Min første fikk jeg med x-en min. Det var ett elendig forhold og jeg gikk i fra han når guttungen var 8 mnd. (3år siden)
Nå når jeg har blitt gravid igjen med en annen mann, så drømmer jeg så syk mye om x-en!
Jeg skammer meg over å drømme om han, men det er i det minste bare mareritt.
I natt hadde jeg en ny drøm. Den var så intens at jeg fortsatt husker den relativt klart... Vanligvis så husker jeg bare følelser og blurr.
Dette er drømmen min:
Jeg drømte om x-en i natt.
Han leverte guttungen i jobb lastebilen sin(så vidt jeg vet kjører han ikke lastebil) . Guttungen hadde sykt mye ting med seg og mamma var der og hjalp meg med å bære inn. Mesteparten tryllet jeg opp på loftet, da ble x-en sur fordi jeg brukte magi, men vi begynte ikke å krangle. Så skulle jeg bare sjekke at alt var med inn. Plutselig hadde x-en kidnappet meg. Han kjørte avsted med meg i lastebilen. Jeg sa til han at jeg var fortsatt her, men han svarte ikke, bare kjørte raskere. Jeg var så redd. Spente meg fast i baksetet og prøvde å prate med han. Jeg husker ikke hva det gikk i. Jeg sluttet å prate med han når han kjørte uten å se på veien, han satt kun å så på meg (som satt bak)
Til slutt kom jeg på at jeg hadde telefonen. Så jeg ringte 113. Ingen tok den. Jeg kom på at 112 er nr til politiet, så jeg la på og ringte det. Da tok de den etter 2 ring. Jeg fikk frem at jeg var tatt mot min vilje, uten at x-en skjønte det. Sa bare en setning og la telefonen i lomma.
Til slutt kom vi til der x-en bodde. (huset lå i bunnen av bakken her, men det var ikke her like vel)
Han hadde fått tak i guttungen også, så jeg måtte bare spille med. Jeg var gravid, det visste ikke x-en. Han prøvde flere ganger å tvinge meg til sex, men jeg fikk lurt meg unna.
Det var en scene med masse folk og en sinnsykt stor sjefer. Jeg kunne ikke be om hjelp av noen. X-en fant ut at jeg er redd for hunder, så han tvang meg til å sitte langt unna med godbiter, mens eieren sendte den bort til meg. Jeg var sikker på at jeg skulle dø.
vi ute med guttungen å lekte. Vi skulle bli en familie igjen. Jeg spurte han hva det het her han bodde. Han sa adressen og jeg lurte på om hvorfor det ikke het det som resten av bakken, eller xxxx slik det het i bolig feltet der borte.
Han sa at nå var jeg jo akkurat sånn som før det ble slutt. Så gikk han opp over bakken.
Jeg trev guttungen med meg med en gang han var borte og gikk i motsatt retning, samtidig som jeg tok opp telefonen. Samtalen til politiet, på over 2 døgn var fortsatt i gang. Irritert over at jeg hadde glemt å legge på så hev jeg på røret. Og tastet nr på nytt. Ingen tok telefonen. Jeg hadde glemt hva x-en sa det het der huset var og gikk skuffet tilbake for å finne ett gateskilt. Jeg fant ikke noe.
Akkurat når jeg skal til å stikke av uten mål og mening så kommer 2 biler og en sykebil kjørende og stopper forran oss. Jeg er livredd, frem til jeg ser en mann med en stor blå bamsesak og en kvinne kommer ut av bilen.
Jeg utbryter bare "Dere hørte på i over 2 dager?!?" Damen nikker og jeg våkner.
Når jeg våknet gråt jeg av lettelse. Så måtte jeg se til guttungen.
Jeg begynte så å grine sånn skikkelig panisk gråt, helt til jeg igjen kom på at det bare var en drøm.
Vet ikke helt hva som er poenget her, følte vel bare for å dele.
Nå når jeg har blitt gravid igjen med en annen mann, så drømmer jeg så syk mye om x-en!
Jeg skammer meg over å drømme om han, men det er i det minste bare mareritt.
I natt hadde jeg en ny drøm. Den var så intens at jeg fortsatt husker den relativt klart... Vanligvis så husker jeg bare følelser og blurr.
Dette er drømmen min:
Jeg drømte om x-en i natt.
Han leverte guttungen i jobb lastebilen sin(så vidt jeg vet kjører han ikke lastebil) . Guttungen hadde sykt mye ting med seg og mamma var der og hjalp meg med å bære inn. Mesteparten tryllet jeg opp på loftet, da ble x-en sur fordi jeg brukte magi, men vi begynte ikke å krangle. Så skulle jeg bare sjekke at alt var med inn. Plutselig hadde x-en kidnappet meg. Han kjørte avsted med meg i lastebilen. Jeg sa til han at jeg var fortsatt her, men han svarte ikke, bare kjørte raskere. Jeg var så redd. Spente meg fast i baksetet og prøvde å prate med han. Jeg husker ikke hva det gikk i. Jeg sluttet å prate med han når han kjørte uten å se på veien, han satt kun å så på meg (som satt bak)
Til slutt kom jeg på at jeg hadde telefonen. Så jeg ringte 113. Ingen tok den. Jeg kom på at 112 er nr til politiet, så jeg la på og ringte det. Da tok de den etter 2 ring. Jeg fikk frem at jeg var tatt mot min vilje, uten at x-en skjønte det. Sa bare en setning og la telefonen i lomma.
Til slutt kom vi til der x-en bodde. (huset lå i bunnen av bakken her, men det var ikke her like vel)
Han hadde fått tak i guttungen også, så jeg måtte bare spille med. Jeg var gravid, det visste ikke x-en. Han prøvde flere ganger å tvinge meg til sex, men jeg fikk lurt meg unna.
Det var en scene med masse folk og en sinnsykt stor sjefer. Jeg kunne ikke be om hjelp av noen. X-en fant ut at jeg er redd for hunder, så han tvang meg til å sitte langt unna med godbiter, mens eieren sendte den bort til meg. Jeg var sikker på at jeg skulle dø.
vi ute med guttungen å lekte. Vi skulle bli en familie igjen. Jeg spurte han hva det het her han bodde. Han sa adressen og jeg lurte på om hvorfor det ikke het det som resten av bakken, eller xxxx slik det het i bolig feltet der borte.
Han sa at nå var jeg jo akkurat sånn som før det ble slutt. Så gikk han opp over bakken.
Jeg trev guttungen med meg med en gang han var borte og gikk i motsatt retning, samtidig som jeg tok opp telefonen. Samtalen til politiet, på over 2 døgn var fortsatt i gang. Irritert over at jeg hadde glemt å legge på så hev jeg på røret. Og tastet nr på nytt. Ingen tok telefonen. Jeg hadde glemt hva x-en sa det het der huset var og gikk skuffet tilbake for å finne ett gateskilt. Jeg fant ikke noe.
Akkurat når jeg skal til å stikke av uten mål og mening så kommer 2 biler og en sykebil kjørende og stopper forran oss. Jeg er livredd, frem til jeg ser en mann med en stor blå bamsesak og en kvinne kommer ut av bilen.
Jeg utbryter bare "Dere hørte på i over 2 dager?!?" Damen nikker og jeg våkner.
Når jeg våknet gråt jeg av lettelse. Så måtte jeg se til guttungen.
Jeg begynte så å grine sånn skikkelig panisk gråt, helt til jeg igjen kom på at det bare var en drøm.
Vet ikke helt hva som er poenget her, følte vel bare for å dele.