Ja da er jeg inne i min siste uke før termin som er på lørdag,å jeg er så lei.
Kan ikke huske at jeg var så lei da jeg gikk med Tomine(selv om jeg var lei da å).
Frykten,immobiliteten,smerter og en enorm mage sliter skikkelig på. Har kosa meg med søstersen som har vært på besøk i helga men jeg føler at det ble et skår i gleden at jeg bare går å venter på å bli ferdig. Er bare evig takknemlig for at jeg ikke går lengere enn til uke 41. Har allerede time på sykehuset for sjekk førstkommende fredag,da får vi se hva vi gjør videre(det kommer ann på hvordan jeg og snuppa i magen har det).
Hun ble jo målt til 4164g 38+6 så det blir en stor baby,men det har vi egentlig vist hele tiden. Tomine var jo over 4 kg da hun ble født.
Helt rått at de siste ukene virker lengere en hele resten av sv.skapet tilsammens. Men prøver å trøste meg med at det er kun kort tid igjen men for min del kunne hun helst kommet...................................... igår.
Er gått skikkelig i ventemodus,leter bare etter tegn på at ting er igang[&:]
Vet at jeg skal være takknemlig for at jeg er der jeg er idag(å at jeg forhåpentligvis får et levende barn til),men det er ikke bare bare nå som slutten nærmer seg. Jeg vil bare møte henne,jeg..
Slenger med et bilde tatt 39+2. Valgte blits med vilje da jeg føler meg som et vrak for tiden.
Kan ikke huske at jeg var så lei da jeg gikk med Tomine(selv om jeg var lei da å).
Frykten,immobiliteten,smerter og en enorm mage sliter skikkelig på. Har kosa meg med søstersen som har vært på besøk i helga men jeg føler at det ble et skår i gleden at jeg bare går å venter på å bli ferdig. Er bare evig takknemlig for at jeg ikke går lengere enn til uke 41. Har allerede time på sykehuset for sjekk førstkommende fredag,da får vi se hva vi gjør videre(det kommer ann på hvordan jeg og snuppa i magen har det).
Hun ble jo målt til 4164g 38+6 så det blir en stor baby,men det har vi egentlig vist hele tiden. Tomine var jo over 4 kg da hun ble født.
Helt rått at de siste ukene virker lengere en hele resten av sv.skapet tilsammens. Men prøver å trøste meg med at det er kun kort tid igjen men for min del kunne hun helst kommet...................................... igår.
Er gått skikkelig i ventemodus,leter bare etter tegn på at ting er igang[&:]
Vet at jeg skal være takknemlig for at jeg er der jeg er idag(å at jeg forhåpentligvis får et levende barn til),men det er ikke bare bare nå som slutten nærmer seg. Jeg vil bare møte henne,jeg..
Slenger med et bilde tatt 39+2. Valgte blits med vilje da jeg føler meg som et vrak for tiden.
