Drømmer mye fortsatt?

[sept14]

I alle mine graviditeter har jeg drømt mye. Men denne gangen har det vært ekstremt. Dette har ført til dårlig søvn. Snart 5 mnd etter fødsel og det er ikke borte. Tidligere har det forsvunnet ganske fort etter fødsler.

Ikke nå. Selv om jeg får sove så blir det fårlig søvn. Det er ikke mareritt men sltsomt likevel. Jeg våkner trøttere enn jeg la meg.

Sliter med ammetåke. Og disse drømmer gir meg ennå mer problem. Blir helt borte i hodet. Ekstremt slitsomt. Noen med samme problem? Vet liksom ikke hva jeg kan gjøre for å få slutt på det? Kan det være hormoner? Innen graviditet slet jeg med dette lite grann innen mensen kom i noen dager men så fort den kom var det borte. Nå er det dobbelt vanskelig ved mens

 

[chaatzy]

Huff! Høres slitsomt ut. Drømmene her har sluttet rett etter fødslene her stort sett, men med min mellomste så slet jeg veldig med ammetåke eller hva det nå var.. Hadde problemer med å prate, huske ord.. formulere setninger.. Var ekstremt distre osv. men det tror jeg hadde litt med at jeg hadde hyperemesis i 20uker og ikke fikk i meg noe særlig med næring så følte som hodet bare kobla ut av utmattelse på en måte.. tok mange mndr etter fødselen før jeg klarte tenke og prate normalt igjen.. veldig slitsomt..

 

[Veslesnuppis]

Hender jeg drømmer mye, er litt ettersom hvor hardt jeg sover..
og om jeg sover..
Sliter veldig med ammetåka jeg også. Det er rett å slett litt flaut hvor fjern jeg er i perioder. Glemmer alt.. Og jeg blir veldig lei meg for alt jeg tuller til.

 

[sept14]

Det er virkelig skremmende hvor borte jeg blir i hodet. Og alt går så seigt. Jeg blir også lei meg for at jeg kjenner at jeg ikke har noe makt over dette.

Jeg tror at det er hormoner og det at jeg har 3 barn å ta hand om. Det ble mye stress og med en mann som er borte mye med jobben så faller alt på meg. Barn og hjem og alt annet.

Disse drømmer gjør det bare vanskeligere dessverre. Får bare håpe at det går over snart. Iblant føles det som om det er noe galt med min hjerne.

 

[Solfrua]

Slitsomt å våkne trøttere enn da man la seg Har ikke hatt det sånn nå, men pleier å ha det sånn i perioder jeg er veldig stressa. Men drømmer mye rart allikevel!
Håper det gir seg hos deg, er nok ikke noe galt med hjernen din. Men kan være høyt stressnivå med 3 barn!

 

[Veslesnuppis]

Det er virkelig skremmende hvor borte jeg blir i hodet. Og alt går så seigt. Jeg blir også lei meg for at jeg kjenner at jeg ikke har noe makt over dette.

Jeg tror at det er hormoner og det at jeg har 3 barn å ta hand om. Det ble mye stress og med en mann som er borte mye med jobben så faller alt på meg. Barn og hjem og alt annet.

Disse drømmer gjør det bare vanskeligere dessverre. Får bare håpe at det går over snart. Iblant føles det som om det er noe galt med min hjerne.

Kjenner meg mye igjen.. 3 barnsmor jeg også. Ganske så slitsom og hektisk hverdag. Er mye alene med barna og de har vært mye syke i det siste. Og det kan bli litt lite søvn... kjenner at da er ammetåka ekstra ille..
Føler ofte det blir litt mye..
I tillegg har det vært mye anna styr med min bror som er midt oppi en skilsmisse. Jeg bekymrer meg mye for barna hans, i tillegg til å tenke på mine egne.. Så i går ble d litt for mye for meg. Jeg knakk i sammen. Måtte bare få gråte og få ut alt! Og så har jeg bestemt meg for å roe ned tempoet litt. Og slutte å bekymre meg så.
Prøver å fordele alle gjøremål utover uka. Skriver opp alt på kalenderen og skriver små gule lapper overalt. Da slipper jeg stress og slipper å glemme. Og jeg sover bedre ikke minst!
Prøver å komme meg i seng før om kvelden og roe ned før jeg faller til ro.

 

[Solfrua]

Kjenner meg mye igjen.. 3 barnsmor jeg også. Ganske så slitsom og hektisk hverdag. Er mye alene med barna og de har vært mye syke i det siste. Og det kan bli litt lite søvn... kjenner at da er ammetåka ekstra ille..
Føler ofte det blir litt mye..
I tillegg har det vært mye anna styr med min bror som er midt oppi en skilsmisse. Jeg bekymrer meg mye for barna hans, i tillegg til å tenke på mine egne.. Så i går ble d litt for mye for meg. Jeg knakk i sammen. Måtte bare få gråte og få ut alt! Og så har jeg bestemt meg for å roe ned tempoet litt. Og slutte å bekymre meg så.
Prøver å fordele alle gjøremål utover uka. Skriver opp alt på kalenderen og skriver små gule lapper overalt. Da slipper jeg stress og slipper å glemme. Og jeg sover bedre ikke minst!
Prøver å komme meg i seng før om kvelden og roe ned før jeg faller til ro.

høres slitsomt ut. Håper du klarer å sette ned tempo litt! Og om du ikke husker alt, så går det nok bra for det