Drikking

Lykkekløver

Elsker forumet
Januarlykke 2019
❤️ Septemberlykke 2020 ❤️
Hvordan er din holdning til alkohol?

Jeg har en samboer som drikker alkohol ca 1-2 ganger i uken og bare må drikke til han får litt rus - brisen/småfull. så er han halvveis ute dagen etterpå. Nå tok jeg det opp med han og blir kontant avvist og han tar demontrativt på seg headset og nekter å snakke om det.

Jeg personlig drikker ikke og syntes det er mye. han har ikke endret adferd, han er snill etc og alt det der.

Det er snakk om en 6 pakning øl, gjerne 1-2 glass rom eller en flaske vin etc.
 
Sitter han hjemme og drikker? Alene? Jeg drikker sjelden. Kan telle på en hånd i løpet av et år.
 
Hvordan er din holdning til alkohol?

Jeg har en samboer som drikker alkohol ca 1-2 ganger i uken og bare må drikke til han får litt rus - brisen/småfull. så er han halvveis ute dagen etterpå. Nå tok jeg det opp med han og blir kontant avvist og han tar demontrativt på seg headset og nekter å snakke om det.

Jeg personlig drikker ikke og syntes det er mye. han har ikke endret adferd, han er snill etc og alt det der.

Det er snakk om en 6 pakning øl, gjerne 1-2 glass rom eller en flaske vin etc.
Kan relatere til dette problemet :facepalm: gubben her drikker en øl eller to, eller vin eller drink, nesten hver kveld når han gamer. Han forsvarer det med at det hjelper på søvnproblemene, som han tar medisiner for. Avhengighetsskapende selvmedisinering altså.

Han blir ikke brisen eller full, det er jeg glad for men ellers synes jeg ikke noe om dette. Prøver å tenke over hvorfor jeg synes det er så tullete, det er vel fordi det er daglig og litt sånn stusselig drikking på gutterommet i mine øyne, selvom det er «med kompisene» når de spiller online. For meg er alkohol noe man koser seg med innimellom.
 
Sitter han hjemme og drikker? Alene? Jeg drikker sjelden. Kan telle på en hånd i løpet av et år.
Ja. Han bare virkelig elsker å kunne sette seg ned, spille ps4 eller se serie/dokumentar og drikke øl. Jeg forstår det innimellom. Mange jeg kjenner koser seg jo med 1-2 glass vin hver helg. Men han må liksom til rus stadiet som jeg kaller det, hvor han er brisen. Og jeg har mor som er alkoholiker og far som er periode dranker så jeg er kanskje ekstra sensitiv? Syntes bare det er så tullete å ødelegge en hel formiddag fordi man må ha den siste ølen.
 
Det jeg syns er problematisk her er i hovedsak at det ødelegger starten på neste dag - det er ok en gang i blant, men ikke så ofte. Går det an å ta det opp med han og spørre om han om han kan redusere mengden slik at det ikke påvirker neste dag? Jeg syns det er et faresignal med behov for den type rus så ofte.
 
Kan relatere til dette problemet :facepalm: gubben her drikker en øl eller to, eller vin eller drink, nesten hver kveld når han gamer. Han forsvarer det med at det hjelper på søvnproblemene, som han tar medisiner for. Avhengighetsskapende selvmedisinering altså.

Han blir ikke brisen eller full, det er jeg glad for men ellers synes jeg ikke noe om dette. Prøver å tenke over hvorfor jeg synes det er så tullete, det er vel fordi det er daglig og litt sånn stusselig drikking på gutterommet i mine øyne, selvom det er «med kompisene» når de spiller online. For meg er alkohol noe man koser seg med innimellom.


Ah! Han spiller heldigvis ikke online, pfhew! Han bare nyter øl´ene sine og PS4 eller serie eller hva og stopper liksom ikke før han får den milde rusen. Og mange gjør slikt, men nå er vi en familie og man må faktisk endre litt på vanene sine. I mine øyne værtfall.

Søvnproblemer får værtfall ikke hjelp av alkohol og gaming da :D
Det jeg syns er problematisk her er i hovedsak at det ødelegger starten på neste dag - det er ok en gang i blant, men ikke så ofte. Går det an å ta det opp med han og spørre om han om han kan redusere mengden slik at det ikke påvirker neste dag? Jeg syns det er et faresignal med behov for den type rus så ofte.

Jeg føler også at det sier noe om hans trivsel eller følelser i hverdagen. Det har periodevis vært verre, han har vinterdepresjon for eksempel og da blir det ofte øl flere ganger i uken - gjerne sterke øl. Men så bedrer det seg. Han har god jobb, flink med baby etc men jeg føler det er ubehagelig og spesielt når det virker som et behov han har.
 
Jeg føler også at det sier noe om hans trivsel eller følelser i hverdagen. Det har periodevis vært verre, han har vinterdepresjon for eksempel og da blir det ofte øl flere ganger i uken - gjerne sterke øl. Men så bedrer det seg. Han har god jobb, flink med baby etc men jeg føler det er ubehagelig og spesielt når det virker som et behov han har.

Ja, og så er det litt urovekkende at han blir irritert når du tar det opp. Det kan være et tegn på at forholdet til alkohol er problematisk. Jeg syns uansett ikke at du overreagerer utifra hva du har fortalt, jeg ville også syns det var ubehagelig.
 
Ut fra det du beskriver har han ett problem. Det at han har behov for å føle rusen, og at han reagerer som han gjør når det snakkes om. Jeg tenker ikke at du er sensitiv, jeg tenker heller motsatt - dette er så ugreit som det kan bli, han har ett problem, og du burde kanskje ta enda mer tak i dette. Hadde det vært min mann hadde vi vært skilt, den type oppførsel hadde jeg ikke tålerert i det heletatt. Kanskje du er redd for at det ikke er «ille nok» fordi det ikke er like ille som dine foreldre?
Jeg har ei venninne som gikk i den «fella», hun brukte tid før hun så alvoret av alkoholproblemene til typen fordi han var jo ikke så ille som faren hennes. Men etterhvert så hun det vi andre så, og gikk fra ham (etter å ha gitt ham sjanse til å ta tak i det).
 
Mannen er avholds, jeg drikker aldri alkohol hjemme, og det går som oftest et par år mellom hver gang jeg tar meg en fest.
 
Ut fra det du beskriver har han ett problem. Det at han har behov for å føle rusen, og at han reagerer som han gjør når det snakkes om. Jeg tenker ikke at du er sensitiv, jeg tenker heller motsatt - dette er så ugreit som det kan bli, han har ett problem, og du burde kanskje ta enda mer tak i dette. Hadde det vært min mann hadde vi vært skilt, den type oppførsel hadde jeg ikke tålerert i det heletatt. Kanskje du er redd for at det ikke er «ille nok» fordi det ikke er like ille som dine foreldre?
Jeg har ei venninne som gikk i den «fella», hun brukte tid før hun så alvoret av alkoholproblemene til typen fordi han var jo ikke så ille som faren hennes. Men etterhvert så hun det vi andre så, og gikk fra ham (etter å ha gitt ham sjanse til å ta tak i det).


Er absolutt ikke snakk om å forlate eller noe; han har tatt det til seg tror jeg. Han innrømmer at han liker øl og den lette rusen, og prøver iherdig å ikke drikke så ofte.

det er strengt tatt ikke oftere enn mange studenter og single ; men han er familie far nå og kan ikke holde på slik lenger.
 
Hvordan er din holdning til alkohol?

Jeg har en samboer som drikker alkohol ca 1-2 ganger i uken og bare må drikke til han får litt rus - brisen/småfull. så er han halvveis ute dagen etterpå. Nå tok jeg det opp med han og blir kontant avvist og han tar demontrativt på seg headset og nekter å snakke om det.

Jeg personlig drikker ikke og syntes det er mye. han har ikke endret adferd, han er snill etc og alt det der.

Det er snakk om en 6 pakning øl, gjerne 1-2 glass rom eller en flaske vin etc.

Jeg er gravid og helt i prepp modus. Nå drikker ikke gubben sånn. Jeg må faktisk kjøpe øl til ham sånn at han kan ta seg en helgepils ved dataen. Men jeg har reagert på flere av valgene hans nå , fordi som jeg sier "sånn kan du ikke gjøre når kidden kommer, sånn Vil ikke jeg ha det i et familieliv" osv. Tenker kanskje det er underlinjen her også? Dine forventninger til deres samspill og samliv, roller osv. Hva det vekker hos deg, når han har disse drikkevanene osv. Det er kanskje det dere burde snakke om?
 
Ah! Han spiller heldigvis ikke online, pfhew! Han bare nyter øl´ene sine og PS4 eller serie eller hva og stopper liksom ikke før han får den milde rusen. Og mange gjør slikt, men nå er vi en familie og man må faktisk endre litt på vanene sine. I mine øyne værtfall.

Søvnproblemer får værtfall ikke hjelp av alkohol og gaming da :D


Jeg føler også at det sier noe om hans trivsel eller følelser i hverdagen. Det har periodevis vært verre, han har vinterdepresjon for eksempel og da blir det ofte øl flere ganger i uken - gjerne sterke øl. Men så bedrer det seg. Han har god jobb, flink med baby etc men jeg føler det er ubehagelig og spesielt når det virker som et behov han har.
Er han klar over dette? Innrømmer han behovet. Syns absoluttbikke du overreagerer. Ta gjerne samtalen med til helsestasjonen og be om litt hjelp til å snakke sammen om det, tenker jeg. Håper dere finner ut av det :Heartpink
 
Synes ikke du overreagerer. Ikke bra å bruke alkohol som en unnskyldning for å få sove, man skal aldri ha en unnskyldning for å drikke alkohol. Jeg ville reagert veldig. Nå var broren til min farmor alkoholliker og har hørt mye om det i voksen alder. Broren min tåler ikke alkohol og burde ikke drikke men gjør det. Noen henger seg for opp i det med å drikke i helgene osv også.
 
Jeg drikker gjerne ett glass vin til maten, eller ett eller to for å få slappe litt av. Men jeg står opp om morgenen, og det skjer ikke så veldig ofte. Jeg syns det skal nytes og jeg drikker for smaken, ikke rusen sin skyld.
Det at han nekter å snakke om det liker jeg ikke helt for å være ærlig.
Og at det tar han så lang tid å komme seg etter det.
Vet rett og slett ikke hva du kan gjøre her.
 
Er absolutt ikke snakk om å forlate eller noe; han har tatt det til seg tror jeg. Han innrømmer at han liker øl og den lette rusen, og prøver iherdig å ikke drikke så ofte.

det er strengt tatt ikke oftere enn mange studenter og single ; men han er familie far nå og kan ikke holde på slik lenger.
Har selv vokst opp med stefedre som har hatt denne vanen, og det har ødelagt mitt forhold til de fra dag en! Barna merker dette, de merker også den formen dagen etter. Her tenker jeg at barna burde vært hovedprioritet, ikke hva han trenger, da burde han evt skjerme barna ved å ikke være i nærheten.
 
Jeg tenker at man har et problem med en gang man har behov for rusmidler. Når det ikke lenger er for kosen sin del, men noe som trengs.

Drikker lite selv, og har ikke drukket en dråpe siden starten av 2018 pga. graviditeter og amming. Samboer koser seg med alkohol, men han stopper etter en eller to. Han har et ølsmakingsprosjekt gående for tiden, så det har blitt litt ofte de siste månedene. Vi snakker mye om hvor grensene går, og han hadde stoppet å drikke om jeg hadde sagt at det ble for mye. Jeg har kun opplevd ham synlig påvirket én gang siden vi traff hverandre, og med en alkoholiker som far er jeg rimelig sensitiv til endret adferd pga. alkohol.
 
takk for svar. Nå skrev jeg dette i en sur tilstand i tillegg.

Han har sjerpet seg, var enig og har nå kjøpt inn alkoholfri. Merker ikke forskjell selv sier han :p

1-2 ganger i uken er jo egentlig vanlige alkoholvaner i henhold til norske vaner. Er jeg som reagerer iom at jeg selv ikke drikker. Før vi fikk barn kunne jeg selv kose meg med noen glass, men har selv aldri likt følelsen av "rus" og derfor alltid stoppet etter 2-3 øl, 1-2 glass vin.

Vi snakket om det, og han ser selv hvorfor jeg reagerte.


Jeg tenker at man har et problem med en gang man har behov for rusmidler. Når det ikke lenger er for kosen sin del, men noe som trengs.

Drikker lite selv, og har ikke drukket en dråpe siden starten av 2018 pga. graviditeter og amming. Samboer koser seg med alkohol, men han stopper etter en eller to. Han har et ølsmakingsprosjekt gående for tiden, så det har blitt litt ofte de siste månedene. Vi snakker mye om hvor grensene går, og han hadde stoppet å drikke om jeg hadde sagt at det ble for mye. Jeg har kun opplevd ham synlig påvirket én gang siden vi traff hverandre, og med en alkoholiker som far er jeg rimelig sensitiv til endret adferd pga. alkohol.
Det er vel litt som du skriver, at samboer virkelig koser seg med det, men han må liksom dessverre kose seg litt over "hverdags" "drikkingen" - nå har dette endret seg. :) Kommunikasjon er tingen :D


Har selv vokst opp med stefedre som har hatt denne vanen, og det har ødelagt mitt forhold til de fra dag en! Barna merker dette, de merker også den formen dagen etter. Her tenker jeg at barna burde vært hovedprioritet, ikke hva han trenger, da burde han evt skjerme barna ved å ikke være i nærheten.
Syntes du skriver veldig ampert, og du indikerer veldig mye på korte setninger. Han har aldri vært "synlig" påvirket annet enn at jeg vet han har hatt mild rus, og at han er treig dagen derpå.
1-2 ganger i uken er ikke sammenlignbart med hyppig, og heller ikke med aktivt alkoholmisbruk. er selv vokst opp med far som er periodedranker og min mor er alkoholiker.


Nå har han heldigvis tatt til seg følelsene mine, han er enig og nå er det faktisk over en mnd siden sist han fikk "smårus" av alkoholen :) byttet ut de siste ølene med alkoholfri, og da er jeg fornøyd :)

Vi også nevne at han har stått i en skikkelig tøff sak som ble ferdig i forliksrådet(arbeidsrelatert) i midten av februar og den har nok tatt mye av han <3
 
takk for svar. Nå skrev jeg dette i en sur tilstand i tillegg.

Han har sjerpet seg, var enig og har nå kjøpt inn alkoholfri. Merker ikke forskjell selv sier han :p

1-2 ganger i uken er jo egentlig vanlige alkoholvaner i henhold til norske vaner. Er jeg som reagerer iom at jeg selv ikke drikker. Før vi fikk barn kunne jeg selv kose meg med noen glass, men har selv aldri likt følelsen av "rus" og derfor alltid stoppet etter 2-3 øl, 1-2 glass vin.

Vi snakket om det, og han ser selv hvorfor jeg reagerte.



Det er vel litt som du skriver, at samboer virkelig koser seg med det, men han må liksom dessverre kose seg litt over "hverdags" "drikkingen" - nå har dette endret seg. :) Kommunikasjon er tingen :D



Syntes du skriver veldig ampert, og du indikerer veldig mye på korte setninger. Han har aldri vært "synlig" påvirket annet enn at jeg vet han har hatt mild rus, og at han er treig dagen derpå.
1-2 ganger i uken er ikke sammenlignbart med hyppig, og heller ikke med aktivt alkoholmisbruk. er selv vokst opp med far som er periodedranker og min mor er alkoholiker.


Nå har han heldigvis tatt til seg følelsene mine, han er enig og nå er det faktisk over en mnd siden sist han fikk "smårus" av alkoholen :) byttet ut de siste ølene med alkoholfri, og da er jeg fornøyd :)

Vi også nevne at han har stått i en skikkelig tøff sak som ble ferdig i forliksrådet(arbeidsrelatert) i midten av februar og den har nok tatt mye av han <3
Mente ikke å virke amper :) men nåe det gjelder barn og rus reagerer jeg kjapt da barna får med seg slike ting.
Kjempebra at det løste seg :happy:
 
Back
Topp