Drømmen om nr.2 (etter MA) blir virkelighet!

[Hirka89]

Hei du, og velkommen til min dagbok!

Hadde aldri trodd jeg kom til å skrive dagbok på et forum. Men så skjedde det noe, og forum ble plutselig et sted å finne informasjon, trøst og støtte

Dagboken vil hovedsakelig være for meg selv, et sted å lufte tanker, følelser og opplevelser. Så slipper kanskje mannen unna det verste. Håper også at min dagbok kanskje kan være til hjelp for andre, og at andre kan dele sine erfaringer og opplevelser med meg

Kort om meg og veien hit jeg er i dag. Jeg er 32 år, er gift med en utrolig fin og støttende mann. Sommeren 2019 ønsket vi vårt første barn velkommen. Etter månedsvis med korona, restriksjoner, planlegging av bryllup, og utsettelse av bryllup mange ganger, fikk vi endelig til drømmebryllupet høsten 2021. Og så var tiden inne for familieforøkelse og et søsken til mini.

Sønnen min satt på første forsøk, bare 2 måneden etter jeg tok ut spiralen min. Flaks tenkte jeg da. Var forberedt på at vi kanskje ikke hadde like mye flaks når vi skulle prøve på nr.2, regnet med det kunne ta noen måneder. Men nei, den satt på første forsøk igjen, og jeg ble gravid med positiv test 8 februar 2022. Sykt flaks tenkte jeg igjen, vi var heldige. Ukene gikk, og vi begynte å senke skuldrene litt, virket som alt gikk bra, begynte å glede meg og se frem til en oktober baby. Men så, 17 mars 2022 på TUL, fikk vi beskjeden, det var ikke lenger liv. Jeg skulle vært 9+2, men fosteret ble målt til 8+1-8+3 et sted, og hadde en unormal knekk på nakken. Sykehuset bekreftet det samme dagen etter, og jeg ble sendt hjem med piller. 20 mars utførte jeg medisinsk abort hjemme, traskende frem og tilbake i stua mens jeg så på TV, prøvde å ikke tenke for mye på hva som faktisk skjedde i kroppen min. Flaksen var brukt opp.

Både de på sykehuset og legen min sier at dette mest sannsynlig aldri vil skje oss igjen, at det vil gå bra neste gang, at det ikke er noe som tilsier at det er noe galt med oss. Men, man kjenner jo likevel på frykten for hva fremtiden vil bringe.

Selv om hverdagen er en berg og dalbane for tiden, så er det alt for tidlig å gi opp håpet

-----------------------------------------
PP1: Gravid (MA uke 8, abort 20.03.22)
PP2 (20.03.22-29.04.22): Ikke gravid (lang syklus på 41 dager, mistenker at jeg ikke hadde eggløsning denne perioden)
PP3 (30.04.22- 01.06.22): Ikke gravid
PP4 (02.06.22- 01.07.22): Ikke gravid (luteaflase på bare 9 dager)
PP5 (02.07.22 - 03.08.22): Ikke gravid
PP6 (04.08.22 - 02.09.22): Gravid Termin 10 mai 2023
Født 05.05.2023

 

[Hirka89]

PP2 - CD34

Dersom dagen jeg gjennomførte aborten med cytotec regnes som CD1, så er jeg altså på CD34 i dag, selv om dette sikkert ikke kan regnes som en normal syklus.

Etter aborten sluttet jeg å blø ganske raskt. Jeg fikk også raskt negativ graviditetstest. Noe jeg tenkte var veldig bra ettersom mange ofte sliter med lange blødninger og positive tester i flere uker, noe som ofte kan indikere at man har rester. Kanskje jeg var litt heldig likevel tenkte jeg.

Men gud bedre så mye kroppen min har styra de siste ukene. Kort tid etter negativ test fikk jeg det jeg har tenkt var EL. Masse EL-slim og EL-smerter som jeg pleier å ha. Men i tillegg var jeg utrolig øm og vond i livmora. Det var nytt. Etter ca. en uka med dette gikk smertene over og utfloden endret seg, og jeg antok at EL måtte ha vært rundt 7 april. En uke etter startet menssmertene, kraftig smerter som varte i 4 dager, var sikker på at mensen skulle komme hvert sekund. Men så gikk smertene over, ble til stikninger i stedet, samt støl og øm mage. I tillegg fikk jeg fastere og ømmere bryster, mørkere brystvorter, samt tidvis småkvalm og smerter i korsryggen. Dette har nå vart i 1 uke. Dersom EL var rundt 7 april, så ville IKM vært i går. Men alle testene er negative, og mensen har ikke kommet

Jeg har virkelig følt på en hel masse de siste ukene som jeg aldri har følt før, og tenker nå at kroppen min sikkert er i hormonell ubalanse. Jeg kan ikke vite om noe av det jeg føler faktisk stemmer, om jeg faktisk har hatt EL i det hele tatt, eller om mensen kommer snart. Jeg hadde stålkontroll på kroppen min og syklusene mine før MA'en, så det føles utrolig frustrerende nå som jeg føler at jeg ikke kjenner kroppen min lenge, eller kan stole på de signalene den gir.

Jeg bare håper av hele mitt hjerte at mensen virkelig er på vei, og at den dukker opp snart, helst nå Jeg er veldig klar for å starte ny PP med blanke ark

 

[Hirka89]

PP2 - CD37

Så var vi kommet til dag 37 i noe som føles som å være i limbo Siden det er første syklusen etter aborten er det liksom ikke en ordentlig syklus, så jeg føler jeg svever litt rundt i noe jeg ikke helt vet hvordan jeg skal definere.

De siste dagene har jeg spottet litt i det minste. Startet på lørdag, men da var det så vidt jeg lot merke til det. Litt mer i går. Og i dag vil jeg si jeg spotter en del. Ikke nok til at det kommer noe i truseinnlegget, men kommer lyserosa/oransje ved hvert toalettbesøk. Håper virkelig at det er mens som er på vei, og at ikke dette blir en evig lang periode med spotting. Det som er rart er at nå som jeg startet å spotte, så har alle tidligere symptomer som messmerter og ømme bryster blitt borte

Ventetiden føles ulidelig lang når man ikke vet hvor lenge man skal vente. Kjenner tålmodigheten virkelig får seg noen prøver om dagen. Nå vil jeg gjerne få tilbake kroppen min takk, uten hormonell ubalanse. Det kan vel ikke være alt for mye å be om

 

[Trønderen98]

PP2 - CD37
Så var vi kommet til dag 37 i noe som føles som å være i limbo Siden det er første syklusen etter aborten er det liksom ikke en ordentlig syklus, så jeg føler jeg svever litt rundt i noe jeg ikke helt vet hvordan jeg skal definere.

De siste dagene har jeg spottet litt i det minste. Startet på lørdag, men da var det så vidt jeg lot merke til det. Litt mer i går. Og i dag vil jeg si jeg spotter en del. Ikke nok til at det kommer noe i truseinnlegget, men kommer lyserosa/oransje ved hvert toalettbesøk. Håper virkelig at det er mens som er på vei, og at ikke dette blir en evig lang periode med spotting. Det som er rart er at nå som jeg startet å spotte, så har alle tidligere symptomer som messmerter og ømme bryster blitt borte

Ventetiden føles ulidelig lang når man ikke vet hvor lenge man skal vente. Kjenner tålmodigheten virkelig får seg noen prøver om dagen. Nå vil jeg gjerne få tilbake kroppen min takk, uten hormonell ubalanse. Det kan vel ikke være alt for mye å be om

Uff så kjedelig å gå sånn å vente.. min første mens etter siste abort nå begynte også med spotting i 2-3 dager før blødningen kom skikkelig i gang, så jeg krysser fingrene for at det snart er i gang hos deg også!

 

[Hirka89]

Uff så kjedelig å gå sånn å vente.. min første mens etter siste abort nå begynte også med spotting i 2-3 dager før blødningen kom skikkelig i gang, så jeg krysser fingrene for at det snart er i gang hos deg også!

Jaa! En ting er å vente når man vet sånn ca hvor lenge man skal vente, da går det litt lettere synes jeg. Men å ikke vite, er døden Men da håper jeg at spottinga betyr at mensen snart er på plass her også!
Kan ikke ha hatt el når jeg trodde hvert fall selv om jeg hadde symptomer som vanlig. Men kan jo hende kroppen ikke klarte å slippe egget da, og at det derfor slapp senere. Eller at jeg ikke fikk el denne gangen i det hele tatt.

Neste syklus blir det å teste etter el for å være sikker! Så det blir spennende!

 

[Trønderen98]

Jaa! En ting er å vente når man vet sånn ca hvor lenge man skal vente, da går det litt lettere synes jeg. Men å ikke vite, er døden Men da håper jeg at spottinga betyr at mensen snart er på plass her også!
Kan ikke ha hatt el når jeg trodde hvert fall selv om jeg hadde symptomer som vanlig. Men kan jo hende kroppen ikke klarte å slippe egget da, og at det derfor slapp senere. Eller at jeg ikke fikk el denne gangen i det hele tatt.

Neste syklus blir det å teste etter el for å være sikker! Så det blir spennende!

Ja der er jeg helt enig! Man kan bli helt sprø av å gå sånn å vente uten at det skjer noe.. el testing blir spennende ja! Da vet man jo litt mer når TR kommer også

 

[Hirka89]

Ja der er jeg helt enig! Man kan bli helt sprø av å gå sånn å vente uten at det skjer noe.. el testing blir spennende ja! Da vet man jo litt mer når TR kommer også

Uff ja Vanligvis har jeg merket godt når el-uka mi er, og klart å bli gravid 2 ganger bare ut i fra det. Men nå stoler jeg ikke helt på kroppen lenger, så da vil jeg teste for å være sikker Blir uansett spennende å se når el-testen blir positiv, sånn i forhold til symptomene jeg pleier og få.

Hvor er det best å kjøpe tester fra? Vet du om billigtester.no er en ok side?

 

[Trønderen98]

Uff ja Vanligvis har jeg merket godt når el-uka mi er, og klart å bli gravid 2 ganger bare ut i fra det. Men nå stoler jeg ikke helt på kroppen lenger, så da vil jeg teste for å være sikker Blir uansett spennende å se når el-testen blir positiv, sånn i forhold til symptomene jeg pleier og få.

Hvor er det best å kjøpe tester fra? Vet du om billigtester.no er en ok side?

Kan være greit å få dobbeltsjekket da ja! Jeg bestiller babyplan sine fra billige tester og er fornøyd med de. Rfsu er også ok, make sure er bra de får du kjøpt på meny

 

[Hirka89]

Kan være greit å få dobbeltsjekket da ja! Jeg bestiller babyplan sine fra billige tester og er fornøyd med de. Rfsu er også ok, make sure er bra de får du kjøpt på meny

Takk Da får jeg se hva jeg ender opp med å kjøpe.

 

[Hirka89]

PP2 - CD39

Denne eviglange "syklusen" varer og varer. Har de siste dagene spottet litt, og spottingen tok seg litt opp i går. Så da tenkte jeg at "nå må mensen nærme seg!". Men i dag spotter jeg plutselig litt mindre igjen Skjønner virkelig ikke hva som skjer i denne kroppen om dagen.

Begynner å se ut som det jeg frykta er tilfelle, at det ville ta lang tid å komme inn i syklus igjen etter MA'en, og at det vil ta lang tid før vi kan prøve på nytt Kjenner det er vanskelig å holde humøret og motivasjonen oppe om dagen når jeg ikke vet hvor lenge jeg må vente på denne kroppen.

Fikk bestilt inn masse el-tester og g-tester i går kveld, så jeg er klar for ny PP. Om den bare dukker opp snart..

 

[Prøver og håper]

PP2 - CD39

Denne eviglange "syklusen" varer og varer. Har de siste dagene spottet litt, og spottingen tok seg litt opp i går. Så da tenkte jeg at "nå må mensen nærme seg!". Men i dag spotter jeg plutselig litt mindre igjen Skjønner virkelig ikke hva som skjer i denne kroppen om dagen.

Begynner å se ut som det jeg frykta er tilfelle, at det ville ta lang tid å komme inn i syklus igjen etter MA'en, og at det vil ta lang tid før vi kan prøve på nytt Kjenner det er vanskelig å holde humøret og motivasjonen oppe om dagen når jeg ikke vet hvor lenge jeg må vente på denne kroppen.

Fikk bestilt inn masse el-tester og g-tester i går kveld, så jeg er klar for ny PP. Om den bare dukker opp snart..

Hei!

Må bare si at jeg kjenner meg så godt igjen i lange sykluser etter MA. Jeg hadde flere lange sykluser før det normaliserte seg til slutt. Jeg hadde også forhøyet prolaktin-nivå flere måneder etter min MA. Da jeg ble gravid cirka et halvt år etterpå (jeg er 31+2 i dag), oppdaget jeg at jeg gikk med bekkenløsning veldig tidlig. Dette hadde jeg også en mild grad av i månedene mellom MA og den nye graviditeten, skjønte jeg da.

Ganske sprøtt hvordan kroppens hormoner i noen tilfeller (som mitt) trenger lang tid på å stabilisere seg, mens hodet og psyken er mer enn klar for å bli gravid på nytt.

Ønsker deg masse lykke til, og håper og tror at det klaffer fort igjen for dere!

 

[Hirka89]

Hei!

Må bare si at jeg kjenner meg så godt igjen i lange sykluser etter MA. Jeg hadde flere lange sykluser før det normaliserte seg til slutt. Jeg hadde også forhøyet prolaktin-nivå flere måneder etter min MA. Da jeg ble gravid cirka et halvt år etterpå (jeg er 31+2 i dag), oppdaget jeg at jeg gikk med bekkenløsning veldig tidlig. Dette hadde jeg også en mild grad av i månedene mellom MA og den nye graviditeten, skjønte jeg da.

Ganske sprøtt hvordan kroppens hormoner i noen tilfeller (som mitt) trenger lang tid på å stabilisere seg, mens hodet og psyken er mer enn klar for å bli gravid på nytt.

Ønsker deg masse lykke til, og håper og tror at det klaffer fort igjen for dere!

Ja kroppen trenger visst litt tid, og kan jo til en viss grad skjønne det. Men det er så kjedelig å vente nå som jeg ikke helt skjønner hva som skjer i kroppen, eller hvor lenge jeg må vente Tenker at det er ok nok om det tar noen måneder å bli gravid, så lenge jeg prøver i det minste. Nå får jeg jo ikke prøvd en gang før den kroppen her får samla seg litt.

Men godt å høre at du ble gravid igjen relativt kjapt, og at det går bra denne gangen også deilig å høre at flere har opplevd det samme. Så får jeg prøve å smøre meg med tålmodighet, og håpe jeg er der du er om ikke aaaaaalt for lenge

 

[SmåØnsker]

Hei du, og velkommen til min dagbok!

Hadde aldri trodd jeg kom til å skrive dagbok på et forum. Men så skjedde det noe, og forum ble plutselig et sted å finne informasjon, trøst og støtte

Dagboken vil hovedsakelig være for meg selv, et sted å lufte tanker, følelser og opplevelser. Så slipper kanskje mannen unna det verste. Håper også at min dagbok kanskje kan være til hjelp for andre, og at andre kan dele sine erfaringer og opplevelser med meg

Kort om meg og veien hit jeg er i dag. Jeg er 32 år, er gift med en utrolig fin og støttende mann. Sommeren 2019 ønsket vi vårt første barn velkommen. Etter månedsvis med korona, restriksjoner, planlegging av bryllup, og utsettelse av bryllup mange ganger, fikk vi endelig til drømmebryllupet høsten 2021. Og så var tiden inne for familieforøkelse og et søsken til mini.

Sønnen min satt på første forsøk, bare 2 måneden etter jeg tok ut spiralen min. Flaks tenkte jeg da. Var forberedt på at vi kanskje ikke hadde like mye flaks når vi skulle prøve på nr.2, regnet med det kunne ta noen måneder. Men nei, den satt på første forsøk igjen, og jeg ble gravid med positiv test 8 februar 2022. Sykt flaks tenkte jeg igjen, vi var heldige. Ukene gikk, og vi begynte å senke skuldrene litt, virket som alt gikk bra, begynte å glede meg og se frem til en oktober baby. Men så, 17 mars 2022 på TUL, fikk vi beskjeden, det var ikke lenger liv. Jeg skulle vært 9+2, men fosteret ble målt til 8+1-8+3 et sted, og hadde en unormal knekk på nakken. Sykehuset bekreftet det samme dagen etter, og jeg ble sendt hjem med piller. 20 mars utførte jeg medisinsk abort hjemme, traskende frem og tilbake i stua mens jeg så på TV, prøvde å ikke tenke for mye på hva som faktisk skjedde i kroppen min. Flaksen var brukt opp.

Både de på sykehuset og legen min sier at dette mest sannsynlig aldri vil skje oss igjen, at det vil gå bra neste gang, at det ikke er noe som tilsier at det er noe galt med oss. Men, man kjenner jo likevel på frykten for hva fremtiden vil bringe.

Selv om hverdagen er en berg og dalbane for tiden, så er det alt for tidlig å gi opp håpet

-----------------------------------------
PP1: Gravid (MA uke 8, abort 20.03.22)
PP2:

Ville bare ønske deg masse lykke til med prøvingen! Gleder meg til å lese dagboken din videre

 

[Hirka89]

Ville bare ønske deg masse lykke til med prøvingen! Gleder meg til å lese dagboken din videre

Tusen takk Så artig at du vil følge med på dagboken min

 

[Hirka89]

PP2 - CD41

I dag er dag 6 med spotting, og det ser ikke ut til at det tar seg opp eller blir til noe mens med det første
Jeg er nå ganske sikker på at jeg ikke har hatt el denne perioden, men jeg tror absolutt kroppen prøvde på el da jeg hadde de vanlige symptomene jeg pleier å ha. Men at egget ikke slapp. Det er tydelig at kroppen min er i litt ubalanse og trenger litt tid på å komme seg. Jeg bare håper virkelig denne spottingen tyder på at kroppen jobber seg opp til en bortfallsblødning/mens.

Jeg har følt meg ganske nedstemt siste tiden, og det har vært vanskelig å holde humøret og motivasjonen oppe når kroppen ikke spiller helt på lag Jeg har sett at en del her inne skriver seg en liste over positive ting eller noe de ser frem til. Så nå har jeg skrevet en liten liste selv. Vil ikke si at det nødvendigvis er over positive ting, men tja, kan vel kanskje kalle det noen lyspunkter, eller fine nok ting å se frem til, selv om det ikke ble oktober baby likevel:

1. Jeg får mer "alenetid" med sønnen min, og har mulighet til å gi han all min oppmerksomhet en stund til
2. Jeg kan jobbe ut vikariatet mitt (har bare kontrakt ut året).
3. Kanskje jeg får tilbud om mer jobb før jeg blir gravid på nytt
4. Jeg kan dra i bryllupet til venninna mi i november, og dette er et bryllup vi har ventet lenge på grunnet korona (hadde egentlig termin i slutten av oktober)
5. Nå er det snart ordentlig sommer, og da skal jeg ha 4 uker sammenhengende ferie med gutta mine
6. Jeg kan nyte ett glass rødvin på lørdag

Nå er det snart helg, og det blir godt nå skal jeg prøve å være positiv og kose meg med familien min i helgen.

God helg til alle dere

 

[Trønderen98]

PP2 - CD41

I dag er dag 6 med spotting, og det ser ikke ut til at det tar seg opp eller blir til noe mens med det første
Jeg er nå ganske sikker på at jeg ikke har hatt el denne perioden, men jeg tror absolutt kroppen prøvde på el da jeg hadde de vanlige symptomene jeg pleier å ha. Men at egget ikke slapp. Det er tydelig at kroppen min er i litt ubalanse og trenger litt tid på å komme seg. Jeg bare håper virkelig denne spottingen tyder på at kroppen jobber seg opp til en bortfallsblødning/mens.

Jeg har følt meg ganske nedstemt siste tiden, og det har vært vanskelig å holde humøret og motivasjonen oppe når kroppen ikke spiller helt på lag Jeg har sett at en del her inne skriver seg en liste over positive ting eller noe de ser frem til. Så nå har jeg skrevet en liten liste selv. Vil ikke si at det nødvendigvis er over positive ting, men tja, kan vel kanskje kalle det noen lyspunkter, eller fine nok ting å se frem til, selv om det ikke ble oktober baby likevel:

1. Jeg får mer "alenetid" med sønnen min, og har mulighet til å gi han all min oppmerksomhet en stund til
2. Jeg kan jobbe ut vikariatet mitt (har bare kontrakt ut året).
3. Kanskje jeg får tilbud om mer jobb før jeg blir gravid på nytt
4. Jeg kan dra i bryllupet til venninna mi i november, og dette er et bryllup vi har ventet lenge på grunnet korona (hadde egentlig termin i slutten av oktober)
5. Nå er det snart ordentlig sommer, og da skal jeg ha 4 uker sammenhengende ferie med gutta mine
6. Jeg kan nyte ett glass rødvin på lørdag

Nå er det snart helg, og det blir godt nå skal jeg prøve å være positiv og kose meg med familien min i helgen.

God helg til alle dere

Jeg håper sånn kroppen din kommer i gang igjen sånn at du slipper denne ventingen og kan begynne å prøve igjen Jeg tror det er veldig viktig å prøve å finne slike lyspunkter oppe i alt dette som er så slitsomt og altoppslukende, god helg til deg

 

[Hirka89]

Jeg håper sånn kroppen din kommer i gang igjen sånn at du slipper denne ventingen og kan begynne å prøve igjen Jeg tror det er veldig viktig å prøve å finne slike lyspunkter oppe i alt dette som er så slitsomt og altoppslukende, god helg til deg

Takk Ja man kan bli litt opphengt i drømmen om baby og prøvinga, og da er det litt viktig å ta et steg tilbake og prøve å leve litt her og nå også selv om det ikke alltid er like lett.

 

[Hirka89]

PP3 - CD1

I dag våknet jeg opp til noe helt fantastisk! Tanta bestemte seg til slutt for å dukke opp, og jeg er endelig i gang med ny PP
Ble brått i bedre humør enn jeg har vært på lenge! Er spent på hvordan denne syklusen blir, om den fortsatt er påvirket av MA'en, eller om kroppen endelig er tilbake til det normale. Håper på det siste!
Men akkurat nå er jeg bare veldig glad for at TR endelig kom!

Fortsatt god helg

 

[Janmomjanbaby21]

Så dagboken din nå! Ser vi har litt lik historikk i forhold til nr 1 og 2 Her satt guttungen på første «bom» Krysser fingrene for at tanta forløper som normalt nå!

 

[Hirka89]

Så dagboken din nå! Ser vi har litt lik historikk i forhold til nr 1 og 2 Her satt guttungen på første «bom» Krysser fingrene for at tanta forløper som normalt nå!

Ja vi får håpe Mai blir måneden vår Selv om jeg innerst inne ikke tror det vil klaffe så fort for min del. Vet ikke helt hvorfor. Men føler jeg bare har uflaks så langt i 2022 (skjedd forskjellig ting som tyder på det) Så egentlig fortjener jeg litt flaks snart