kan ta de siste kontrollene der, så får vi håpe på en rolig avslutning på svangerskapet.
Sorry for et langt innlegg, men måtte bare få ut litt følelser her
