13 dpo. Helt negativ test.
Jeg har nok innerst inne holdt på håpet helt til nå. For dette er første gangen jeg gråter.
Jeg klarer ikke helt se for meg at det som må klaffe, noen gang skal klaffe. Og tiden går og eggene blir dårligere.
I tillegg har datteren min som fyller 2 om 1,5 mnd begynt å si at hun «tegner søster» når hun tegner. Vi har selvsagt ikke snakket om at vi forsøker å lage et søsken rundt henne, så jeg skjønner ikke helt hvor det kommer fra, men det skjærer i hjerterota når hun sier det, og jeg vet innerst inne at jeg trolig ikke får gitt henne en bror eller søster.
Også sitter man med følelsen av at kroppen kanskje ikke var klar for innsett så fort etter en SA. Burde det heller vært totalfrys. Mye grubling. I dag er en vanskelig dag.Veldig glad jeg er sykmeldt og kan bruke formiddagen på å prosessere, så jeg er klar til å være påskrudd mamma etter barnehagen 
