Drømmen om jenta❤️

D

Drømmer

Første møte med forumet
Jeg er mor til 2 fantastiske gutter, og er no 14 uker på vei med ny baby.
Jeg har en sterk følelse på at dette og er gutt, svangerskapene er nesten helt like, og har veldig gutte følelse.

Jeg føler meg ond som tenker at jeg vil ha jente denne gangen, men jeg har helt siden jeg var liten drømt om den dagen jeg skulle få en datter, hvorfor vet jeg ikke, jeg er ikke glad i rosa og dukker osv, men har alltid sett for meg en datter, har hatt navnet klart i maaange år...

Jeg er selv en jente som "aldri" får det som jeg vil, uansett hva jeg skal må jeg kjempe eller gjennom mange hinder, jeg føler jeg høres helt teit ut...
Om det er enda en gutt i magen min vil jeg elske han like mye som de 2 andre gutta mine❤️
Det jeg er mest redd for er å virke "skuffa" etter OUL, jeg prøver og forbedre og fortelle meg selv at det er gutt, men samtidig kommer det en stemme i hodet som sier "tenk om det er jente da"
Alle rundt maser på at no må vel jenta komme, noen jeg synes er veldig sårende..(selv om det er det jeg og håper på)

Vet det har vært flere i mine sko her før, noen råd??

Og ja, jeg vet, jeg er jo super heldig.. Mamma til 3, det er ikke alle som er så heldige❤️
 
Bare godta at følelser ikke kan styres. Er det en gutt er det fint lite å gjøre med det;)
 
Er litt i samme sko som deg ;) Det er ikke lett med de følelsene... Etter oul med nr to gikk jeg igjennom en slags liten sorgprosess over jenta jeg ikke fikk. Er gravid med nr tre og er veldig innstilt på at dette er gutt også, og har på et vis klart å forsone meg med det. Vi har prøvd så lenge på nr tre, så da spilte det plutselig ikke så stor rolle lenger hva slags kjønn. Har ingen gode råd, men... Tvi tvi!
 
Jeg synes det er fint å lese at det ikke bare er meg som har en drøm om å få en jente en gang, men ville aldri byttet gutten min ut med noen jenter som jeg har fått
 
Slik du føler det nå tenkte jeg veldig på da jeg var gravid med vesla. Var redd for å bli skuffa, fordi jeg ønsket meg en jente så veldig, ikke fordi jeg ikke ønsket meg en gutt. Hos meg løste det seg fint siden jeg da fikk en fantastisk jente, og nå er det like spennende uansett hva jeg skulle komme til å få fremover.

Bare vær obs på følelsene, vær ærlig med deg selv, og tillat deg å jobbe med følelsene. :)
 
Jeg forstår veldig godt at du ønsker deg ei jente, og det er lov :) Det er bra at du prøver å innstille deg på gutt også, for det er jo tross alt 50/50 sjanse uansett :) Og som du sier så vil du selvfølgelig bli like glad i babyen uansett kjønnet, men er jo lov å ønske fordet :) Og skuffelsen legger seg nok en liten stund etter oul om det viser seg å være gutt :)
 
Hadde samme følelsen selv. Var redd for å bli skuffa om oul viste gutt. Så derfor valgte eg å ikkje vite kjønn før fødselen. For eg visste at da kom eg til å være gla uansett. :-)
 
Det du føler er helt normalt, og det må være lov til å kunne kjenne på følelsene sine. Barnet er jo like ønsket uansett om det ikke blir en jente, og det syns jeg ikke man skal skjemmes over. Mye bedre å være ærlig om det også get over it dersom det blir enda en gutt. Lykke til :)
 
Dette er helt normale følelser, har selv to gutter fra før, og da vi skulle på ul forrige uke innrømmer jeg glatt at det var et lite håp om en jente der.
Jeg vet jeg vil elske de like høyt uansett kjønn, men jeg ønsker ikke å skamme meg over følelser rundt det å være gravid og å ha tanker rundt en familiekonstellasjon.
Problemet kommer først om følelsene blir så sterke at det føles feil å få "feil" kjønn, da bør man kontakte jordmor eller andre for en prat rundt følelsene man sitter med.

Lykke til ❤
 
Var i akkurat samme båt som deg for tre år siden:)
2 gutter og gravid på nytt... Ønsket meg av hele mitt hjerte ei jente, men hadde guttefølelse..:)
Livredd for å bli skuffet på ul, alle rundt meg "forventet" jente:(
Ul viste nok en gutt...jeg ble kjempe trist....i 30 sekunder;)
Nå ofrer jeg det ikke en tanke! Jeg har 3 fantastiske gutter❤️ kjønn betyr ikke en dritt! Kanskje en klisje men helt sant:D
 
Forstår deg veldig godt. Eg var sikker på at nummer to var jente, det var jo sånn det skulle vera, gutt først, så jente;) Hadde to veldig ulike svangerskap som også var med på å forsterke den følelsen. Tenkte litt i forkant av OUL at "tenk hvis det er ein gut", men var liksom overbevist.
På OUL såg eg sjølv at det var gut, før dei sa noko, og det enda med at tårene trilla. Dei trudde nok at det var lykketårer, men det var det ikkje:(
Hadde "rosasorg" i lang tid, men har to perfekte gutar.
Drømmen om jenta vil nok alltid vera der, men den bleiknar med åra:)
 
Velkommen til forumet vårt Drømmer!

Jeg tenker at du ikke bør bry deg så mye om hva folk rundt sier. Det er så dumt og ødeleggende å si slike ting.
Og jeg forstår følelsene dine, men de kan man jo ikke styre. :)
 
Tusen takk for mange fine svar:Heartred

Er enda noen uker igjen til OUL så må nok vente litt før jeg får vite ka som ligger i magen, det viktigste er jo selvsagt at det er friskt..
Og så må jeg bare prøve å jobbe med å forsone meg med at jeg ikke får en datter:crybaby2

Og håpe på at alle rundt og "godtar" det så jeg slipper å høre "gnål" fra andre hele tiden og:grumpy:
 
Kjenner meg litt igjen i historien din jeg også :) Har to gutter og da tredje var på vei ønsket jeg sterkt en jente, men var rimelig overbevist om at det også var gutt. Sa ikke til noen hva jeg følte, da jeg følte det var galt av meg å ønske det ene kjønn over det andre... Nå ble tredje her jente ;) og jeg var overlykkelig etter OUL, men hadde garantert ikke elsket barnet mitt mindre om det viste seg å være gutt nr 3 ❤️

Lykke til! Og husk; følelser kan ikke styres, du er helt normal :)
 
Jeg er motsatt. Alltid sett for meg at jeg skal få gutter. Men her er jente nr. 3 i magen på overtid. Så vi venter jente nr. 3. Det er mange som kommer med kommentarer om at gutten sikkert kommer nå. Jeg svarer jeg ikke vet kjønnet jeg.

Også tar vi det som kommer. Men jeg er ikke lei meg eller noe slik som det virker som du kanskje er. Jeg har infunnet meg med at det er slik det blir. Men hadde vært veldig gøy med en gutt da ;) Men ei jente er også velkommen. :D
 
Tja. Vi har også to fantastiske gutter, og venter barn nr 3. Jeg var veldig innstilt på en ny gutt (har aldri ønsket meg jente). På oul så vi ganske raskt at det var ei jente. Kan ikke si jeg ble lei meg på noen måte, men jeg brukte noen dager på å omstille meg....

Vi har to vennepar som begge har to funksjonshemmede barn (hvor av to veldig alvorlig), vi ser på en annen måte hvordan hverdagen deres er, og det setter ting i perspektiv.
 
Mrs. Lynch skrev:
Du har lov til å drømme. Så lenge barnet blir like høyt elsket uansett.
Klikk for å utvide …

Signerer denne!! :)

Men, jeg satt mef AKKURAT de samme tankene som deg da jeg ble gravid. Å tenkte så stygt som at om det ble gutt så ville jeg ikke ha han! :O
Men, altså tankene roet seg veldig fort.
Å på OUL var jeg veldig klar for å få høre at det ble en gutt. Men, de sier at det blir ei jente da, men jeg stoler ikke heelt på det før hun er her altså.... :p
Men, ja jeg grein på oul når hun sa det ble jente. Av glede! :)
 
Har en tilståelse jeg også - Jeg har to jenter fra før av, og ble gravdi med nr tre- Og alt var liksom sånn at jeg nesten forventet ei jente da, og prøvde å se for meg masse rosa igjen.. Men alt sa jo at jeg ventet en gutt, magefølelsen, ja - absolutt alt- jeg kalte lille i mangen for han hele tiden, men prøvde å si tulla og vesla osv, men det ble litt feil - På fosterdiagnostikken i uke 15, på riksen ble jeg litt nysskjerrig etter grundige undersøkelsr var gjort og alt var på stell - Før jeg spurte om han visste hva som gjemte seg inne i magen - Han viste meg masse greier jeg ikke helt skjønte, men forsto jo med en gang når han pekte på en prikk eller to - at dette blei en gutt. Jeg strevde kjempe lenge, inne i meg, gikk i en depresjon faktisk som var tung. Hadde ikke morsfølelse, men satte på meg smilet for alle sin skyld.. Latet som alt var ok, når jeg var litt skuffet. Og den depresjonen var helt for jævelig for å si det sånn. Men etterhvert som jeg vente meg tanken sånn på slutten av svangerskapet, så følte jeg meg takknemlig for å få en gutt, spennende.. Og når han ble født så kunne jeg ikke vært mer lykkelig og elsker sønnen min overalt, og er så takknemlig for at jeg fikk tilsendt en gutt. Han har gjort livet mitt veldig innholdsrikt. Og må innrømme jeg går i glemmeboka, og kaller han faktisk trulte og tullemor innimellom.. :P Gammel vane.. :P
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp