Hentet G i sentrum i dag, han har vært hos bonusmamman over natten siden pappan er bortreist. Han kastet opp i natt, så jeg droppet planene for dagen og skulle bare hente ham hjem igjen. Ble selvfølgelig masse styr med buss-for-tog (which sucks når man har barnevogn med flate hjul ) og tullball på hjemveien.
Men kicker'n kom når vi kom hjem - jeg parkerte barnevogna i gangen da jeg hørte et "brøl", hørtes ut som et sånt ikke-verbalt rop fra noen med hjerneskade eller noe så jeg tenkte bare det var en nabo vi ikke har truffet enda og reagerte ikke.
Helt til jeg kom rundt hjørnet og så naboen ligge i døråpningen, på magen, mens han ristet og snøftet og pustet tungt...
Endte opp med at jeg ringte ambulansen, fikk ham over i sideleie (nei, jeg husket ikke nøyaktig hvordan man legger noen i stabilt sideleie men kom nært nok ) og satt der med ham til ambulansen kom.
Gabriel var kjempeflink, han var mest nysgjerrig på hunden inne i leiligheten, og nikket alvorlig når jeg fortalte at mannen var syk og vi måtte sitte her og passe på ham.
Han åpnet døren for alle som skulle inn og ut, og slapp til sist inn ambulansepersonalet når de kom - ikke noe tull, mas eller styr, bare satt og sto der jeg sa han skulle.
Mannen våknet etterhvert til, men var ikke "tilstede" - han flyttet seg omkring, men så bare tomt på meg når jeg snakket til ham, reagerte ikke på tilsnakk i det hele tatt.
Har jo bare snakket med ham en gang, når de borret i veggen etter leggetid, så aner ikke om han har epilepsi eller noe slikt - men når ambulansepersonalet prøvde å undersøke ham fortsatte han å prøve å reise seg og gå rundt, heeeeelt borte.
Håper det går bra med ham, litt kjipt at vi ikke får vite noe med mindre vi tilfeldigvis kommer i snakk med kona hans eller ham liksom.
Sånn, det var vår dramatiske dag!
****************
Da har nabofruen vært nede og takket oss for hjelpen. [:)]
Mannen er hjemme fra sykehuset med epilepsi-diagnose (hatt et anfall før) og medisiner, og vi satser på at han holder seg frisk i fremtiden. [:)]
Men kicker'n kom når vi kom hjem - jeg parkerte barnevogna i gangen da jeg hørte et "brøl", hørtes ut som et sånt ikke-verbalt rop fra noen med hjerneskade eller noe så jeg tenkte bare det var en nabo vi ikke har truffet enda og reagerte ikke.
Helt til jeg kom rundt hjørnet og så naboen ligge i døråpningen, på magen, mens han ristet og snøftet og pustet tungt...
Endte opp med at jeg ringte ambulansen, fikk ham over i sideleie (nei, jeg husket ikke nøyaktig hvordan man legger noen i stabilt sideleie men kom nært nok ) og satt der med ham til ambulansen kom.
Gabriel var kjempeflink, han var mest nysgjerrig på hunden inne i leiligheten, og nikket alvorlig når jeg fortalte at mannen var syk og vi måtte sitte her og passe på ham.
Han åpnet døren for alle som skulle inn og ut, og slapp til sist inn ambulansepersonalet når de kom - ikke noe tull, mas eller styr, bare satt og sto der jeg sa han skulle.
Mannen våknet etterhvert til, men var ikke "tilstede" - han flyttet seg omkring, men så bare tomt på meg når jeg snakket til ham, reagerte ikke på tilsnakk i det hele tatt.
Har jo bare snakket med ham en gang, når de borret i veggen etter leggetid, så aner ikke om han har epilepsi eller noe slikt - men når ambulansepersonalet prøvde å undersøke ham fortsatte han å prøve å reise seg og gå rundt, heeeeelt borte.
Håper det går bra med ham, litt kjipt at vi ikke får vite noe med mindre vi tilfeldigvis kommer i snakk med kona hans eller ham liksom.
Sånn, det var vår dramatiske dag!
****************
Da har nabofruen vært nede og takket oss for hjelpen. [:)]
Mannen er hjemme fra sykehuset med epilepsi-diagnose (hatt et anfall før) og medisiner, og vi satser på at han holder seg frisk i fremtiden. [:)]