MammantilEvine
Blir kjent med forumet
Jeg tror jeg snart er på vei inn i en mørk tid.. Har erfaringer med dette fra før, og vil helst aldri inn i noe slikt igjen.
Jeg er så lei av å være alene at jeg spyr snart. Alle venninene mine er i forhold, mange av dem har også barn sammen og det eneste jeg hører om er hvor fint dem har det, hvor koselig det er og pusse opp leiligheten sammen, at dem aldri hadde klart seg uten sin kjære gjennom graviditeten osv osv..
Og her sitter jeg, alene å gravid.. Ingen å støtte meg til og ingen armkrok å legge seg inntil.
"Kjærlighet/forelskelse" jeg kjenner nå at jeg får vondt inni meg når jeg ser/hører/leser om par som er "såååå forelsket". Det er ikke fordi jeg ikke synes andre fortjener den gleden og lykken. Jeg lurer bare på hva jeg har gjort for å aldri oppleve det?!
Jeg er virkelig lei av å gå rundt være glad på andres vegne, er det ikke min tur snart? Jeg har såklart vært forelsket før men mine forhold har vært litt utenfor det alle vil kalle det normale. Så det har aldri vært "ekte" ..
Det kan jo hende jeg føler slikt ekstra nå som jeg er gravid, og kanskje trenger ekstra nærheten fortiden.
Hva gjør man i slike perioder??
Jeg tenker jo mye på barnet og er redd det skal ta noen form for skade at jeg er så "negativ/deprimert". ?!
Dette er ble et skikkelig klage innlegg, men må bare få det ut !! :P
Jeg er så lei av å være alene at jeg spyr snart. Alle venninene mine er i forhold, mange av dem har også barn sammen og det eneste jeg hører om er hvor fint dem har det, hvor koselig det er og pusse opp leiligheten sammen, at dem aldri hadde klart seg uten sin kjære gjennom graviditeten osv osv..
Og her sitter jeg, alene å gravid.. Ingen å støtte meg til og ingen armkrok å legge seg inntil.
"Kjærlighet/forelskelse" jeg kjenner nå at jeg får vondt inni meg når jeg ser/hører/leser om par som er "såååå forelsket". Det er ikke fordi jeg ikke synes andre fortjener den gleden og lykken. Jeg lurer bare på hva jeg har gjort for å aldri oppleve det?!
Jeg er virkelig lei av å gå rundt være glad på andres vegne, er det ikke min tur snart? Jeg har såklart vært forelsket før men mine forhold har vært litt utenfor det alle vil kalle det normale. Så det har aldri vært "ekte" ..
Det kan jo hende jeg føler slikt ekstra nå som jeg er gravid, og kanskje trenger ekstra nærheten fortiden.
Hva gjør man i slike perioder??
Jeg tenker jo mye på barnet og er redd det skal ta noen form for skade at jeg er så "negativ/deprimert". ?!
Dette er ble et skikkelig klage innlegg, men må bare få det ut !! :P
